Cacheutlegg på Holleia

Med fint vær da bærer det til skogs

Dagens runde ble på så si 13 kilometer og tok i overkant av 3 timer. Jeg har tenkt å prøve meg på  geoart, men det er ikke så sikkert det er veldig lett. Men det vet man ikke før man har prøvd.

Dette er første gangen jeg har hatt med meg sekk på cacheutlegging, så håper på mange flotte logger fra de som finner dem. Nå er snart mai over også, da da kommer det ny oversikt over årets bragder.

Gunhildtjern, men det er ikke mye tjern igjen da Olaf Røsberg i sin tid fant ut at det var smart å grøfte ut hele tjernet og lage vei tvers over.

Litt lenger inn på Holleia ligger Setertjærn, der er det adskillig mer vann og riktig trivelig.

Sola steika skikkelig i dag selv om det var endel skyer, så da var det bare å ta badestopp i alle vann en gikk forbi. Bading gjaldt bare de firbeinte, jeg lot meg ikke lokka av den ene eller den andre.

Hadde jeg tatt et bad så var det slett ikke  sikkert jeg hadde kommet meg opp igjen på land.

Hundene kunne vært der hele dagen, de var ikke særlig hippene på å komme på land for å få bånd på seg, så vi kunne fortsette runden og komme oss hjem før kvelden.

Så ble det bushing opp til Skurmyr for å sette retning mot Gunhildåsen. Hvem denne Gunhild var som har satt navn på både ås og tjern i sin tid vet jeg ikke. Enten var hun en storfrue på en av gårdene i bygda, eller så var hun en kjær datter som døde tidlig. 

På toppen av Holleia er det veldig flatt og fint. Men du må følge med på retningen du går, fort gjort å havne på andre siden og tro at du går på vei hjem.

Om man klartrer opp på en av haugene, så har en god utsikt i alle retninger.

Tessy venter på å hoppe i vannet igjen før vi går videre. Godt å avkjøle seg etter en lang dag i skauen.

På toppen av Gunhildåsen så er det laget til skikkelig leirbål.

Det var bedre utsikt tidligere, men med litt velvilje så ser en mange mil!

Helt til Sokna med den nye veien til Ørgenvika langt der framme.

Soknabruket og dalstråka innaførr. Begynner snart å kunne bli farbart i fjellet nå.

Om du ikke er kjent så er det ingen tvil om hvor stien starter fra veien. Siden vi kom bakveien i dag, så gikk vi ned igjen den vanlige stien og tok en sving innom Tolvputt så hundene kunne få et siste bad før vi gikk de siste kilometerne hjem.

Mounty tar sats for å hoppe ut ennå en gang.

Tolvputt

Lady har alltid ett eller annet i munnen

På vei hjem så vi en flaggspett.

Flaggspetten er den mest tallrike og videst utbredt av alle spetter i Europa, mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 underarter i Europa.

Flaggspetten er trostestor, lett kjennelig på sin «spraglete» drakt i svart, hvitt og rødt, og på to store hvite skulderflekker på den svarte oversiden. Eneste av våre spetter som stort sett lever av bartrefrø om vinteren.

Tur til Gunhildåsen

Så kommer turen jeg og pappa hadde på søndag. Mounty, Tessy og Ronja fikk bli med på langturen. Når en har klatret oppover Holleia i vel en time i solskinn så er det ikke bare de tobeinte som ble varme. Men i motsetning til de firbeinte så forble jeg og pappa på land.

Det ble litt av en runde tilslutt, noe av den skauleis, men det er ikke pappa så glad i. Vi brukte tre timer omtrent før vi var hjemme.

Mounty nyter hvert svømmetak i de dammene som er dyp nok til å  svømme i. 

Når man bader så må man passe på å drikke litt samtidig. Ikke alle menn som klarer å gjøre to ting samtidig.

Hele Holleia er full av små vann og tjern i ulike størrelser.  Om du ikke er kjent kan du gå ti meter forbi, uten å ane at det er et vann bortenfor de trærne.

Fra toppen av Gunhildåsen er det utsikt helt til Jevnaker og Åsbygda.

Når det begynner å mørkne så ser en bilene på Steinsletta.

Høyeste steinen på Gunhildåsen, de siste årene så har det vokst veldig til der også.

Ronja og pappa tar seg en pust i bakken, koser seg i solskinnet. I år er det ingen postkasser på Gunhildåsen, hverken fra 10 på topp eller turistforeningen. Det er godt,for da er det en fredelig tur uten sjanse på å møte for mange andre på tur.

Tessy kikker nedover lia, kanskje hun hørte ett eller annet. Det er et yrende fugleliv på Holleia.

