Gyrihaugen

.

Dagen startet med litt morgentåke, men yr hadde forespeilet knallsol på formiddagen så da var det bare å lempe Mounty og Ronja i bilen og legge i vei mot dagens mål: Gyrihaugen. 

Cachene langs stien ble raskt plukket både på gode koordinater og hint. Totalt ble dagens fangst hele seks smilefjes på kartet.

Når en skal leite etter en boks i den steinura der, da er det greiest å ikke ha med to ivrige medhjelpere. De ble pent bundet og måtte sitte å se på at jeg prøvde å finne cachen. Det gikk overraskende greit og en tørr fin logg kunne signeres. 

Ved Skardstjern har jeg ikke vært tidligere. 

Der var det veldig idyllisk og tipper de som har den hytta koser seg når de er der. 

En liten kikk på kartet så fant jeg ut at jeg kunne bare fortsette veien og ta av stien ved skogkanten for å komme til Migartjern. Det var jo en mye bedre og flatere vei å gå på enn den vanlige klatrestien som jeg vanligvis tar når jeg er på disse kanter. Alltid optimist og som cacher så har en alltid trua! 

Joda jeg så godt de omtalte steinene i tidligere logger når jeg startet leitingen etter cachen på Migartjern. Jeg fant ut at det så riktig lurt ut å benytte seg av "naturens egen bro" ut til øya. 

Jeg valgte å beholde skoene på da jeg regnet med at det var best å bevege seg med sko rundt på øya. Litt erfaring har en med steiner og vann, så jeg dro buksa godt over knærne og la i vei utover. For å si det sånn, det så adskillig enklere ut enn det var. 

Og for å gjøre en lang historie kort, så holdt det ikke å ha buksa over knærne! Wups sa det bare og jeg satt på rumpa med vann til øra omtrent. Hånda med GPS'n for til værs, for jeg var slett ikke sikker på om den tålte en dukkert. Planen var jo å gå til Gyrihaugen etterpå, så da var det jo litt greit at den virket. Direkte kaldt vann var det ikke, men noen svømmetur droppet jeg. 

Cachen ble funnet og logget og jeg hadde fått et smilefjes til på kartet. Jeg droppet steinene på turen tilbake, og jeg fant ut at jeg kunne vasset ut til øya med å gå på bunnen og buksa over knærne. 

Planen om Gyrihaugen ble fullført, men noe langt stopp på toppen ble det ikke. På veien opp ble jeg riktig så varm i kroppen, for der er det mer eller mindre klatring for å komme seg til topps. 

På veien opp mot toppen så vi en ugle. Akkurat hva slags ugle dette er er jeg litt usikker på. Men den hadde skarpe tegninger i fjeset. Det kan tyde på at det er en haukugle.

Den hadde det ikke travelt med å komme seg videre, men satt og kikket på meg fra tretoppen sin.

Fra toppen er det en utrolig utsikt 360° rundt, men i dag var det forholdsvis grått i retning av Tryvann, så det ble med bilder utover Hole og Ringerike.

Migartjern og Tyrifjorden

På toppen fant vi cachen greit, så var det bare å begi seg nedover igjen.

Skyene begynte å samle seg i horisonten, det var jo ikke spådd knallvær hele dagen.

Ned fra Gyrihaugen og til Migartjern fikk hundene gå løse, nytter ikke å komme helskinnet ned denne lange bratte skråningen med to hunder i bånd. Godt de er lydige, så det ikke er noe problemer.

Mange bløte partier,men det er jo ikke så farlig når en allerede er våt opp under ørene.

Siste stopp ble Mørkgonga og dagens sjette cache signert.

Til tross for knallsol så ble jeg rimelig kald før jeg var nede ved bilen igjen ved ferista i Åsa.

Tur til Gyrihaugen

Mørkgonga betraktes av mange som en av Nordmarkas mest særegne steder. Området består av et stort gjel ( kløft) med loddrette fjellvegger på begge sider. Den siste biten opp til toppen er det så smalt at en føler at fjellet lukker seg over vandrerens hode. For dette partiet er det lagt ut en stålwire som du kan holde deg i.

Fra parkeringen og opp til gjelet er det bare ca 1,5 km å gå men det stiger nesten 500 høydemeter på denne strekningen. Når en når toppen kan en nyte utsikten over Hole og Ringerike og påberope seg en heroisk berømmelse over å ha kommet opp. Fra toppen er det kun noen hundre meter igjen å gå til Migartjern hvor det er fine rasteplasser og flotte muligheter til å bade. Fra tjernet er det kun noen hundre meter igjen til å gå til Gyrihaugen som en av Nordmarkas høyeste punkt. (682moh). Knapt finnes det bedre utkikkspunkt over Tyrifjorden, Ringerike og Østlandet enn Gyrihaugen.

Sagnet forteller at den sagnomsuste Gygra stod på Gyrihaugen og kastet kampestein mot Stein gård.

En gyger er søster til trollet (jotunkvinne) som er et frastøtende vesen med hals og lang nese.

