Gyrihaugen

.

Dagen startet med litt morgentåke, men yr hadde forespeilet knallsol på formiddagen så da var det bare å lempe Mounty og Ronja i bilen og legge i vei mot dagens mål: Gyrihaugen. 

Cachene langs stien ble raskt plukket både på gode koordinater og hint. Totalt ble dagens fangst hele seks smilefjes på kartet.

Når en skal leite etter en boks i den steinura der, da er det greiest å ikke ha med to ivrige medhjelpere. De ble pent bundet og måtte sitte å se på at jeg prøvde å finne cachen. Det gikk overraskende greit og en tørr fin logg kunne signeres. 

Ved Skardstjern har jeg ikke vært tidligere. 

Der var det veldig idyllisk og tipper de som har den hytta koser seg når de er der. 

En liten kikk på kartet så fant jeg ut at jeg kunne bare fortsette veien og ta av stien ved skogkanten for å komme til Migartjern. Det var jo en mye bedre og flatere vei å gå på enn den vanlige klatrestien som jeg vanligvis tar når jeg er på disse kanter. Alltid optimist og som cacher så har en alltid trua! 

Joda jeg så godt de omtalte steinene i tidligere logger når jeg startet leitingen etter cachen på Migartjern. Jeg fant ut at det så riktig lurt ut å benytte seg av "naturens egen bro" ut til øya. 

Jeg valgte å beholde skoene på da jeg regnet med at det var best å bevege seg med sko rundt på øya. Litt erfaring har en med steiner og vann, så jeg dro buksa godt over knærne og la i vei utover. For å si det sånn, det så adskillig enklere ut enn det var. 

Og for å gjøre en lang historie kort, så holdt det ikke å ha buksa over knærne! Wups sa det bare og jeg satt på rumpa med vann til øra omtrent. Hånda med GPS'n for til værs, for jeg var slett ikke sikker på om den tålte en dukkert. Planen var jo å gå til Gyrihaugen etterpå, så da var det jo litt greit at den virket. Direkte kaldt vann var det ikke, men noen svømmetur droppet jeg. 

Cachen ble funnet og logget og jeg hadde fått et smilefjes til på kartet. Jeg droppet steinene på turen tilbake, og jeg fant ut at jeg kunne vasset ut til øya med å gå på bunnen og buksa over knærne. 

Planen om Gyrihaugen ble fullført, men noe langt stopp på toppen ble det ikke. På veien opp ble jeg riktig så varm i kroppen, for der er det mer eller mindre klatring for å komme seg til topps. 

På veien opp mot toppen så vi en ugle. Akkurat hva slags ugle dette er er jeg litt usikker på. Men den hadde skarpe tegninger i fjeset. Det kan tyde på at det er en haukugle.

Den hadde det ikke travelt med å komme seg videre, men satt og kikket på meg fra tretoppen sin.

Fra toppen er det en utrolig utsikt 360° rundt, men i dag var det forholdsvis grått i retning av Tryvann, så det ble med bilder utover Hole og Ringerike.

Migartjern og Tyrifjorden

På toppen fant vi cachen greit, så var det bare å begi seg nedover igjen.

Skyene begynte å samle seg i horisonten, det var jo ikke spådd knallvær hele dagen.

Ned fra Gyrihaugen og til Migartjern fikk hundene gå løse, nytter ikke å komme helskinnet ned denne lange bratte skråningen med to hunder i bånd. Godt de er lydige, så det ikke er noe problemer.

Mange bløte partier,men det er jo ikke så farlig når en allerede er våt opp under ørene.

Siste stopp ble Mørkgonga og dagens sjette cache signert.

Til tross for knallsol så ble jeg rimelig kald før jeg var nede ved bilen igjen ved ferista i Åsa.