Fjøsnissens verden

Siden dette stedet hadde stengt Kristihimmelfartsdag når det var spådd så mye regn, ble turen gjennomført på søndag. Jeg hadde ikke høye forventinger, og de få jeg hadde ble ikke innfridd de heller. 

Buggegården ble til med en kreativ vri på livet på landet. Her kan barna hilse på dyrene, utforske små aktiviteter og leke fritt i trygge omgivelser. Gården har også en lang historie. I 1886 drev tippoldefar Nils Hansen hjulmakerverksted her, der folk fikk laget og reparert hjul til hestekjerrer. Da traktoren kom til landet, forsvant behovet for hjulmakere, og verkstedet ble lagt ned i 1955.

Det er mye gøyal lek som må utforskes på en ekte og gammel bondegård. Det er laget ulike leker, løyper og aktiviteter rundt på hele området. Fjøsnissen er en artig kar som holder til på gården - hele året! Han har laget flere rebusløyper for barna. Premier får barna i kiosken. Selv ligger han og sover - du hører han nok, han snorker ganske høyt! Her har vi også hester, lamaer, lam, geiter, minigriser, kyllinger, høner, kalkuner, påfugler og ender.

Miniatyrhesten er en svært liten hesterase. Den blir vanligvis ikke høyere enn ca. 80–90 cm i mankehøyde. Selv om den er liten, har den samme kroppsform og egenskaper som en vanlig hest. Miniatyrhester er kjent for å være rolige, vennlige og nysgjerrige dyr.

Det var to emuer er nysgjerrige fugler og liker å følge med på hva som skjer. Emu er en stor fugl som opprinnelig kommer fra Australia. Den er verdens nest største fugl etter strutsen og kan bli rundt 1,5–1,9 meter høy. Emuen har lange, sterke bein og myke, brungrå fjær.

Lamaer er sosiale dyr og vil gjerne komme bort og snuse og hilse på besøkende. På gården kan du komme tett på og hilse på dette litt spesielle og sjarmerende dyret. Lamaen er et rolig og nysgjerrig dyr som opprinnelig kommer fra fjellområdene i Sør-Amerika. I fjøset på gården bor det flere kaniner.

Påfuglen er en av verdens mest fargerike fugler og er lett å kjenne igjen på den store, vakre halen. Påfugler kommer opprinnelig fra Asia. De kan også lage høye lyder, som høye skrik. Du hører de garantert på god avstand

Kalkunene hører du også godt. Hannene er kjent for den morsomme lyden de lager – “gobble, gobble”. De står sammen med påfuglene, gjett om det innimellom blir et realt orkester. Kalkunen har kraftig kropp og den karakteristiske kalkunhalsen, som kan skifte farge og størrelse.

Minigrisen er en liten gris som er kjent for å være både smart og nysgjerrig. Den er egentlig ikke en egen art, men en mindre type tamgris som er avlet frem for å være mindre enn vanlige griser. Minigriser har en god luktesans og liker å bruke snuten til å lete etter mat i bakken.

Hver vår kommer det også kopplam til gården. Det er lam som ikke får nok melk fra moren sin, eller som av ulike grunner ikke kan være hos henne. Disse får melk på flaske til de blir store nok til å spise høy og kraftfôr selv.

Geiter er nysgjerrige og aktive, og de beveger seg lett på tå når de utforsker området. De liker å klatre, hoppe og følge med på det som skjer rundt dem. Geitene er virkelig glad i kos og gir deg gjerne et lite kyss på kinnet om de får mulighet.

Vel konklusjonen på dette besøket ble at det nok hørtes aldeles bedre ut på nettet, enn når vi dukket opp der. Mye som er bedre å ta en tur innom når du er på de kanter. Spar pengene dine og finn på noe annet. Dette var stusselige greier.

Det er også stusselig å se på bildene herfra, jeg må helt klart kjøpe meg ny linse til det gode kamera. Men når jeg prøvde å søke på nettet så virket det som om Nikon var på vei ut av markedet. Jeg har et kamera på et par år bare, men det hjelper ikke når jeg ikke får kjøpt meg ny allvennlig linse til det. Sigma har bare linser som er kompatible med canon kameraer virker det som. Da hjelper det ikke meg noe. Disse bildene fra reserve kameraet ble ikke bra i det heletatt.

