Den rosa måneden

 

Nå er det blitt oktober igjen og når en stadig er på kino, så blir det seine kvelder i Hønefoss. Jeg har sett 3 filmer på kort tid, mer eller mindre bra. Så nå blir det nok litt roligere framover på den fronten.

Jeg tok med det nye kamera nedover for å se hvordan de bildene ble i mørket. Man må jo trene litt før man må bruke det til det som trengs. Synes egentlig det tok ganske bra bilder jeg, uten stativ. 

I helga ble det Ørjan Burøe, torsdag er det Dora Thothallsdottir og på fredag kommer det noen unger hjem i helga. Så får vi se på været om det blir noe fotografering da også.

Rosa sløyfe-aksjonen ble startet i Norge i 1999.  Aksjonen arrangeres i oktober hvert år for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og samle inn midler til brystkreftforskning. Den ble opprinnelig arrangert av Brystkreftforeningen, og fra 2005 har Kreftforeningen også vært med som arrangør. Du kan lese mer om årets markering på den offisielle Rosa sløyfe-sidene.

Rosa sløyfe-aksjonen (Breast Cancer Awareness Month) markeres i oktober i over 40 land verden over som en internasjonal folkebevegelse.

Aksjonen startet i USA på tidlig 1990-tall, da den rosa sløyfen ble et internasjonalt symbol for kampen mot brystkreft.

Kampanjen finnes i dag i titalls land, der lokale organisasjoner, stiftelser og frivillige avholder innsamlingsaksjoner, opplysningskampanjer og støttemarkeringer gjennom hele oktober.

Målet på tvers av landene er å øke bevisstheten rundt brystkreft, fremme tidlig oppdagelse, vise solidaritet med rammede og samle inn midler til medisinsk forskning.

Kjent som Breast Cancer Awareness Month internasjonalt, der kjente bygninger og landemerker ofte lyssettes i rosa i løpet av oktober måned for å rette fokus mot saken.

Rosa sløyfe-aksjonen (opprinnelig Breast Cancer Awareness Month) ble etablert i USA i 1985. Den startet som et samarbeid mellom kreftforeningen American Cancer Society og et legemiddelfirma for å fremme rutinemessig mammografi og tidlig oppdagelse av brystkreft. Den tidligere førstedamen Betty Ford, som selv overlevde brystkreft, var med på å rulle ut den aller første kampanjen.

Den opprinnelige ideen kom fra en 68 år gammel kvinne ved navn Charlotte Haley. Siden både datteren, søsteren og moren hennes hadde hatt brystkreft, begynte hun på eget initiativ å farge ferskenfargede sløyfer hjemme ved kjøkkenbordet. Hun delte ut tusenvis av sløyfer i lokalmiljøet sammen med et kort som krevde at myndighetene måtte prioritere mer penger til forebygging av kreft.

Magasinet Self og kosmetikk-giganten Estée Lauder fattet interesse for Haleys initiativ og ønsket å bruke sløyfen hennes i en nasjonal kampanje høsten 1992. Haley takket nei fordi hun mente prosjektet deres ble for kommersielt.

For å unngå juridiske problemer valgte magasinet og Evelyn Lauder (visepresident i Estée Lauder og selv brystkreftoverlevende) å endre fargen på sløyfen til rosa. Estée Lauder-konsernet distribuerte deretter over 1,5 millioner rosa sløyfer gjennom sine kosmetikkbutikker i USA. Dette ga bevegelsen en enorm synlighet og sementerte den rosa sløyfen som det globale symbolet vi kjenner i dag.

Gjennom årenes løp har den norske aksjonen samlet inn over 600 millioner kroner til livsviktig brystkreftforskning og relaterte prosjekter.

Bruken av fargede sløyfer som symbol for en sak startet for alvor tidlig på 1990-tallet, inspirert av den røde sløyfen for AIDS-saken.

Om du har en kandidat jeg kan ha med meg på julebordet så er det bare å si ifra. Ja for det har ikke dukket opp noen enda,

Nyt livet, det kommer aldri tilbake!

Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Stolpejakt i Hønefoss

 

Etter å ha spist middag så ble jeg skikkelig trøtt. Da har man to valg, gi etter for trøtten og legge seg på sofaen. Eller så må man finne på litt aktivitet. Regnet som Hr Yr hadde truet med, virket til å holde seg unna. Så jeg tok en tur til Hønefoss, for å scanne noen stolper før det ble mørkt.

Jeg parkerte ved Meny for å sette kursen oppover Tanberglia, Tanbergmoen er vel det høyeste punktet i Hønefoss. En har god utsikt over hele Hønefoss. 

Andre veien så ser man mye av Hole

En snartur inn på Hekseskogen, men det var bare en liten runde så jeg på kartet. Da gikk vi videre på ruta vår.

På toppen er det flatt, men hele området rundt er veldig kuppert. Det er mye kvikkleire i området også, så jeg skjønner ikke at folk tør å bo der.

Det var flere gravemaskiner der og det så ut til at gamle turveier skulle restaureres.

I området er det mange forseggjorte krakker, så denne runden skulle være gjennomførbar om du er noe dårlig til beins også.

Utsikten varierer litt ettersom hvor krakkene er plassert.

På avstand er Hønefoss en fin by.

Stien hadde mane høydemeter, da den slynget seg både opp og ned på haugene i området.

På toppen og nedover så var det mange store tuer med blåveis. Mørke og fine var dem.

Varga fikk tilbud om vann, men var ikke særlig tørst. Hun var mer opptatt av å sjekke ut alle luktene som var etter andre hunder på denne runden her.

Opp fra bekken går stien i tett granskog et godt stykke.

Så åpenbarte utsikten seg igjen.

Stien snor seg fram mellom buskene.

Overraskende nok dukket det brått opp en tugge med gule krokus.

Det er ikke mange detaljer som skal til for å få fram en stemning. Vi fulgte stien til vi kom ned bak universitetet. Jeg hadde ikke brukt så lang tid på runden, så jeg fant ut at jeg skulle scanne neon flere stolper før vi dro hjem.

Vi satte kursen mot AKA arena for å ta en liten runde der.

Parkvesenet har startet plantingen i byens bed.

Elva var blikk stille og rådhuset speilet seg i vannflaten.

Det er mye fint å ta bilder av når man bare går og titter. Lyset i blåtimen gir litt stemning.

Når man sammenligner rådhuset i Hønefoss med rådhuset i Oslo, da kommer Hønefoss litt til kort.

Når vi var kommet så langt som der stien elvelangs starter med belysningen så hadde det blitt så seint at lampene hadde blitt tent.

Jeg tok en runde i sentrum for å scanne noen, for de jeg scannet denne kvelden slapp jeg å scanne seinere.

Når jeg hadde kommet til det gamle fengslet så fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til bilen, for det begynte å bli mørkt. Er det mørk er stolpene som skal scannes ikke så veldig enkle å få øye på.

Har tatt hver kant av Hønefoss nå. De nederste lilla stolpene tok jeg denne kvelden. Gruppa med de øverste lilla stolpene tok jeg på runden i Veienmarka.

Runden blei ei mil, så jammen er det avstander i byen også.