Brått ble jeg hesteeier

Royal Highness & Oscar Halbak

💖

Jeg fortsetter 2026 med dårlig impulskontroll og nye opplevelser. Brått har jeg blitt hesteeier og kan få nye opplevelser. Man må jo trå til med et par når man først gjør ting da... Heidi Moen har hatt gjennomgang av alle videoene ilag med hestedommer Mari Frøhaug, kunne jeg lese på Facebooksiden. 

Det er jo litt gøy at jeg har vært med å trene kaldblods traveren "Haugs Siri" til  Mari når jeg var liten. Det må jo være et lite hint?

Jeg har alltid vært hesteinteressert, jeg har til og med hatt en gående her en hel sommer. 

Jeg hadde en på for et par måneder, men samarbeidet med hesteeier var ikke det helt store.  Så nå er jeg spent på hvordan det går med en hest med fryktelig mange eiere...

Med å kjøpe meg inn så får jeg være med på:

Eierskap i en spennende unghest

Muligheten til å følge hele reisen fra åring til løpshest

Jevnlige og ærlige oppdateringer fra trening og hverdag

Innblikk i hvordan en ung travhest utvikles og trenes

Mulighet til å besøke hesten og stallen

Oppturene, nervene, forventningene og forhåpentligvis den helt vanvittige følelsen den dagen vår hest står bak startbilen for første gang

**

&

**

SAMHOLDSHESTENE 2026

Vi tar sjansen – og går for et nytt, stort andelslag i år igjen!

Planen var å kjøpe en åring på årets Derbyauksjon allerede i helga, men det ble to.

Det er noe helt eget med auksjon. Det øyeblikket klubba faller og du får tilslaget på en nydelig unghest du har studert, grublet på og virkelig ønsket deg… Det er et skikkelig kick! Og samtidig er vi med på å støtte norsk avl og norske oppdrettere.

Å kjøpe en åring er selvfølgelig noe helt annet enn å kjøpe en ferdig løpshest. Vi må smøre oss med tålmodighet. Det tar tid før vi får se hesten i travløp, og på veien dit kommer det nesten garantert noen skjær i sjøen.

Men kanskje er det nettopp det som gjør det så utrolig moro når dagen endelig kommer og smårollingen vi kjøpte på auksjon står der som ferdig løpshest.

Tiden går fort, og det er noe helt spesielt med å få være med på hele reisen – fra den unge hesten kommer inn stalldøra, gjennom innkjøring, trening, oppturer, utfordringer, første banebesøk, prøveløp og forhåpentligvis mange spennende løpsdager.

Ved å være mange eiere sammen blir kostnaden overkommelig for den enkelte. Man får oppleve hesteeierskap uten å måtte sitte med hele den økonomiske risikoen alene.

Travtrener Heidi Moen ble ikke selv tiltalt eller dømte i en rettssak, men ble en sentral varsler og støtteperson i en stor overgreps- og metoo-skandale i norsk travsport.

Boikotten i 2025: I februar 2025 uttalte Heidi Moen seg på sosiale medier om at hun ville boikotte en person i travmiljøet som tross dom for overgrep fremdeles oppholdt seg der.

Varsler: Dette utløste et ras av varsler. Moen mottok over 20–30 henvendelser og historier om maktmisbruk, seksuell trakassering og overgrep mot unge jenter i travmiljøet.

Medieoppmerksomhet: Saken ble senere, i mai 2026, omtalt i TV 2-dokumentarserien Norge bak fasaden, der Moen medvirket og satte søkelys på ukulturen og manglende rutiner i Det Norske Travselskap (DNT).

Konsekvenser i travmiljøet

Toppledelsen gikk av: Avsløringene førte til at DNTs styreleder Erik Skjervagen gikk av i mars 2025 etter et stort antall mottatte varsler.

Gransking: DNT engasjerte ekstern gransker og opprettet nye varslingskanaler.

Politianmeldelse mot Moen: Heidi Moen opplyste selv sommeren 2026 at hun hadde blitt politianmeldt i forbindelse med oppvasken i miljøet, noe hun omtalte som en spesiell opplevelse etter å ha stått opp for ofrene.

Blåtimen

 

Nå som det er blitt skikkelig høst med tidlig mørke kvelder, så må man gå tur med hundene før man spiser middag. Det er ikke mange ukene før det er mørkt når jeg kommer fra jobb omtrent, så jeg nyter dagslyset når jeg kan.