Marinemuseet på Karljohansvern

På idylliske Karljohansvern finner du Marinemuseet, et av verdens eldste marinemuseer.Her kan man utforske marinens og sjøforsvarets historie fra Kalmarunionens oppløsning og helt frem til dagens Forsvarets spesialkommando. 

Museet byr på unike utstillinger, blant annet gamleavdelingen som holder til i det originale utstillingsrommet fra 1864.

Jeg har egentlig ikke tenkt på marinen som krig, men som på et liv på sjøen. Men marinemuseet var det krigene som sto i fokus. 

Fra kanoner til moderne krigføring.

Alt kunne tittes på og endel kunne plukkes på.

Det var til og med satt fram stoler som kunne flyttes på så små jenter kunne se ordentlig hva som var stilt ut. Her var det en oversikt over festningen i Fredrikstad som vi var ved i fjor på vei til Halden.

Veldig mye som var gammelt

Det var veldig mange modeller av gamle seilskip. Både med og uten kanoner.

Barske karer sto det tett i tett med. Her er Peter Tordenskiold i helfigur, han var en norsk marineoffiser under den store nordiske krigen (1700–1721), kjent for en rekke bragder i sjøslag mot Sverige. Hans opprinnelige navn var Peter Wessel, men han fikk navnet Tordenskiold da han ble slått til ridder i en alder av 25 år. I 1718 ble han utnevnt til admiral. Hans tapperhet kostet ham til slutt livet, da han falt i en duell med en baltisk offiser kort tid etter krigen.

Skipsstørrelsen varierte en del. Hadde jeg hatt tålmodighet så hadde jeg bygget modellskip.

Det er morsomt å ha med seg Sofie på ting, for hun virker interessert i det meste som man forklarer henne.

Gallionsfigurer var det også mange av der.

Jeg synes det er mer fasinerende med ting som har vært enn med det som kan skje i framtiden. 

Vi bør alle sette litt mer pris på friheten vår, der er ikke mer enn 121 år siden Norge ikke var et fritt land, men lå under Sverige. Fra 1940-1945 var vi under Tysk okkupasjon, det er vel heller ikke noe vi vil oppleve igjen...

Full fart babord

Vi skulle alle hatt et stort hus hvor vi kunne begynt å samle på noe.

Litt rart at vikingbåtene ikke var utstyrt med en eneste kanon. Men de kom vel stillferdig i "fred" og angrep med sverd og øks isteden.

Tenk om vi kunne fått et liv nummer to utdelt, hvor vi kunne tatt avgjørelser basert på erfaringene fra vårt første liv.

Tante og Sofie skyter ned bombefly som var under 2. verdenskrig.

Hadde det blitt noen "gutta på skauen" om det hadde blitt krig nå?

Det var mange som ofret livet sitt for at andre skulle få frihet

Dette er det mange av dagens unge som ikke skjønner

Det var et hardt liv for de som vokste opp i gamledager

Små barske karer. 

På Kjeller flyplass kan du fly med slikt fly.

Ser du skipsklokkene i taket? Klart jeg og Sofie måtte sjekke om de virket. Det gjorde de! Patran lot som hun ikke kjente oss da.

Nå brukes det mye av ubemannede ting under vann

Før ble alt utført av dykkere

Vi satt og spiste vaffel da Kenneth og Ingrid ringte for å fortelle at dagens opprinnelige mål slett ikke var åpent som jeg hadde trodd. Da var det bare å søke rundt på googel for å finne et alternativ innen rimelig avstand som var åpent og kunne være litt interessant for Sofie også, ikke bare oss.

Neste helg ble ny dato for opprinnelig utflukt.

Uteområdet på Marinemuseet

 

Sofie hadde overnattet hos meg etter at jeg hadde hentet henne i barnehagen på onsdag. Siden det var fridag på torsdag og vi hadde lagt planer med Patran, så var ønske om å ligge over hos bestemor stort. Snøtt to timer kjøring til Horten, men vi var på plass hos Patran ved ti tiden om formiddagen. Når man gleder seg stort så har man vansker med å sove lenge. Jeg trengte ikke å starte dagen ved 7 tiden, men det var Sofie helt klar på.  Vi kunne kose oss hos tante.

