En måned er over

Det er ikke bare en måned som er gått, men hele ti måneder av dette året er over. Når man ser på Varga og Oliver så er det vel et representativt bilde av hvordan de neste månedene blir. Det er mørkt veldig raskt når man er ferdig på jobb. Og om et par måneder så er det lysere tider igjen.

Jeg har snart ikke sol hos meg på dagtid heller, jeg bor på skyggesiden, så det er ikke mange ukene til jeg ikke har sol her på dagtid engang. Jeg tok en runde oppe i havna og samlet inn alle viltkameraene, Det har vært veldig lite liv på dem de siste ukene, så de burde flyttes tror jeg.

* * 

Først trodde jeg det var ei due som vaset rundt på viltkamera, men når jeg fikk sett litt til på den så er det jammen ei jerpe som snoker rundt,

Det er høst flere steder. Det er nesten ikke et blad som henger på trærne lenger. 

Jeg har hatt tre kameraer ute i havna, men når jeg skulle ta de inn i går så fant jeg ikke det ene kamera. Det ble mye fram og tilbake kryssing over et område for å se om jeg kunne få øye på det på ei buske. Men det er ikke så enkelt å finne noe kamuflasje kamera når det begynner å bli litt skumt.

Bella løper også fram og tilbake, for vi pleier ikke å gå sånn på kryss og tvers der. Når vi går tur i havna så går vi stort sett rundt. Jeg angret litt på valget joggesko på turen, Det var mye mer klinete og vått der enn det jeg hadde trodd på forhånd.

Mosen på hver side av bekken var veldig våt, så man sank langt nedi.

Denne stubben her hadde hakkespetten hatt fult party.

Varga er vel den som løper mest når vi er på tur der de kan gå uten bånd, Hun skal liksom alle steder hele tiden, Jeg fant alle viltkameraene og kunne gå ned igjen. 

* *

Elgku som stadig er på en liten gjennom streifing i havna.

* *

Jammen kom det ikke en liten elgokse også.

Buska ved hundegården har ikke mistet mye av lauet. Reinsdyrhodet har stått ute siden jeg fant det. Om en ukes tid skal jeg sende det av gårde så jeg får kokt det og montert det på skjold.

Natt og dagen blomstrer like mye nå som den gjorde i sommer.

Det gjør ringblomstene også. De er helt cellet med knopper ennå¨. Vurderte å ta de inn i kjelleren i vinter, men så googlet jeg. Da kunne de ikke overvintre inne da de ikke var flerårige. Så da er det vel kanskje ikke noe vits i å prøve igjen... Eller hva tror du Marit?

Skautur for å sjekke viltkamera

Endelig fikk jeg se elgen på viltkamera som jeg har plassert oppe i havna. Ikke bare rever, harer og grevlinger. Disse har bare så vidt hoppet forbi kamera når det er mørkt, så da er det ikke så mye å legge ut. Jeg må nok justere den kameravinkelen så jeg får filmet de lengre og ikke bare en bitteliten snutt.

Hundene hadde ikke fått en skikkelig tur etter at vi kom hjem fra fjellet, så da passet det bra med en runde oppe i skauen så de fikk løpt litt og jeg fikk byttet minnekortene i viltkameraene. Denne gangen var det vel egentlig bare elgen som det ble brukbare filmer av.

Egentlig er jeg litt overrasket over at elgen var ute og trasket når det var helt mørkt. Jeg trodde de gikk og la seg når det var skumrint.

* *

Elgen kommer subbende i mørket og oppdager kamera. Noen dyr er  mer sensitive for nattlyset på kameraene enn andre, Har du lyd på så hører du elgen snuse på kamera.

* * 

At hun kom på ny runde da det var blitt lyst hadde jeg ikke fått varsel om på telefonen, så det var veldig gøy.

Jeg liker å ta makrobilder, så når jeg bare skal gå en liten runde så passer det bra med slik fotografering. Da bruker jeg lenger tid og hundene får løpt mer. Jeg tror ikke det er mange kuer eller sauer igjen på Holleia nå, så nå kan jeg snart ta med hundene utenfor gjerdet her også. I morgen er det fritt fram.

Skal du ta bilder ute i naturen, kom deg ned på bakken. 

Om det er fuglene som har spist opp blåbærene eller om de bare har falt av er ikke så enkelt å vite. Men jeg så ingen blåbær.

Har man for travelt i skauen så får man ikke øye på slike detaljer.

Det er godt å se at soppen har poppet opp. Endelig har det blitt vått nok for dem.

Hundene svinser rundt og nesten forventer å bli tatt bilder av.

