Reveenka med venner

Jeg veit ikke om dette er noe reveenke, jeg tror kanskje det er en unge fra i fjor isteden. Nå ser det ut som den kaster vinterpelsen, for halen er fremdeles fyldig, så jeg tror ikke den er syk.

Den ser rimelig tynn ut i magen, men rever er ikke så grove i beinbygningen da.

Enn så lenge går hun under reveenka. Ja du har lest eventyret om reveenka som ventet på frieren sin?

Hun er ganske ofte innom på kamera, så kanskje hun byr på revunger etterhvert?

Rådyret er også innom noen ganger i uka. Nå har jeg flyttet kamera, for å få litt lenger strekke på det. Har håp om å få noen filmer og ikke bare bilder.

Hun er ganske sjarmerende hun også, men noen kalv har jeg ikke sett ennå.

Rådyrbukken holder seg også i nærheten, men jeg ser dem aldri sammen.

 Grevlingen har jeg bare sett ett par ganger på dagtid, men har noen bilder fra natta der en ser noen lysende øyne bare.

* *

Ha en flott uke, jeg skal kose meg!

Gøy med viltkamera

Etter at jeg flyttet viltkamera mitt så har jeg fått bilder av litt av hvert oppe i havna her. Det er fremdeles endel fugler som blir fanget opp, men de blir veldig små på bildene. De setter seg stort sett i utkanten av bildet som blir tatt.

Ekorn har også kommet innom et par ganger, men de løper så fort at det ikke har blitt noe bra bilde av dem. Kanskje jeg skulle kjøpt meg ett til i håp om å få bilde av denne beveren som er innom nede i elva her.

 

Rådyrbildene har jeg vel vist fram tidligere. Er litt spent på om denne får kalv i vår. Da bør den jo synes på kamera en gang. Rådyrbukken på bildet under har jeg ikke sett på jordet her, kun på kamera. Men hun har jeg stadig sett i jordekanten.

Hunkjønnet av et rådyr kalles "rågeit" eller "råe". Hanndyret kalles "råbukk" eller "bukk". Avkommet kan kalles "kje", "lam" eller "kalv. Blir spennende å se om det kommer noe elg på jordet til høsten, nå som det ikke er havre her lenger, men det er sådd gras.

Jeg kunne tenkt meg litt bedre kvalitet på nattbildene, men da må man vel kjøpe et svindyrt kamera.

Grevlingen tuslet også forbi

Storefjelltoppen 1149moh

 

Liv og røre er det store lovnader om, men en søndag ettermiddag var det ikke akkurat flust av gjester på Storefjell. Det var glissent på parkeringsplassene, for å si det sånn.

Etter en lang dag med alt for mye bilkjøring fant jeg og Patran ut at en stopp på Storefjell ikke var det dummeste vi kunne gjort.

Det blås endel her også, men vinden var mye varmere enn den var i Hemsedal. Så det gikk ikke lange stunden før jeg måtte kaste genseren.

Patran beholdt jakka på hele runden.

Det er lagt opp til at alle kan klare å gå en liten tur der. Det er mange krakker rundt Storefjell resort hotell.

Vi kom inn på veien som gikk under skiheisen et stykke, før vi tok av på stien for å få litt utsikt,

Hele Golsfjellet er fult av små vann og myrområder

Med slik hyttetomt kunne jeg hatt hytte på fjellet også.

Alle fjell er fulle av varder.

Så kom vi oss opp på 1149 meter over havet og bestemte oss for å lage en runde av det. 

Turmål i det fjerne

Her er det ei merka løype om du vil gå langt eller kort

Jeg merket ikke noe til langturen rundt Øyangen dagen før, men det virket som Bella var litt makelig på denne turen her. 

Blåklokkene var det mange av i fjellet

Noen bilder blir det når vi er på tur, men ikke alle er like villige på posteringer som de som har vært med på noen hundre turer tidligere.

Hun kom seg etterhvert og det ble nå et fint gruppebilde

Dette var i samme område som jeg og Inger Synøve var på skitur for et par år siden. Det var det året vi kom litt seint igang med skiturer og holdt på til langt ut i mai.

Selv om sola tidvis var borte bak skyene var det ikke kaldt i kortermet genser.

De største bekkene var det laget bro over, mest sannsynlig fordi det går skiløyper der om vinteren.

For 25 år siden hadde jeg hytte på Golsfjellet, men jeg angrer ikke på at jeg solgte den. Den lå midt inne på et hyttefelt og passet meg dårlig.

Det holdt med at hundene badet i dag

Golsfjellet er vel ikke akkurat et av de fineste fjellene. 

Denne blomsten kan jeg ikke si at jeg har sett tidligere

Vel nede ved bilen igjen så meldte behovet for middag seg.

Denne reven hadde fått seg middag allerede. Om den var blanding av fjellrev eller ulv er vel heller usikkert...

Middag "on hold". Greit å holde den varm til den skal spises.

Test av skareføre

 

På søndag ettermiddag ble det testing av om snøen bar meg og ikke bare hundene. Jo da, jeg kunne gå så si som jeg ville, så da ble det en liten runde oppe i havna.

Hundene kunne gå hvor de ville, jeg måtte holde meg et stykke unna busker, Det var mindre hold i skaren der det var tettere med busker.

Med det mildværet som er spådd med regnskurer, så er det ikke sikkert det er så lenge det er skareføre. Da er det bare å nyte så lenge en kan.

Til hundenes store glede var det en åpen bekk. Bella og Varga stupte nedi.

Det smakte bra mente Bella

Det er mye nytt å sjekke ut for små jenter når de er på skautur.

Jeg synes hun har vokst veldig mye. Hun har begynt å høre nei rimelig greit, men det hender jo hun prøver seg litt innimellom.

Det var tydelig at det hadde gått noe både på kryss og tvers.

Det er litt gøy å se hvor selvstendig hun er. 

Reven var det bare jeg som så. Kanskje like greit, for Varga hadde sikkert løpt etter den.

Jeg hadde tenkt meg ned til elva, men der var det for mye is ennå. Ikke noe vits i at Varga vaser seg uti der om isflaket knekker.

Jeg er virkelig fornøyd med dette kjøpet mitt. Det viser seg at det er en tispe fra White Artic Mist ved Heggen, så kanskje det blir et lite mini kenneltreff iløpet av sommeren.

Hun minner veldig mye om Bella da hun var valp. En valp som stoler på eieren og følger uansett, tar initiativ på egenhånd og godtar det jeg foreslår.

Gruppebildene kommer seg litt etter litt for hver gang vi prøver.

Varga har funnet seg godt til rette i flokken. Nå er hun med på leiken og får ikke kjeft lenger. Hun har lært å tilpasse seg og kattene er blitt ganske tollerange også. 

Jeg må bare fortsette å ta med meg Varga på ting på egenhånd. Da fungerer flokken utrolig bra også.