Før jeg var halvveis på runden om hengebrua, så var månen allerede høyt oppe på himmelen. Når sola forsvinner starter blåtimen. Jeg har alltid likt blåtimen. Jeg husker når jeg var liten så satt jeg sammen med bestemor og farfar ved kjøkkenbordet og tittet ut på at mørket senket seg. De slo ikke på lyset før det var mørkt.

Hestene på Borgerud har ikke vært så interessert tidligere når vi har passert. I dag så var de veldig interesserte. Særlig den brune.

Samspill mellom forskjellige arter er fascinerende. Den stillferdige tilnærmingen.

Så lenge det er varmegrader er det ikke glatt på hengebrua. Men impregnerte materialer blir sleipe og glatte når det er kuldegrader.

 Det er ikke fult så mye vann i elva lenger, men den er ikke direkte liten ennå.

Man får ikke slike speilinger på dagtid, med solskinn.

Når mørket senker seg og lysene tennes. Om en måned kommer julelysene opp i vinduer langs runden rundt om hengebrua. Jeg skal i allefall vente med julebelysningen til det blir desember.

Et blikk opp på himmelen og skyene kom og gikk.

Det var ikke mye å se til månen til tider, ennå den snart er helt rund igjen. De går ekstremt raskt disse måne syklusene.

Nå som bladene er borte fra buskene er det bare å vente på snøen.

Det kunne godt kommet litt snø så det ble litt reinsligere inne, men med snøen så kommer vel kuldegradene også. Det holder med noen få av dem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt å ta noen bilder, så blir det fort noen av likevel.

Spøkelsestrær

Vi rakk hjem før det ble mørkt, men jeg var glad jeg hadde på meg refleksjakke. Man vet aldri hvor lang turen blir.

Den gamle skoleveien min. Hele barneskolen fra 1. klasse til og med 6. klasse gikk jeg her. Hver morgen og hver ettermiddag. Etter den tid er det blitt hogget mye her, da var det høy mørk skau på begge sider av veien.

I dag er det ikke mange som går mange kilometerne for å komme til skolen, eller til bussen. Nei de blir kjørt til døra på skolen og det må skiltes med forbudtskilt så de ikke kjører inn i skolegården. Mye var bedre i gamledager da ungene leika ute i friminuttene og kunne knapt vente med å ut etter at leksene var gjort.

Alt skal polstres og beskyttes så ungene i dagens samfunn klarer ikke å ta vurderinger. Vi klatret i trærne og lærte raskt at om vi klatrer høyt nok, så bøyde toppen seg ned mot bakken igjen. Vi lærte raskt hvilke trær som tålte det og hvilke trær som knakk slik at vi deiset i bakken og slo oss. Ingen unger har vondt av å lære seg den vurderingen selv.

Merker jo en endring i hele samfunnet, ingen tørr å ha egne meninger og stå ved dem om de mener noe annet enn resten av flokken. Beslutningsvegring og redd for å såre noen. Da har de det heller ille selv enn å stå opp for seg selv.

Hvor mange har nyttårsforsett om å stå opp for seg selv til neste år? Gå imot flokken om det er det som er det beste for seg selv?

Bare å telle ned dagene til helga, da skal Sofie feire 3-års dagen sin. Utrolig fort som den tiden har gått. Utrolig mye hun har opplevd og sett. Jeg håper hun setter pris på oppveksten sin når hun blir eldre. 

Hr Yr lover ikke akkurat plenty av flott vær framover, men jeg håper han forandrer mening før helga kommer.

Stolt lita jente

 

Sofie storkoser seg sammen med dyr, særlig når hun får hjelpe til. Bare se så flink hun er når hun er med på stellet av kopplammene. 

Sitte litt på armen så hun slapp å klappe bare beina eller være avhengig av at hestene bøyde seg ned til henne.

Selv om islandshestene ikke er de største, så er de giganter når man er 2,5 år og ikke særlig høy selv heller.

Hestene pleier å gå oppe i skauen på dagtid, for å få litt skygge og større område å bevege seg på. Så er de ved stallen på natta, der det er tak. Når jeg og Sofie sendte melding til Åse om hun var hjemme, så ventet hun med å sette hestene opp i skauen til vi kom.

Åse hentet grimer så vi kunne leie de opp i skyggen for å børste dem litt før vi  tok dem opp i skauen.

Ei som var kjempestolt

Dyrehviskeren i aksjon

Ei som fikk stjerner i øynene når Åse kom med rosa veske med små børster,

Skikkelig flink var hun til stallstellet

Hun var så stolt

Hun holdt i leietauet over jordet og opp i skauen,  så ble det litt kos før vi gikk tilbake til stallen. Der fikk stallhjelpa betalt med en is. 

Takk for titten Åse.