Påskens løse fugler

Med slik himmel er det ingen sak å stå opp om man har påskeferie. Man trenger ikke stå opp når man har ferie. Noen synes faktisk det er helt optimalt å tilbringe hver ledige stund under dyna, eller på sofaen, eller i bilen,  eller ved matbordet... Jeg har stort sett et behov for aktivitet ute. Om det ikke er aktivitet, ja så vil jeg være ute i det minste.

På vei til Rytterager på lørdag kjørte jeg Røyse rundt. Det var egentlig ikke planlagt, men jeg svingte liksom av til Helgelandsmoen før jeg skjønte at jeg skulle egentlig ha fulgt riksveien til Vik. Men pytt pytt, en sightsing på landet har ingen vondt av når man har ferie.

De gikk på en åker ved gravhaugene . Gravfelt fra eldre jernalder på gården Frøyshovs grunn. Gravfeltet ligger høyt og fritt med vidt utsyn over Tyrifjorden og det eldgamle kulturlandskapet. 

Mange av gårdene på Røyse har navn etter de gamle norrøne gudene, og Frøyshov er en av dem. Snorre forteller at Ynglingeætta, den gamle norske kongeslekta, hadde Frøy til stamfar; han ble også kalt Yngve. Olav den Hellige tilhørte Ynglingeætta, og kan således sies å være etterkommer etter Frøy.

Grågås er overveiende en trekkfugl. De ankommer Norge i mars–april og trekker vanligvis sørover i perioden august–oktober. I enkelte områder hvor det utøves jakt på høsten kan dette fremskynde trekket. De fleste grågjess som hekker i Norge overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland. En mindre andel overvintrer i Spania, mens enkelte oppholder seg på kysten av Sør-Vestlandet gjennom vinteren.

De vandret stort sett uforstyrret, men holdt øye med hvor jeg var. Jeg satt i bilen og tok bilder ut av vinduet for ikke å forstyrre de for mye.

Når jeg hadde kommet meg ytterst på Rytterager så fløy det en knoppsvane forbi. Jeg håpet den fant noen andre for å slå seg ned med inne ved iskanten. Jeg skulle jo rundt odden og kunne tenke meg å få til noen fuglebilder.

Det fløy noen stokkender forbi også. Ender er veldig vare fugler i naturen, det er vel bare byender som blir matet man har helt oppe på tærne sine.

Det var et yrende fugleliv i motsetning til sist jeg var der. Da så vi ikke en eneste fugl på hele turen.

Svaner, ender og gås er ofte å se sammen når fugler oppholder seg et sted. De er ikke så sære på hvem de menger seg med. Denne svaneungen er i ferd med å bli hvit. Kanadagåsa svømte rundt med sin make.

Det var to knoppsvaneunger sammen med foreldrene sine.

Det var litt langt hold for å få noe pent gruppebilde av denne flokken. 

Svanene er veldig beskyttende overfor ungene sine.

Det gikk virkelig unna en stund

De syntes tydeligvis at disse ungene var litt vel trege med å komme seg vekk fra kanten og bort til dem.

Knoppsvanen er en majestetisk fugl.

Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Arten ble innført i Oslo-området i 1936, men først fra 1955 i helt fri tilstand. 

Den er nå spredt på kunstig eller naturlig måte til forskjellige steder fra Vest-Agder til Nordland, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Gjennom skauen tilbake til bilen var kjøttmeisen ivrig mellom trærne både med sangen sin og på vingene. De var ikke så gode å få til noe bilder av, der de hoppet fram og tilbake i ett sett.

Men noen bilder ble det da når jeg fikk stått litt i ro.

Det er bare å nyte den trillende sangen til kjøttmeisen. Det er noen som er våryre, for å si det sånn.