Historien om Gygra:

I riktig eldre tid stod gygrene for det vonde. Derfor var det naturlig at Helgenkongen Olav måtte kjempe mot trollene når han skulle kristne landet. En gang kom han til gården Stein og ville bygge kirke der. En gygr sa at før Olav hadde bygd kirken, skulle hun ha lagt en steinbro over fjorden. Olav svarte da at dersom gygra virkelig greide det, skulle han love ikke å bygge kirken.

Men før gygra var halvferdig, hørte hun klokkeklang fra Stein gård, og se der stod kirken ferdig. Hun ble vill av raseri, fòr opp på den største toppen på Krokskogen, senere kalt Gyrihaugen, og kastet store stein mot kirken. Men hun klarte ikke å treffe. Da ble hun så rasende at hun rev av seg lårbeinet og kastet det mot kirken. Lårbeinet havnet i en myr bak kirken og der ligger det og stinker den dag i dag.

Hvorfor gjelet ved Mørkgånga ser ut som det gjør:

For 200 millioner år siden kokte og sydet vulkansk rombeporfyr for hele dette området (Krogskogplatået). I forbindelse med at lavaen kjølnet ble det dannet store sprekker. Sprekkene ble fylt med smeltemasse kalt (diabas). Denne bergarten var lett forvitrende og derfor denne kløften

Biologi:

Ved Mørkgonga finner du velutviklet edelløvskog og interessant klippevegetasjon, sjeldne og plantegeografisk interessante arter og et betydelig innskal av barlind.

Naturreservat:

Mørkgånga er en del av et naturreservat som dekker et areal på 1539 dekar. Reservatet ligger både i Hole og Ringerike kommune.

På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etter hvert har det kommet til flere militære installasjoner.

Gyrihaugen, som er godt synlig fra store deler av Ringerike og Hole, er en av de høyeste toppene på Krokskogen. Fra selve toppen er det vid utsikt fra hvor man kan se blant annet Oslofjorden, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell.



Opp fra Steinsfjordens østside går det en blåmerket sti til toppen via Mørkgonga. Selve Mørkgonga er et trangt og mørkt gjel med stupbratte vegger. Inne i selve renna er det en stålvaier til å holde seg i, da det flere steder er noen bratte opptak.

Endelig var vi oppe på Mørkgonga, men det ble bare en liten pause i og med at jeg hadde tenkt meg helt opp på Gyrihaugen denne gangen.

Det var ikke det store fotoværet, men bra temperatur å gå i, siden det meste av turen har bra stigning hele tiden.

God utsikt er det ikke noe å protestere på.

Til tross for lite tilgang på vann på turen oppover var ikke hundene særlig interessert i å drikke når vi kom til Migartjern.

Gyrihaugen

Forsvarets lille campinghytte

Migartjern

Siste hundre meterne før vi var på toppen var rimelig bratte.

Like bratt som selve Mørkgonga

Siden jeg ikke hadde møtt en sjel siden jeg forlot parkeringsplassen, så slapp jeg hundene. I slikt terreng fungerer det dårlig med tre hunder i bånd.

Vi hadde størst sjanse til å klare oss på egenhånd om noen skulle miste fotfestet eller snuble. Ja, hunder kan snuble de også.

Endelig på toppen. God og svett på ryggen og til tider høy puls. En time og tre kvarter etter at vi gikk fra parkeringen, kvart over ni onsdag morgen.

* *

Forsvarets bunker

Som du ser av videoen over så blås det ganske friskt på toppen på onsdag.

Hundene var ikke merkbart slitne påtoppen, men jeg kjente at det var godt å sette seg noen minutter før vi startet nedstigningen.

Det var en fasinerende himmel, men regn fikk vi ikke,

Tryvannstårnet er et 118 meter høyt landemerke som kan sees fra mange steder i Oslo-området. 

Tårnet slik vi kjenner det i dag, er det fjerde i rekken av tårn på toppen av Tryvannshøgda. Det første ble bygget i 1886 da Thomas Heftye skjenket tårn og grunn til Christiania kommune. Dette fjerde tårnet sto ferdig i 1962 og eies av Telenor og inneholder radio- og TV-stasjon, meteorologisk observasjonspost m.m. 60 meter over bakken er det et utsiktsgalleri som tidligere var åpent for besøkende. På grunn av at kravene til brannsikker rømningsvei (siden 2007) ikke er oppfylt, er tårnet nå stengt. Rundskue over Oslo, Marka og fjorden. I vest ser man i klarvær til Blefjell, Gaustatoppen og Norefjell, i øst helt over til Sverige, i nord til Mjøsa, mens Moss er synlig i sydlig retning.

Midt i bildet er Vik sentrum

Mounty, Lady og Tessy

Så startet nedstigningen

Mounty hadde ikke helt sansen for veien ned igjen

Lady ledet ann hele veien ned til tjernet igjen, da fikk de bånd alle sammen. Jeg visste ikke om det var noe elgjakt eller andre jakter i terrenget.

Tessy og Mounty var skikkelig skeptiske. Jeg kunne ikke vente på at de skulle finne ut at vi skulle gå. Så jeg gikk foran, så fikk de komme når de følte for det.

Det nærmet seg firetimers tur, da var det litt godt at vi nærmet oss bilen igjen.