Høsten er definitivt her også, det har ikke vært kuldegrader her ennå, så er det nok brått hvitrimet her en morgen tenker jeg.

Når man først begynner å se etter dem, så er det sopper i alle varianter alle steder.

Bare å nyte synet før snøen kommer.

Jeg kom til og med over noen vassne kantareller. De hadde kanskje vært spiselige for et par uker siden.

Jeg så litt på Kokkeskolen når Patran var hjemme i helga, der hadde de er kort soppkurs. Hasse vært gøy å plukket sopp sammen med henne som kunne alt om sopper. Jeg kan bare noen få.

Det er bare fantasien som setter begrensninger på hva du får til med et kamera.

I skauen trives jeg veldig godt.

Ganske vått alle steder i skauen her også, så joggeskoene ble bløte.

I sommer er det mange trær som har blåst over ende.

Nyt høsten mens den er her!

Bjørneparken på Flå

 

Jeg hadde noen bonuspoeng etter overnattinger på Thon hotell når jeg og Bella var på ferieturen vår. Det viser seg at bonuspoeng ikke varer evig, og jeg ville ikke gamble på at de holdt seg til etter årets ferietur. Jeg hadde nok poeng til til inngangsbillett til Bjørneparken, så da ble det sånn palmesøndag.

Jeg likte vel egentlig parken best før Thon gjorde den om til en tropisk hage isteden for en bjørnepark, som den opprinnelig var, Men de trengte vel penger og da kjentes det vel lurt at Olav Thon fikk litt makt over hva som skulle skje på området.

Aldabraskilpadden er en landskilpadde som kommer fra Aldabraatollen i Seychellene. Den er en sterkt truet dyreart. Skilpadden er supersøt og lever av planter. Noen kan stå på bakbeina for å få tak i greiner. De lever både enkeltvis og i flokk. Aldabraskilpadden er vant til å leve på tørre steder, og har derfor vent seg til å ta opp veske gjennom maten den spiser. Den kan likevel vandre langt for å finne vann.

De hadde ikke bare en, men en hel haug.

Det første du egentlig kommer frem til etter å kommet ut, er bjørneinnhegningen.

Fordelen med å være på besøk andre dagen parken er åpen for sesongen er at bjørnene er veldig aktive. Da har jo liggi og sovet i mange måneder.

Bjørnene hoppet villig uti vannet når de kastet frukt uti.

Ett jafs så var eplet borte.

Appelsiner trengs å skrelles om man er bjørn.

Det virket ikke veldig vanskelig og var gjort på få sekunder.

Reinsdyra lå bare å koset seg langt nede i skauen.

Men jeg hadde tatt med meg begge fotoapparatene om jeg trengte litt zoom

Det er ikke så interessant å se dyr i fyrepark som man ser ute i naturen når man er på tur, eller fra stuevinduet når man titter ut på jordet.

Den nedre veien var stengt for publikum. Før kunne man gå på nedsiden av både elg, hjort, reinsdyr og rådyrene. Da så man dem bedre om de lå i terrenget.

Noen alpakkaer hadde flyttet inn på tunet.

De hadde prøvd å skape ett inntrykk av gammelt gårdstun

Noen geiter gikk også rundt

Mye av grunnen til at jeg dro dit var for å se på gaupene. Nå viste det seg at de kun hadde igjen en eneste gaupe. Det var så få folk i parken den dagen at man gikk praktisk talt aleine. Jeg var ikke med på materunden de har i parken. Der hadde de få som var på besøk palmesøndag, stilt seg opp på rekke og rad. 

Jeg sto og så på henne en stund før hun snudde rundt og gikk for å legge seg igjen.

På veien tilbake går man forbi bjørneinnhegningen på baksiden fra der oppvisningsplassen for bjørnene er. Da lå jammen den ene på toppen av ei fjellhylle og tittet nedover.

Det viste seg at den andre bjørnen kom over kanten.

De leiket sammen og løp fram og tilbake mens de dyttet på hverandre.

Stor glede av å endelig kunne leike igjen.

De er store dyr når de reiser seg opp på bakbeina

De brumlet ikke

Så da koset de seg nok

Litt synd det var så mange trær i mellom, så det ble få fine bilder.

Halvbrødrene Trym og Anton er de yngste bjørnene vi har på 12 og 10 år. I hegnet ved siden av går moren til Anton, Nora på 18 år, og pappa Rugg på 27 år.

De holdt på en god stund.

Greit å unngå de klørne der.

Gode venner er de i alle fall

Brått var det hele over og de forsvant ned bak skrenten igjen.

Rovdyrsenteret kunne de gjort mye mer utav. Der var det ikke noe forskjell fra sist jeg var der.

Kun en krok var litt forseggjort.