Vårens små gleder

 

Det er litt sommerfølelse nesten når både løvetann og fiolene blomstrer i murveggen. Stor lovnad om at det kommer varmere vær og om en måned burde det være badetemperatur ute.

Siden jeg fremdeles venter på å få igjen bilen min, så kjørte Ingrid Sofie ut til meg etter barnehagen på torsdag. Og som du ser på genseren hennes "det som skjer hos bestemor, det blir hos bestemor"

Sofie er mye mer oppmerksom på slike små kryp, som denne skogtordivelen, enn det jeg er. Tordivler er kraftige, runde og trege biller, med en størrelse fra en halv til over fire centimeter på verdensbasis.Tordivler er viktige fordi de begraver møkk, langt mer enn larvene spiser. På den måten fjernes dyremøkk fra overflaten, og dette reduserer flueplager, lukt og smittefare. Dessuten bringes nitrogen og andre næringsstoffer i møkka tilbake til jorda.

Etterhvert må det spises middag og den spises ute, så sant det er temperatur til det. Hun er like glad i å spise ute som meg.

Det var igjen litt is i en boks i fryseren, jeg hadde kjøpt jordbær når jeg var innom butikken. For når Sofie er på besøk så koser vi oss.

Det var gedigene jordbær i den kurven.

Jeg plukket med meg noen stemorsblomster fra butikken når jeg var innom der, før jeg skulle få besøk av Sofie. Tenkte det hadde vært morsomt for henne å plante de i stor potte til å ha på steinbordet under bjørka.

Jeg som er kjempestolt når hun får hjelpe til.

Stikkelsbærkjerret har klart seg bra ser det ut til. Det er noe annet enn man kan si om druene som hadde kommet med mange skudd inne i drivhuset. Det har vært så kaldt om natta noen kvelder nå, så alle de nye skuddene har frosset. Håper det kommer nye skudd, så ikke hele drueranken har alle de nye skuddene sine frosset. Jeg får følge med noen dager framover.

Det ser ut til at alle frukttrærne jeg kjøpte i fjor vår har klart seg gjennom vinteren. Kanskje jeg får blomster på flere av dem i sommer.

Det ene treet har fult av knopper i det minste. Nå venter jeg bare på insektene som skal komme, men det virker som om det bare er sommerfuglene og en og annen humle som har våknet til live i vår. Jeg bør få meg bier.

Rabarbraen har klart seg bra og vokser fort bare på noen dager.

Ripsen har kommet med mange blomster, så nå er det bare å håpe på litt polinering.

Pinseliljene kommer standhaaftig, kanskje de blomstrer til pinse. De pleier det.

Peonene har kommet forholdsvis langt også. Rødfargen frisker opp i et eller brungrått vissent bed.

Pynte kirsebærbusken er helt hvit av blomster, men det er ikke mange insektene å se der  heller. Enda der burde det vært mer enn nok nektar å ta av. Jeg har hatt et humlebol ved verandaen, men det virker som det ikke har klart seg i vinter. Det er veldig synd.

Jeg må få kjøpt med meg litt jord, så skal jeg og Sofie så til så det blir flere av disse i gryta jeg har ved hundegården.

Endelig har froskeeggene klekket og dammen er full av rumpetroll.

* *

Det begynner å bli lite vann hos rumpetrollene, så det spørs om jeg må bære litt vann til dem snart.

De er bitte små ennå

Skumbad og litt barnetv rakk vi også før Kenneth kom for å hente henne hjem til kvelds. Det er skikkelig kos med besøk en dag i uka.

Ha en flott uke videre! Jeg nyter våren!

Hjemmekjær

 Rådyret har fått selskap av en bukk som ble fanget opp på viltkamera i helga. Han holder på å kvitte seg med vinterpelsen ser det ut til. 

Innimellom kan en lure på om en allerede er ferdig med årets sommer. Noen få dager opp mot 30 varmegrader og brått noen dager ned mot 5 kuldegrader på nettene. Vi trengte regnet som kom, men sommeren kan komme tilbake nå.

Rogna har endel blomster i år, men er ikke helt hvit som den var i fjor. Nå er det liksom litt her og litt der. Alle blomster er gode for insektene.

Det ble en stille og rolig helg, da turplaner regnet bort. Jeg er ikke på tur i all slags vær, litt vind gjør meg ikke noe, men regnvær...

Varga har kommet seg på poseringer, hun ser ikke ut som hun har fått juling hver gang hun blir bedt om å sitte stille. Tyttebæra blomstret, men det kom ikke fram på bildet.

