Over sine bredder

Siden jeg jobber utenfor byen så er det ikke alt jeg kan få ordnet på veien hjem. Men i dag måtte jeg ha kattesand. De har på coop extra som jeg kjører forbi, men jeg synes ikke den har så bra kvalitet som den du får kjøpt på Plantasjen eller Felleskjøpet.

I dag ble det Felleskjøpet, for da kunne jeg kjøre gjennom byen og stoppe for å ta noen bilder av fossen midt i Hønefoss sentrum. Kamera lå jo i bilen etter i går.  Når det er dårlig vær så er kattene mye inne, så da er det ikke alltid de rekker å gå på do på morgenen. Regner det så går de ikke av verandaen, men smetter inn igjen før jeg drar på jobb. På slike dager skulle man vært katt.

I går var elva større enn i dag når jeg kjørte hjem fra jobb. Så det var nok greit at jeg hadde tatt noen bilder langs veien da. Dette er fossen på Veme, som ikke var på samme nivå som for endel år siden. Men større enn den var tidligere, når jeg tok bilder i helga. 

Ganske mye vann som fosser forbi her i minuttet.

Men det er ennå et par meter før vannet er opptil brua.

Det spruter knapt opp på kanten.

Fossen på Veme er ikke så lang som den hjemme hos meg, men det er noen høydemeter her også.

Man ser ikke hele fossen hos meg fra brua. men den bratteste delen ser man.

Rart trærne står så støtt med slik kraft i vannet.

Tipper Tyrifjorden stiger noen meter også når alt vannet når fram dit.

Så ble gårsdagen historie og vi kan gå over til dagens bilder fra fossen i Hønefoss som jeg tok i dag etter stoppen på Felleskjøpet.

På dagtid er ikke oppgangssaga lyssatt, så når været er grått og regnfullt så blir det ganske grå bilder. Men vannmassene kommer fram, dundrende nedover fossen.

Om du ikke fikk sett bildene jeg tok i mørket når det var rosa lys på den kan du kikke her.

Men gråværs bilder har også sin sjarm synes jeg.

Det var egentlig ganske guffent vær, men jeg tok meg en tur oppover gangveien til kraftverket. Se hvordan vannet blåser avgårde.

Hønefossen er flott når det er vann i den, synd det meste går gjennom turbinene det meste av tiden med vanlig vannstand.

Jeg visste det er en måler på toppen av fossen av hvor mye vann som strømmer gjennom flomluka.

Det bråker litt langs fossen, rart med det at vann kan være så høylytt.

109 kubikkmeter vann i sekundet gjennom luka. Ufattelig mengder med vann som forsvinner nedover.

På sommeren har fossen såkalt turistvann.

Det er ikke stor variasjon i vannstanden her når det er så stor plass for dem å ta unna nedover fossen over demningen.

På andre siden av fossen holder de på å rive bygningsmasse for å kunne bygge nytt høyhus.

Utsikt utover byen

Jeg satte kursen mot bilen igjen. Det ble ingen tur på hundene i ettermiddag, for vindvær og småregn trenger jeg ikke når jeg har avtalt tur i morgen kveld.

Tenk hvor flott det hadde vært om det brått ble skikkelig kaldt og fossen ble full av is.

Bare å nyte øyeblikkene framover. 

Ikke lite man rekker...

Denne uka her har det virkelig gått i ett med turer på Sokna, avlevering av smokker til kalver og jammen ble det kino også. Men det er bare en bitte liten del av alt jeg har holdt på med. Men der har dere sikkert skjønt, for det har blitt litt halvt om halvt med oppdatereinger.

Det har blitt turer med Wenche Lill og Virre på mandag, tur med Ingrid og Pink på torsdag. Jeg har hatt bilen på service og da fikk jeg beskjed om at jeg trengte hjulkontroll. Når jeg leverte bilen til det så kom jeg på at den skulle EU-godkjennes i desember. Men når de har tid så gjorde de det i samme slengen.

Jeg liker meg her jeg, stikker du innom for time så får du det samme dagen eller dagen etter som regel. Veldig hyggelige og kundeservice er i høysetet. Bilen gikk feilfritt gjennom, det skulle bare mangle når den er såpass ny. Første EU-kontroll er det sjelden mangel på.

På onsdag fikk jeg med meg ull hjem, denne må jo vaskes før den kardes, så i dag la jeg den til bløt i ei balje med Milo før jeg dro på kino.

Ja jeg må jo visefram den nydelige telysholderen jeg fikk for å være hundepasser når bonden og bondekona var i Tyskland. Sånn en har jeg aldri sett tidligere.

Mens jeg holdt på ute for å ta bilder av denne telysholderen, så så jeg at ringblomstene hadde mange blomster og frø som jeg ikke hadde plukket inn ennå.

Bondekona har helt klart skjønt hva jeg liker. 

Jeg var i skapet for å se om jeg hadde igjen noe frø fra i vår som jeg ikke hadde sådd. Da fikk jeg se Mogoppfrøene jeg kjøpte i vår når jeg virkelig var på Mogopleiting alle steder som Artsorakelet sa det skulle være. Men jeg hadde ikke trengt å kjøpe frø, for jeg fant dem på Valdresflye i slutten av juni. Mogopen trenger kuldegrader for å spire, så jeg sådde dem ute i ei krukke, så kan den stå ute i vinter. Så får de spire om de vil. Jeg har tenkt meg på Valdresflye til sommeren også. Det er et par turmål jeg har tenkt meg.

Ringblomstene har både knopper, blomster og frøkapsler så det er bare å høste inn før det blir kaldt igjen.

