Har du lyst på en liten fjelltur? Duskregn gikk over til solskinn før vi dro hjem.
Jeg og Åse hadde fulgt iherdig med på Hr Yr siste uka. Siden Åse kun hadde kun fri tirsdagen, så var turmålet det viktigste. Hvor var det mest sannsynlig at sola kom til å skinne? Vi hadde et håp om et par innsjekkinger i Fjelltoppjakten, så det ble både plan A, B, C, D og kanskje ennå flere.
Etterhvert som vi nærmet oss en topp så ble yr sjekket og vurdert opp. Siden vi skulle oppover Hedalen så lurte Kenneth på om jeg kunne svinge innom å ta med stigen hans fra Hedda Hytter i samme slengen. Så var spørsmålet om vi skulle gå for Hedalen eller svippe til Begnadalen.
Åse er en eminent kartleser, så jeg hadde store sko å fylle på turen. Hedalsfjellet er ikke der jeg er mest kjent, så når vi skal velge riktig grusvei så er det bare å krysse fingrene. Jeg hadde en anelse om at jeg hadde sett skiltet langs veien tidligere, og jammen så hadde jeg rett og vi svingte nedover veien til Fledda. Brått var det kjetting over veien som ikke var på kartet, så da ble det litt rygging før vi fikk snudd og valgt oss veien til høyre i krysset isteden.
Da visste vi at det var bom på den ene veien og vi håpet at vi kom fram på den andre veien. Lykken viste seg for oss, litt duskregn når vi gikk ut av bilen og Åse hadde et resonnement om at dersom vi la igjen nista i bilen så kom sola, tok vi den med så ville det regne. Det var ikke så veldig lang tur opp på Busufjellet fra der vi parkerte.
Vi hadde ikke gått langt før det ble litt utsikt mor Busuvatnet som jeg og Wenche Lill har en liten plan om å rundt når det ikke er så vått i terrenget.
Ideologien med niste i bilen fungerte, sola dukket opp etterhvert også. Så det ble riktig så varmt og trivelig.
Vi så ikke antydning til at det hadde vært sau i terrenget der i det hele tatt, så siden vi skulle ned samme stien igjen som vi hadde gått opp så fikk hundene løpe løse på vei ned igjen.
Lite høstfarger, men litt rød lyng var det. Bare å nyte en fjelltur på 1057 meter over havet.
Busuvannet var større enn det jeg hadde forestilt meg. Men det kan nok bli en flott tur.
Mens vi hadde ei pause på toppen da kom Åse med et forslag om neste turen i Hedalsfjellene. Om snøen ikke kommer så er planen en søndag i oktober. Ja vi har jo allerede noen planer og Åse har litt jobbing, så da krysser vi fingrene for at snøen holder seg borte ut november,
Hver flekk av blå himmel er kjærkommen.
Når sola kom fram så ble det skikkelig varmt
Varga er flink til å holde seg i nærheten og kommer når hun blir ropt på. Så da er det ikke noe problem.
Åse har lomma full av bestikkelser, så de er veldig lydhøre disse firbeinte.
Det var stablet opp mange varder som var veldig forseggjort og store langs hele toppen langsetter.
Stien gikk langs en veldig våt myr som var blitt et vann. Kan nok hende det egentlig var noen dammer der ellers også, men jeg tror ikke de var så store.
Slikt gras vokser stort sett på myr og ikke ute i åpent vann.
Nede ved bilen satte vi oss i solveggen på ei hytte for å spise nista vår. Vi hadde vært innom butikken i Nes i Ådal for å kjøpe skolebrød. Så det ble god pause med mye kos før vi satte kursen hjemover. Jeg var fremdeles kartleser og Yr sjekker, så jeg kom med en ide om å kjøre den andre veien tilbake til E16, da passerte vi avkjøringen til den fjelltoppen vi opprinnelig hadde tenkt oss opp på. Nå var det nemlig spådd opphold med solglimt der, ikke regn som tidligere på dagen.