Tiriltunga blomstrer alle steder nå. Alle grøftekanter bugner av gule blomster nå om dagen. Smørblomst og løvetann. Gul er liksom vårens farge som starter med hestehoven, men utover sommeren kommer de andre fargene i fult monn.

Det er mange humler i år. Tidligere har de kommet lengre ut på sommeren, men i år har de vært her siden slutten av april.

Knollerteknapp er det ikke så mye av her, men de er nydelige der de strekker seg fram i grøftekantene.

Rosespireaen vaier i vinden. Jeg har så mye blomster i grøftekantene rundt her, så de er nesten som de henger sammen med hagen min.

Humlene er glade i peonene. De krabber inn mellom bladene for å kommet til pollenet.

Peonene har åpnet seg mye siste døgnet

Selv om mange av knoppene har åpnet seg, er det ennå mange igjen. Denne pleier å blomstre over litt tid, så det er bare å nyte.

Denne humla begynner å bli ganske full lastet

Når de først sprekker opp, så går det ikke lang tid før den er fullstendig åpen.

De er ganske hardt sammenklemt før de begynner å åpne seg.

Klematrisen blomstrer fremdeles oppover i treet.

Om alle blomstene på det nye treet mitt blir til epler, da får jeg en stor avling. For disse kvistene formelig bugner.

Humler til pollinering er det rikelig av. Plommetreet er ferdig blomstret, men bjørnebærene blomster fremdeles.

Mye av løvetannen begynner å bli ferdigblomstret. Disse hvite ulldottene er litt fine de også.

Med smørblomsten så kommer håpet om en sommer. Jeg har snart sommerferie, da skal jeg og hundene på en rundtur mot vestlandet og gå i fjellet. Da vil jeg ha sommer og flott vær. Jeg har ikke hotellrom for å sitte der, men for å kunne dusje av meg svetten etter en dag i fjellet og få en god frokost  å starte dagen med. Det er ennå noen uker til, så det er lov å håpe...

Løvetannbarn

 

Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende. Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.

Løvetann kan du plukke fra tidlig mars og hele sommeren. Hele planten er spiselig. Bladene kan minne om ruccuola og egner seg derfor godt i salater. Du kan også bruke stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning (apomiksis). Dette gjør at tilfeldige endringer i arvestoffet blir ført videre. På denne måten har det oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Når løvetann navngis som Taraxacum officinale, kan dette navnet omfatte mange av disse småartene som normalt ikke skilles fra hverandre i urtemedisinen.

Løvetann er flerårige planter som inneholder en hvit, bitter melkesaft. Plantene har en lang og tykk pælerot og mer eller mindre sagtaggete blad i en rosett ved grunnen. Den gule blomsten er en kurv som sitter på toppen av en innhul, bladløs stengel.

 Det vi kaller blomst hos løvetann er ikke én blomst, men mange blomster som sitter samlet i en kurv, og denne blomsterformen er grunnen til at plantefamilien kalles kurvplantefamilien. En enkelt løvetannblomst produserer ca. 200 frø og en plante kan produsere ca. 5000 frø på en sesong. 

Frøene kan overleve i jorda i inntil fem år. Løvetannplantene har røtter som går dypt ned i jorda hvor de henter næring fra de dypere jordlagene og bidrar til å løse opp jorda og gjøre den mer fruktbar.

Løvetann er opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest-Asia, men er nå innført i mange andre områder av verden. Ulike småarter av løvetann finnes i Norge utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. Løvetann anses mange steder som et plagsomt ugras. Kommersiell dyrking av løvetann foregår både i USA og Europa, og løvetann til medisinske produkter kommer hovedsakelig fra Øst-Europa.

Drogene er luktløse, men smaker bittert. Det meste av de skarpe og bitre stoffene sitter i hovednerven i bladet, og mye av det skarpe unngås om denne fjernes dersom grønne blad skal brukes. Hele planten samles inn om våren, røtter uten bladskudd graves opp tidlig på våren eller om høsten. 

Frisk rot anses for mer kraftfull enn tørket rot. Løvetanndrogene kommer både fra innsamlinger i naturen og fra dyrking. De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Av løvetann lages et homeopatisk preparat som kalles Taraxacum. Det lages ved at hele planten, inklusive roten, høstes når blomstene er i ferd med å åpne seg, for så å finhakkes og trekkes i alkohol før væsken fortynnes og potenseres.

Løvetann er en plante som nå er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. Det antas at løvetann kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, så planten er ikke særlig gammel i vår hjemlige flora. Løvetann opptrer imidlertid så tallrikt at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et plagsomt ugras, ser de som har kunnskap om urtemedisin på denne verdifulle planten med ærbødighet.

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet.