Skitur på Breivannet

Nok en herlig påskedag og planen var lagt dagen før. 

Jeg lånte med meg Pink på skitur. Med det flotte påskeværet som har vært i år, så må man benytte anledningen til å være litt aktiv utendørs. Jeg hadde lyst på skitur etter gåturen på skaran dagen før.

 Problemet var bare at Pink ikke skjønte hvor vi skulle. Det var jo ingen løype ute på vannet. Så hun snudde seg stadig for å se på meg om vi var på riktig vei liksom.

Men det ble nå en god runde langs kanten for å få noen kilometer på ski. Snøtt 5 kilometer ble det totalt.

Pink er bittelitt oppgitt over meg og den fotograferingen min. Det ble ikke noe særlig bedre av at jeg møtte på kjentfolk ute på isen heller. Jeg sto vel kanskje et kvarter eller så å snakket med dem, da var det nok altså, mente Pink. 

Jeg hadde parkert på dammen, så vi gikk nedover langs land der før vi holdt andre siden av vannet oppover. Når jeg går runder så er det liksom litt mer ryddig å gå med klokka og sola og alt annet som går i runder. Det blir liksom så bakvendt å gå motsatt vei.

Det var en god del pilkere ute på isen, men det var ingen store mengder med fisk ved noen av dem.

Det var ikke mye drahjelp å få i dette flate terrenget, jeg hadde håpet på litt fart egentlig.

Spørs om jeg hadde fått mer utbytte om jeg hadde hatt med meg en elghund på isen. Nederst i vannet var det mange krysninger med elg.

Men nysgjerrig er hun i det minste... Et gammelt båthus måtte sjekkes.

Så kunne vi sette kursen mot neste gruppe med pilkere

Jeg prøvde å fortelle Pink at dette var skiløype, men hun var ikke enig i kvaliteten og trakk like dårlig som tidligere på turen.

Da tok vi noen sveiper opp på land, så vi fikk litt nedoverbakke og fart ut på isen til tider.

Det var noen oshull midt på isen. 

Når vi krysset oss tilbake over isen for å finne bilen igjen, var jeg sikker på at vi gikk på baksiden av ei øy... men så feil kan man altså ta.

Så lenge en har ski og snøen bærer, da er det bare å krysse fingrene for at det er framkommelig helt til du treffer vannet igjen. Det så ut til at Pink likte dette veivalget bedre enn den flate isen. Hun så kanskje fram til å finne ei skiløype å følge...

Vi fant fram og så var det straka vegen tilbake til bilen.

Ingen panikk på de andre pilkerne om en pilker er borte. Ser ut til at det er en stund siden han gikk gjennom isen, for hullet er ganske tett blitt.