Stolpejakt på Storefjell

 

Når Inger Synøve frister med årets siste skitur var jeg litt usikker. Men etter et kvarters betenkning så ble faktisk fristelsen for stor til å utebli. Hr Yr lovet oppholdsvær og glimtvis med sol på søndag. Hjemme bøttet regnet ned og det var tjukk tåke. 

Vi hadde ikke sjekket noe på forhånd og ble litt overrasket når det sto stolper langs skiløypa. Men vi gikk nå bort og scannet stolpen og det viste seg at den var aktiv. Da var det jo bare å følge med litt langs løypa. Vi skulle på skitur for å spise niste og kose oss og ikke gå med nesa i telefonen for å få med alle 20 stolpene.

Jeg plukket opp Inger Synøve ved 10 tiden. Jeg var så heldig at jeg fikk være med både til kaniner og høner før vi satte kursen videre i regnværet og tåkehavet. Vi hadde litt bange anelser, men stolte fult og helt på Hr Yr som lovet glimt av sol. 

På veien opp på fjellet kjørte vi gjennom tåkebeltet og rundt 1000 meters høyde hadde det kommet 10 cm med nysnø omtrent. Den blå himmelen som var lovet så vi lite til, men det kom ikke nedbør i det minste.

Løypene var kjørt opp, så det kunne vært helt glimrende føre. Men det viste seg å være 7 varmegrader og aldeles vindstille der. Tror aldri jeg har vært på skitur på fjellet som det har vært så varmt og vindstille. Det var så stille enkelte steder, at vi simpelthen kunne høre stillheten.

Det var glimtvis sol iløpet av dagen, men aldri der vi var. Det var ikke så enkelt å ta bilder, for det var et merkelig flatt lys, samtidig som det var veldig skarpt. For første gang på lenge så brukte jeg solbriller hele dagen. Det var vondt å holde øynene åpne uten.

Jeg kjenner jo på det litt i etterkant at jeg ikke gikk litt mer systematisk til verk for å plukke hele kartet. Men det er vel sånn det er hver gang. Det er liksom ikke så nøye der og da, men i etterkant er det rimelig irriterende.

De hadde litt konkurranseinstinkt mellom seg disse hundene. Pink likte dårlig å være bak Findus og Tølle. De ville helst være først de også. Men det var så trått føre når det var så varmt i lufta. Vi hadde smørefrie ski begge to, og det var helt greit på søndag.

Det var bare å knipse løs før det ble så varmt at all nysnøen røss av trærne. Siste rest av vinter nytes. Vi snakket om det i bilen ned igjen, vi var liksom ikke helt ferdige med vinteren ennå. 

Tror ikke jeg har koset meg så mye før i livet som det jeg har gjort de siste to årene. Dette livet her kan jeg virkelig bare fortsette med. Ikke savner jeg noe og jeg stortrives med alle planene for resten av dette året.

Pink er like oppgitt hver gang vi stoppet for å scanne stolpe eller ta et bilde. Hun er mer på at når en er på tur så er man på tur, da trenger en ikke dokumentere eller nyte øyeblikkene.

Tåka kom og gikk litt rundt oss, men den holdt seg over og under oss på en måte. 

Dette er en utrolig trivelig gjeng å være på tur med. Tror til og med Pink ble litt sjarmert av disse to.

Med lengsel i blikket mot Hemsedal. Der skein sola nesten hele dagen så det ut til.

Det er utallige valgmuligheter i et hav av kryss på Storefjell. Så det skal mye til at du ikke finner tilbake dit du har tenkt deg.

Endelig ble det på tide å sette seg ned for å nyte nista og en kopp med kakao. For er det noe denne gjengen her er god på, ja så er det å nyte godene.

Når jeg er med Hallinger på tur, så er til og med jeg flink til å kose meg i pausene.

Pink er en utålmodig sjel, hun er faktisk hakket mer utålmodig enn meg også hun. Men med en håndfull godbiter, så gikk det ann å hvile en liten stund.

Sola i Hemsedal holdt seg gjennom dagen, tåka på toppene holdt seg, varmegradene og vindstille var det også hele dagen. 

Kursen ble satt mot bilen og vi var veldig enige om å stoppe nede i Gol sentrum for å kjøpe oss middag. Akkurat det hadde vi fortjent.

Medisterkaker og kålstuing blir liksom aldri feil.

Holder du på med dette?