Når jeg møtte bonden på butikken før helga, ble jeg tipset om at det kom saueklippere til fjøset på søndag. Så da var det bare å ta en tur i fjøset når vi hadde kjørt Sofie hjem på formiddagen. Hun ville nemlig ikke i fjøset for å se på sauer som skulle bli klippet.
Saueklipping kan jeg ikke mye om, så da ble det litt googling. Jeg er stort sett nysgjerrig på ting jeg ikke vet så mye om. Om man sjekker opp det man ikke veit når ting kommer opp. Ja da har man muligheten til å lære noe man ikke visste at man egentlig lurte på opprinnelig.
Saueklippere i Norge tjener typisk rundt 40 kroner per sau, og med effektivt arbeid kan årsinntekten komme opp mot 500 000 kroner for en aktiv klipper, ifølge Bondevennen. Jobben er fysisk krevende og sesongbasert (vår/høst), der dyktige klippere kan håndtere 15–20 sauer i timen.
Saueklipping skjer vanligvis to ganger i året: om høsten etter innsett og om våren før lamminga starter. Hovedklippen foregår ofte 7-8 uker før forventet lamming, mens høstklippen gjøres i forbindelse med sanking for å sikre ren ull. Det er viktig at ulla er tørr og at sauen har god helse ved klipping.
Saueklipping tar vanligvis fra 1 til 3 minutter per sau for en erfaren klipper, avhengig av sauens størrelse, ullmengde og håndtering. Profesjonelle klippere kan klippe over 200-300 sauer på en dag, mens verdensrekorden er over 600 sauer på åtte timer. For en bonde som klipper selv, går det betydelig langsommere. Det er detaljerte regler for konkurranse klipping,
Både NSG og ullmottaksstasjonene (Nortura/Norilia eller Fatland Ull Hud og Skinn) er opptatt av at innsamling/-transport og klassifisering av ull skjer på en mest mulig rasjonell måte. Fokus på en rasjonell ullhåndtering vil sikre et lavt kostnadsnivå og best mulig oppgjørspris til produsent.
Vi sto der en tre fire sauer, før vi dro igjen. Det er jo litt begrenset hvor interessant det er å se på 100 stykker. Men absolutt interessant å se dem i aksjon selv og ikke bare på film på tv eller nettet.
Ulla ble samlet sammen og puttet i papirsekker, slik at de kan leveres inn og få betalt for.
Per 5. januar 2026 økte Norilia prisen på førsteklasses hvit helårsull (A1) med 2 til 4 kroner. Denne økningen kommer etter forventninger om økte inntekter fra salg av ull og god etterspørsel etter kvalitetsull.
Kvalifisering og sortering av saueull ved levering i Norge følger en fastsatt norsk ullstandard som administreres av Norilia (Nortura) og Fatland. Ulla blir klassifisert basert på renhet, farge, finhet (diameter) og lengde for å sikre at den kan brukes i tekstilindustrien.
Siste finpussen før søya blir sluppet inn i bingen for de som er ferdigklippet.
Da står nestemann klar for å bli klippet.
Det ble en liten snartur innom kuene også, men Patran hadde ikke så lang tid til rådighet. Hum skulle hjem, for å dra på kino. Da gadd liksom ikke jeg å dra tilbake igjen,
