Hils på elgen Ferdinan

Nå er det ikke lenge til jeg står opp når det er mørkt når jeg skal på jobb.  Nå står jeg opp likt med sola og morgentåka ligger forholdsvis tjukk i toppene. Jeg slipper ut hundene før jeg går på badet, så står de på verandaen og venter når jeg er ferdig der. 

På tirsdag så jeg rett på denne her når jeg skulle slippe de inn igjen. De hadde ikke oppdaget elgen som sto rett i veikanten ved huset. Men Ferdinan hadde sett dem og bare fulgte med fra sidelinjen.

Så tittet elgen på meg, jeg gikk inn etter fotoapparatet og telefonen min og jammen sto han ikke der fremdeles når jeg kom ut igjen.

Blir han ikke mer skeptisk på en måneds tid så blir han enten påkjørt eller skutt. Spørs om jeg får gå hardt ut med at han heter Ferdinan og er min. Jeg har bare ikke fått festet No fence på han ennå. Etter hvert så luntet han over veien og bort på andre jordet.

 * *

Trodde du han forsvant inn i skauen? Nei han stoppet og kom tuslende tilbake.

Tror denne kan bli ganske staselig om noen år. 

Bella kom opp igjen når elgen snudde. Da var hun ikke like modig lenger.

Han er jo så nysgjerrig, så når Bella løp opp på plenen så tuslet han oppover jordet igjen.

Bella er vel like nysgjerrig så hun sto på plenen å så på han. Nede i åkeren var hun ikke høy nok til å se noe særlig.

Jeg ropte inn igjen Bella så jeg kunne få spist frokost og gjort meg klar for jobb. Det er jo ingen fare med at denna løper med det første, så jeg kan jo ikke stå å se på den fram til lunsj. Når jeg kom hjem fra jobb etter å ha gått tur med Åse i Krakstadmarka, ja så sto han jammen i veikanten og ventet på meg.

 * *

Om jeg hadde turt så kunne jeg gått ut og klappet den om jeg hadde hatt med meg noen epler eller noe fristende.

Skogens konge

 Så ofte som denne legger seg til rundt husvegga, eller loverer rundt i åkeren, så burde han hatt et navn. Men han er vel så freidig at han blir nok skutt første dagen i jakta. Snau måned nå så braker det løs.

Han sprader jo rundt midt på dagen og ikke tidlig morgen eller skumringstimen som elger vanligvis gjør. Det er ikke hver gang jeg ser han som jeg tar bilder. Jeg har jo ikke kamera i hånda 24 timer i døgnet.

Han har det ikke travelt om han går den ene eller den andre veien.

Siden jeg har filmet disse kuene litt, så tenkte jeg at jeg kan jo ta en liten filmsnutt av denne elgen også. 

* *

Den bryr seg ikke noe om det er noen ute på gårdsplassen, om det er folk eller hunder. Ikke bryr den seg noe om at traktoren bråker heller.

Det er litt merkelig at han foretrekker blader fra trærne isteden for havreåkeren som nærmer seg treskeferdig.

Han bruker ørene veldig aktivt, så den har nok full oversikt over hvor alle er til enhver tid. Trenger ikke late som jeg er usynlig på verandaen.

* *

Jeg står lenge å ser på den når jeg ser den kommer sigende.

Kanskje han kommer dragende på ei elgku i løpet av året

Det er morsomt uansett da, om han forblir aleine utover. Bare den jevnlig stikker innom

Den sto der i jordekanten og spiste lenge etter at jeg sluttet å se på den.

Egentlig skulle jeg laget et sånt jakttårn i jordekanten og ventet tålmodig så jeg fikk sett den på riktig nært hold. Men så tålmodig er ikke jeg...  Tålmodighet er ikke min sterke side i livet.

Søndags tanker

Forventninger er subjektive forestillinger om fremtiden, og de påvirker oss i stor grad. Men å forvente at noe skal skje får det ikke til å skje. Vil man ha noe må man jobbe for det eller be om det. Og det er ikke nødvendigvis sånn at vi blir lykkelige av å få det vi forventer heller. Det å tviholde på egne forventninger er sjeldent hjelpsomt. Mange opplever å bli mer fornøyde av å la forventningene fare, og heller fokusere på det man allerede har å være takknemlig for.