Jeg og Bella hadde vært her for 6 år siden. Jeg husket ikke mye fra den runden fant jeg ut, når jeg sjekket bloggen. Godt en holder på med denne bloggingen, så en har en viss oversikt over hvor man har vært når. 

Vi skulle egentlig ikke hit, men vi fant ut at vi kunne kikke litt her til vi skulle møte Kenneth og Ingrid dit vi egentlig skulle. Siden det stedet ikke åpnet før klokka 12, og vi var i overkant et par timer tidlig ute. Ja da sitter man ikke på rumpa og titter med små jenter.

Her tuslet vi rundt ute for å se på området, til de låste opp U-båten og museumsdørene. Det var spådd skikkelig grisevær, men det kom ikke så mye regn som det Hr Yr ville. Og godt var det. Men det var absolutt behov for regnklær.

Karljohansvern, et levende kulturområde med en rik historie. Her kan man vandre gjennom historiske omgivelser der Marinen bygget både samfunn og framtid. Karljohansvern var i sin tid Norges viktigste marinebase, og et sentrum for teknologisk utvikling innen skipsbygging, dampmaskiner, ubåter og fly. I dag er området et blomstrende kulturmiljø med museum, kunst, industri og rekreasjon, åpent for alle og rikt på opplevelser.

Helt siden 1864 har Marinemuseet på Karljohansvern i Horten formidlet Norges sjømilitære historie. Opplev et av verdens eldste marinemuseer med storslåtte skip og fortellinger om livet til sjøs.

Tror det var ei som var kjempefornøyd med dagen som turist i Horten.

Skipper på egen ubåt er det ikke mange som har vært.

Det er ikke småtterier som brukes for å lade disse kanonene.

Ingen liten propell.

Her hadde det ikke skjedd noe på de snaue seks årene som hadde gått siden sist vi var her.

Båten flyter i det minste ennå

Det var endel tjeld der som jaktet på mark i bakken.

Krigsskipet var heller ikke åpent, så vi var nok der litt utenfor sesong denne gangen også.

Det morsomste med regnvær er å kunne løpe i sølepyttene.

Her lages det måkeunger på harde livet. Sofie fortalte den at å være slem og sitte oppå noen var ikke innafor i det heletatt.

Når det nærmet seg åpningstid gikk vi i bilen og tok av støvler og regntøy. Sofie trengte ikke gå med det inne. Første stopp ble ubåten som lå på plassen mellom byggene.

Med en besetning på 18-20 som var ombord samtidig, var liten plass til forflytning egentlig. Trangt nok med oss tre syntes jeg.

KNM «Utstein» (S302) er en norsk undervannsbåt av Kobben-klassen, sjøsatt i 1965 og i tjeneste til 1990. Den spilte en viktig rolle under den kalde krigen som en del av invasjonsforsvaret. I dag er ubåten et museumsskip ved Marinemuseet på Karljohansvern i Horten,

Liten plass til å endre mening i søvne. Her var det ikke breie brisken å ligge på. Vanlig område for ubåter av denne størrelsen var Barentshavet og hadde en varighet på rundt 3 uker om gangen.

Bør hvite hva hver enkelt kanpp og bryter er til her før en trykker. Jo lenger framover i båten vi kom jo trangere ble det.

Den hadde et fungerende periskop, så vi kunne titte rundt på museumsområdet. Sofie fikk også prøve å kikke.

Det må ha vært en fasinerende arbeidsplass for de med nerver av stål, i en krigssituasjon.

Sofie er en nysgjerrig lita jente som synes det meste er gøy.

I tuppen der den var som smalest var det ikke plass til skoene på tvers engang, og jeg har ikke så fryktelig store sko.

Først inn var sist ut. Var ikke noe vits i å diskutere rekkefølgen.

Ikke sikkert det var bacon til frokost her.

Vel ute av ubåten så gikk vi inn på selve museet. Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten i Vestfold. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, da det fortsatte som et sivilt verft under navnet Horten Verft A/S fram til det gikk konkurs i 1987.