Viser innlegg med etiketten Pilgrimsleden. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pilgrimsleden. Vis alle innlegg

fredag 13. november 2026

Håp om å komme over tåka

 

Når man er på vei mot toppen og man støter på slikt fareskilt langs stien... ja skulle man hatt på seg hjelm eller? Når det attpåtil er fredag den 13. så er det kanskje bare å ta noen forhåndsregler fra starten av?


Siden Helle bor på Sundvollen så kjørte jeg til henne slik at vi kunne gå derfra opp Kleiva og videre ut til Kongens Utsikt. Der har jeg vært flere ganger tidligere, så historien bak disse navnene skal jeg ikke ta denne gangen. 


Jeg har fått Helle til å begynne med Turfangst også, så det ble noen innsjekkinger iløpet av turen. Når man holder på med slikt, så blir det alltid noen omveier for å få med seg alle innsjekkene i et område. 


Så tok vi fatt på selve Kleiva, der er det 1500 meter oppover, til tider ganske bratt.


Vi startet kanskje litt i overkant raskt oppover, men med pust og puls så får man bedre kondis.


Det hadde blåst i hytt og pine oppover, men alle buskene som hadde blåst over veien oppover var kappet. 


Det var tråkket opp en sti og satt opp skilt til Kleivfossen siden jeg gikk der sist. Så da måtte vi jo ned der for å ta en titt også. Skulle nok gått der når det smelter til våren.


Litt surt og kaldt så det var godt jeg hadde både ullgenser og boblejakke. Men i oppoverbakken ble det litt i meste laget med klær.


Det har vært mange hendelser oppover stien med både vanningsstasjon fra en kilde som kommer rett ut av fjellet, drapsmann og ulykker, kunstnere som har malt naturen og på toppen var det overnattingsmuligheter. Det er det fremdeles, men nå arrangeres det stort sett brylluper og jubileer der.


Vannet samles fremdeles opp i trerenner som det ble samlet opp i i gamle dager.


Her er det bare å bøye seg ned for å slukke tørsten.


Det var et belte med skikkelig tjukk tåke, som det så ut til å være solskinn på baksiden.


Man måtte passe seg, for endel av steinene var skikkelig glatte.


Vi leitet litt etter passe store steiner som ikke hadde frosset fast. For rett på oversiden her så er det en Løkkepotten man skal treffe oppe i fjellsiden. Kan vel røpe allerede her at ingen av oss traff der verken på tur opp eller ned igjen.


Vi møtte overraskende mange folk både på veien opp og når vi gikk ned igjen.


Det ble ikke få bilder av iskrystaller som hadde lagt seg utenpå hverandre på strå og blader.


Dette var vel det nærmeste vi kom blåhimmel og solskinn på søndag.


Det er noe eget med novemberlyset


Tenk om sola hadde skint her, da hadde det glitret i alle istappene.


Nesten som et maleri ble det når vi nærmet oss toppen.


Kun et fåtall av trærne så slik ut


Har du ikke tatt turen opp Kleiva fra Sundvollen så har gått glipp av mye fin natur.


Der det er som brattest er det lagt opp steiner.


Varga hoppet opp og la i vei på toppen av muren.


Det var ikke alle som var like begeistret for at  stien skulle få sherpastandard husker jeg.


Så var vi på toppen ved Kleivstua, og jakka ble dratt igjen. 


Det er pent når alt er dekket av rim


Kleivstua troner majestetisk på toppen av juvet.


Vi måtte et godt stykke nedover stien for å få sjekket inn på Dronningens utsikt. Vi fortsatte veien nedover etterpå for å sjekke inn på Kron prinsens utsikt ved Hangliderrampa. Så gikk vi tilbake forbi Kleivstua og veien ut på Kongens utsikt.


Der var det også blåst ned trær på kryss og tvers.


Det var den utsikten som var på Kongens utsikt. Her lå tåka fremdeles tjukk. Juni 2024 var sist gang jeg hadde gått hit. Da var Sofie med og gikk mye av turen på egenhånd.


Det er nesten ikke igjen noe skau i området der lenger.


Men eventyrstemninga var ikke helt borte.


Takk for turen Helle og Milo, brått er vi på tur igjen.




torsdag 31. oktober 2024

Innsjekk på Gjesvalåsen

 vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Varga ble med på jobb og siden klokka er stilt nå, så blir det mørkt fryktelig tidlig. Siden det var spådd solskinn så måtte jeg jo finne på noe. Skulle jeg hjem for å hente resten av flokken og dra et sted, ja så hadde det vel blitt mørkt. Vi kjørte til Vik og parkerte på Kiwi, for jeg måtte jo teste litt mer av denne Fjelltoppjakten som jeg endelig hadde sjekket inn på en top i Drammen.


Gjesvalåsen hadde jeg vært oppe på tidligere da jeg holdt på med Geocaching. Derfor visste jeg at det var en realt tur som jeg rakk før mørket kom.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Det kom noen skyer i horisonten, men sola hadde ikke forsvunnet bak åsen før vi var tilbake til bilen.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Vi la i vei innover Gamleveien mot Sundvollen. 

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Stien går opp i enden av Gjesvalåsen, som blir i enden av denne sletta.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Det er både et vanntårn og antenner på toppen.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Varga hadde mye å få oversikt over, men hun var flink til å holde siden sin. Hun er ikke så flink til det når hun går sammen med de andre. Da må hun liksom ha full oversikt over hva de snuser etter og ha sitt eget territorier.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Jeg husket ikke at stien var så full av leire og det viste seg at den var skikkelig sleip. Jeg fant fort ut at jeg skulle gå ned på andre siden og ta veien tilbake. 

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Det er ikke noe skilt som merker stistarten, men en stor stubbe i veikanten gjør at du kikker den veien og da ser en stien.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Varga konstaterte at det hadde gått noen før oss.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Angret litt på joggeskovalget mitt, kunne helt klart hatt noen sko med mer mønster i.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Jeg sjekket fjelltoppjakten appen for å se om vi nærmet oss radiusen for å kunne logge toppen.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Vi nærmet oss, men måtte forbi vanntårnet først.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Det er mange bratte skarpe skrenter i Hole.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

På toppen var det en gigantisk gapahuk som blir brukt av både skoleunger og barnehageunger.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

 Vi fulgte stien til vi kom til toppen og kunne sjekke inn på Gjestvalåsen.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Jeg måtte jo innom buska der cachen lå, og jammen var den der ennå. Den må begynne å bli gammel.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Den ligger på kanten av en bratt skråning

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Vi gjorde som tenkt og tok veien fra vanntårnet ned igjen.

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Det var en utrolig hyggelig vei å gå

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Rognebæra hang ennå på buskene

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Å gå tur i slikt terreng er nydelig

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Stien gikk rett over en kolle og kom ned på veien etter en sving

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Vi møtte noen andre på tur også, alle smilte og hilste. 

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Lite er penere enn solnedganger

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen

Deler av strekket vi gikk på mandag var del av pilgrimsleden

vik røyse hvit gjeterhund gjesvalåsen pilgrimsleden