Jeg trenger ikke snø ennå... Fredag kveld var jeg og Helle på kino og så Pensjonskuppet. Knallbra film i rein Olsenbanden stil. Absolutt verdt å se.

* *

"Etter 40 år som lojal hjemmeværende kone, får Annema sparken - til fordel for en yngre modell. Sammen med karrierekvinnen Nina, som går ut på dato for arbeidslivet, og rebellen Mona, bestemmer trioen seg for å pensjonere seg fra lovlydigheten. De planlegger et umulig kupp: å rane selveste Oljefondet. En ellevill komedie om en høyst uventet førtidspensjon."

Siden det er fredag så slo vi oss løs med pepperbiff og bakt potet på Hønen & Hanen. Der havnet vi rett inn i en guttegjeng på sikkert 20 stykker som satt der når vi kom og etter at vi gikk. Potensielt mange der jeg kunne tatt med meg på julebordet i desember.

Men jeg dro heller hjem, for jeg hadde fått melding av bondekona om at kjøttet var klart. Så nå har jeg masse saue og oksekjøtt som betaling for dyrepasset. Gleder meg til mange gode middager utover vinteren av dette. Jeg er heldig som får så mye for noe jeg bare synes er hyggelig å hjelpe til med.

Vel hjemme la jeg ulla på rist i vaskekjelleren, helte litt reint vann over, så får det ligge der til tørk. Ikke sikkert jeg rekker å starte med kardingen  i helga, for jeg har turplaner både lørdag og søndag. Jeg gleder meg, så det er bare å følge med framover.

God helg!

Den rosa måneden

 

Nå er det blitt oktober igjen og når en stadig er på kino, så blir det seine kvelder i Hønefoss. Jeg har sett 3 filmer på kort tid, mer eller mindre bra. Så nå blir det nok litt roligere framover på den fronten.

Jeg tok med det nye kamera nedover for å se hvordan de bildene ble i mørket. Man må jo trene litt før man må bruke det til det som trengs. Synes egentlig det tok ganske bra bilder jeg, uten stativ. 

I helga ble det Ørjan Burøe, torsdag er det Dora Thothallsdottir og på fredag kommer det noen unger hjem i helga. Så får vi se på været om det blir noe fotografering da også.

Rosa sløyfe-aksjonen ble startet i Norge i 1999.  Aksjonen arrangeres i oktober hvert år for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og samle inn midler til brystkreftforskning. Den ble opprinnelig arrangert av Brystkreftforeningen, og fra 2005 har Kreftforeningen også vært med som arrangør. Du kan lese mer om årets markering på den offisielle Rosa sløyfe-sidene.

Rosa sløyfe-aksjonen (Breast Cancer Awareness Month) markeres i oktober i over 40 land verden over som en internasjonal folkebevegelse.

Aksjonen startet i USA på tidlig 1990-tall, da den rosa sløyfen ble et internasjonalt symbol for kampen mot brystkreft.

Kampanjen finnes i dag i titalls land, der lokale organisasjoner, stiftelser og frivillige avholder innsamlingsaksjoner, opplysningskampanjer og støttemarkeringer gjennom hele oktober.

Målet på tvers av landene er å øke bevisstheten rundt brystkreft, fremme tidlig oppdagelse, vise solidaritet med rammede og samle inn midler til medisinsk forskning.

Kjent som Breast Cancer Awareness Month internasjonalt, der kjente bygninger og landemerker ofte lyssettes i rosa i løpet av oktober måned for å rette fokus mot saken.

Rosa sløyfe-aksjonen (opprinnelig Breast Cancer Awareness Month) ble etablert i USA i 1985. Den startet som et samarbeid mellom kreftforeningen American Cancer Society og et legemiddelfirma for å fremme rutinemessig mammografi og tidlig oppdagelse av brystkreft. Den tidligere førstedamen Betty Ford, som selv overlevde brystkreft, var med på å rulle ut den aller første kampanjen.

Den opprinnelige ideen kom fra en 68 år gammel kvinne ved navn Charlotte Haley. Siden både datteren, søsteren og moren hennes hadde hatt brystkreft, begynte hun på eget initiativ å farge ferskenfargede sløyfer hjemme ved kjøkkenbordet. Hun delte ut tusenvis av sløyfer i lokalmiljøet sammen med et kort som krevde at myndighetene måtte prioritere mer penger til forebygging av kreft.

Magasinet Self og kosmetikk-giganten Estée Lauder fattet interesse for Haleys initiativ og ønsket å bruke sløyfen hennes i en nasjonal kampanje høsten 1992. Haley takket nei fordi hun mente prosjektet deres ble for kommersielt.

For å unngå juridiske problemer valgte magasinet og Evelyn Lauder (visepresident i Estée Lauder og selv brystkreftoverlevende) å endre fargen på sløyfen til rosa. Estée Lauder-konsernet distribuerte deretter over 1,5 millioner rosa sløyfer gjennom sine kosmetikkbutikker i USA. Dette ga bevegelsen en enorm synlighet og sementerte den rosa sløyfen som det globale symbolet vi kjenner i dag.

Gjennom årenes løp har den norske aksjonen samlet inn over 600 millioner kroner til livsviktig brystkreftforskning og relaterte prosjekter.

Bruken av fargede sløyfer som symbol for en sak startet for alvor tidlig på 1990-tallet, inspirert av den røde sløyfen for AIDS-saken.

Om du har en kandidat jeg kan ha med meg på julebordet så er det bare å si ifra. Ja for det har ikke dukket opp noen enda,

Nyt livet, det kommer aldri tilbake!