Alt for mange tror at andre må fikse ting for dem slik at de får et bra liv. Man må akseptere de livet man har og gjøre det beste ut av det. Nyte hver ting som bringer lykke og glede, ikke speide etter alt man ikke har innen rekkevidde. Delmål er en fin ting, litt etter litt nærmere det man egentlig vil. Når jeg ryddet her en kveld kom jeg over en gammel bucket liste som jeg hadde skrevet for mange år siden. Det var ikke mange av de punktene jeg kunne krysse av i dag, over fullførte punkter. Men de gamle punktene fristet ikke så mye lenger, som det de gjorde da listen ble skrevet. Livet endrer seg, hva man har lyst til endrer seg og hva man prioriterer å få til endrer seg.

Lykke er umulig om du hele tiden avhenger av andre mennesker for at du skal føle deg bra. Hvis du lærer deg å ikke ta alt så tungt, og å gi slipp på forventningene dine, vil det la deg se at lykken ligger i dine hender, og bare du er ansvarlig for den. Du har kanskje opplevd noen triste og mørke tider i fortiden som du fortsatt husker i dag. Disse tidene er for lengst borte! Du kan ikke fortsette å leve i fortiden, for nåtiden din er her.

I noen henseender kan det å sette mål være med på å gi mening til livene våre. Det kan imidlertid oppstå problemer når målene vi setter oss er uoppnåelige, enten fordi de er født av umulige idealer eller fordi de rett og slett er urealistiske. Det er viktig å skille mellom forpliktelser og valg. I stedet for å stille urealistiske forventninger, prøv å tilpasse deg. Hva forventer du av deg selv? Det er mange mennesker som ikke er i stand til å være lykkelig fordi de lever forankret i fortiden sin. Det er normalt å reflektere over fortiden for å lære av den noen ganger, for å se hva som har skjedd med oss og hvordan vi har lært av det.

I hverdagen din, hvor legger du lista for hva som er godt nok? Forventer du at du skal prestere hundre prosent på alle områder til enhver tid? Kanskje sammenlikner du deg med de rundt deg som ser ut til å få til alt så veldig bra og tenker at du må strekke deg lengre, gjøre mer eller klare enda flere ting enn det du allerede gjør?

Dette med å være sammen to mennesker hele livet, og gifte seg og sove i samme seng, det er ikke sikkert det er koden for evig lykke. Sånn vi ser samfunnet i dag, så virker det nesten som tvert i mot. Nærmere halvparten av gifte par skiller seg, og mange som er i forhold mistrives. Du kan ikke la fortiden hindre deg i å gå videre. Feil må ikke holde deg nede, de bør bli sett på som en del av livets læringsprosess.

Når du forventer for mye av andre fører det bare til skuffelse. Ikke la din lykke avhenge av andre mennesker, det er ditt ansvar alene. Vi lever livene våre omgitt av forventninger, der mange av dem er uvirkelige. Når du har opplevd nok skuffelser, innser du at det er på tide å endre måten du ser på andre mennesker på, og at du må slutte å forvente for mye fra dem. Det å vente på ting som aldri kommer eller skjer, fører til skuffelse. Du kan ikke forvente noe av andre, fordi du vet at deres handlinger er utenfor din kontroll.

En av de viktigste grunnene til at vi ikke gjør noen fremgang er de feilene som vi gjorde før. Om man har dårlig samvittighet fordi man har gjort noe galt, eller om man har gjort noe man egentlig ikke hadde lyst til å gjøre, vil det hjemsøke og plage oss.

Elgen lå der hele dagen, snudde litt på seg og koset seg ete par timer til før den gikk i kveldinga.

Flere enn meg som koser seg

 

Innimellom så stikker det en elg eller to innom på jordet. I år har det vært veldig få av dem. Egentlig bare denne her. Trolig ganske ung, for det er kun små antydninger til horn i panna.

Han krysser bare jordet på dagtid. Jeg kan ikke si at jeg har sett at han er på jordet i skumringen som elgen pleier når havreåkeren nærmer seg moden. Kanskje han bare streifer rundt for å finne seg en flokk, eller partner.

Innimellom så stopper han opp for å se og høre litt. At jeg har hunder 100 meter unna bryr han seg ikke noe om.

Virker mer som han snuser enn at han spiser noe når han senker hodet.

Den store elgoksen som har hatt tilhold her de siste årene ser ut til å ha avgått med døden. Enten i jakta i fjor eller i vinter. Ikke har jeg sett noe til hjorten heller. Kan jo hende de dukker opp når åkeren er moden.

Kanskje blåbærlyngen frister mer.

Jeg tenkte ikke noe mer over elgen, men kom til å kikke ut av stuevinduet når jeg hadde vært på do. Jøss tenkte jeg, det har ikke vært noe stor stein der tidligere. Så hentet jeg kamera og knipset noen bilder.