Røfflig så er Holleia innenfor den røde ringen. jeg har tegnet. Jeg er mestkjent i øverste delen av ringen. Krødsherad siden er jeg ikke kjent i det hele tatt, litt på Tyristrand siden i og med at det ikke er så langt fra der jeg pleier å gå og ned til andre siden.

I og med at vi skulle gå ned på andresiden av Gunhildåsen og ned til Setertjern, så skiftet utsikten mot Sokna. Det hvite nederst til høyre er Moelven Soknabruket. Den lille sikksakken til venstre er nye rv7 til Ørgenvika.

Ned lia ved Skurvmyr så gikk vi rett på Setertjern.

Et nydelig lite tjern med bra badetemperatur ifølge de firbeinte.

Blikk stille vann og ikke et vindpust.

Spørs om det blir tur på meg i morgen da jeg har fri fra jobben. Det er spådd glimt sol i morgen, resten av uka så er det bare grått ser det ut til. Greit nok det, for på torsdag skal jeg sitte inne på kurs hele dagen.

Det er blåbær der også.

På Holleia er det ei lita koie på hver en haug.

Ti på topp Ringerike - Gunhildåsen

Turhefter kan du kjøpe på G-Sport(Kuben Kjøpesenter i Hønefoss), Sandberg Sport i Hønefoss eller Glade Hjul. Det er egentlig ganske gøy beskjeftigelse for de som liker å være litt aktive. Gå inn på Ti på topp, for å se om det er et slikt opplegg i nærheten av deg også.

En liten fuglunge er klekket...

Jeg har lagt inn en tur tidligere på denne siden, men med ambisjoner om å rekke alle 19 turene i heftet, så er det bare å se seg om etter neste tur. Så i dag ble det tur til Gunhildåsen. Ganske svett tur i solskinn, selv om det var mye dis på morgenen i dag. Det var like greit, så det ikke ble så varmt for hundene. På sånne dager er det greit med naturens egne pit-stopp.

Forholdsvis mye vann i bekker og grøfter ennå.

Hundene benyttet enhver anledning til å avkjøle seg og ta seg litt drikke.

Til og med snø fant vi på Holleia før vi var framme til Gunhildåsen.

Turene skal være enkle å finne fram på, men har vel en misstanke om at det lønner seg å være bitte litt kjent før en legger ut på tur. Kanskje ha med et kart som er litt mer detaljert enn det i heftet.

Ikke alle som er like godt merket som den til Gunhildåsen

Fellesnevneren for turer på Holleia er klatring, og forholdsvis bratt terreng. Når du kommer opp på toppen er det flatt.

Hundene klatret litt mer enn nødvendig, jeg holdt meg til stien.

De synes jeg er litt i tregeste laget til tider.

Lady begynner å bli ganske pelsløs.

Mange fine naturopplevelser på Holleia

Så fant vi postkassa som koden er nedi. Poenget er å samle koder så du får registrert turen din på nettsiden til Ti på Topp Ringerike. Det går jo litt sport i slikt. Siden det ikke er noe å vinne på en måte, så skal jeg ta alle turene en gang hadde jeg tenkt. Har jo litt konkurranseinstinkt. Ser ikke helt vitsen i å delta på noe jeg ikke har en sjanse til å vinne. Vet at mange hevder at det viktigste ikke er å vinne, men å delta... nå ja er vel ikke helt enig i det.

Vi så ingen hoggorm på turen, men en som hadde vært der 17. mai helga hadde sett to stykker. Den helga tror jeg hoggormen gikk i tog også, for jeg så en når jeg var på tur oppe i havna da. Ormen krøp bortover stien og hundene passerte i hundre over den, så da var det bare å spurte forbi for meg også. Eller kunne jeg jo risikere at de snudde og kom tilbake til der ormen snodde seg videre.

Før vi gikk nedigjen gikk vi bort til Tolvputt så hundene fikk avkjølt seg i vannet. De satte pris på den svømmeturen etter all klatringen. Ronja var ikke med på dagens tur, for hun skal være med til Hønefoss for å se på skolestafetten i Shongslund i ettermiddag. Må jo heie på Patran.

Herlig!

Mounty stupte ut i vannet så det sprutet til alle kanter.

Hopping er like gøy som å svømme rundt.

En liten hvil er godt.

Så er det full fart hjemmover!

Hvitveisen står i full blomst ennå

Om insektene får gjort sitt så blir det masse blåbær til høsten også.

Malin, Tessy og Lady

Mounty

Etter en sånn langtur er det godt å kunne sove ut litt i stua...