Ikke så godt å se når det er sollys i mot, men den er enkel å se på bildene i etterkant.

Det er helt tydelig at han ser at jeg tar bilder av han når jeg sår ute på plenen. Men han blir liggende et par timer etter det.

Høststemning

 

Når elgen rømmer fra jegerne i skauen midt i elgjakta.

Når den har tid til å stoppe opp for å se på meg og ikke gjør antydning for å løpe videre før jeg snakker til den fra verandaen.

Nå er det ikke mange bladene igjen på rogna ved uthuset, det ble borte iløpet av et par dager i regn og vindvær. I går la jeg om til vinterdekk på bilen, før jeg og Marius tok en tur til Norefjell for å sjekke ut snøen som har kommet der. 

Norefjell er en snau times kjøretur fra meg, så vinteren nærmer seg virkelig. Greit å ha byttet dekk også, plutselig en morgen er det skikkelig glatt på veien når jeg skal på jobben om morgenen. Neste uke sier Hr Yr at det trolig skal regne litt, er en litt uheldig da så er det så kaldt at det fryser på bakken når det lander.

Om været holder blir det ny tur i Hallingdal neste helg, så da er det bare å sjekke kartet å finne et yndet turmål uten for mye snø. Jeg regner med at Inger Synøve har en liten plan. Det er flere mål som har vært nevnt når vi har vært på tur så jeg krysser bare av på lista over steder jeg ikke har vært på tur tidligere. Flaks for henne har jeg ikke vært veldig mye på tur oppover dalen.

Ellers så nyter jeg helga med Merethe og Marius. Når vi hadde vært på fjelltur i går så hadde Merethe vært fremme med saksa og klippet Ronja. Så nå er luggen borte og hun har fritt utsyn igjen. På kvelden ble det pizza og tv-titting. 

Oppfinneren av klokka: det vil være 12 nummer på den.Kompis: så en dag vil være delt inn i 12 deler? Oppfinner: nei, 24.Kompis: så, vil dagen starte på 1?Oppfinner: nei, dagen starter på 12, som er om natten. Kompis: ....... Oppfinner: nummer 6 betyr 30. Og for å gjøre kaoset fullkomment, så stiller vi klokka fram og tilbake to ganger i året... Men det er ikke før neste helg.

I morgen er det ny arbeidsuke, skal vi skaffe oss noen hverdags gleder?

Elg og Reinsdyr i Bjørneparken

Har du funnet Rudolf i år og overlevert julegavelista di, sånn at julenissen kommer med det du ønsker deg til jul?

Litt kipt å se flokkdyr i en dyrepark. Særlig når de bare er to stykker. En av grunnene er kanskje at jeg har sett reinsflokker på Norefjell utallige ganger. Så kommer man til Bjørneparken og ser to stykker som henger litt med hodet og tusler litt rundt når det er mating. Når matingen er over så legger de seg for å vente på neste mating.

Antallet rein varierer fra år til år, men det finnes i dag om lag 215.000 tamrein i Norge, mer enn 150.000 av dem i Finnmark. Sammensetningen av flokken er om lag 74 prosent simler, 20 prosent fjorårskalv og 6 prosent okser. Reindrift som næring, kultur og livsform er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den alpine villreinen i Norge er unik for Europa. Men flere av de bestander vi forvalter som villrein, er opprinnelig tamrein.

Villreinen er fjellets nomade og en av våre mest ikoniske viltarter. Villreinen var blant de første dyrene som koloniserte Norge etter den siste istiden. Omfattende fangstsystemer, funn av pilspisser og helleristninger vitner om den betydningen villreinen har hatt for de første menneskene som vandret inn til landet vårt.

I Norge har reindriften sitt opphav hos den samiske befolkningen. I dag utøves samisk reindrift hovedsakelig i fjell- og utmarksområder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt deler av Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal og Hedmark. Litt over 3000 mennesker er tilknyttet den samiske reindriften, 2200 av dem bare i Finnmark, som er det største reinfylket. Det drives også reindrift gjennom fire tamreinlag i Sør-Norge: Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift, basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil. Antallet rein varierer fra år til år, men det finnes i dag om lag 250.000 tamrein i Norge, mer enn 185.000 av dem i Finnmark.

Elg var heller ikke særlig interessant å se på. Jeg har jo alltid hatt en eller flere som har holdt seg på jordene gjennom hele oppveksten. Jeg bor jo så landlig til at å se rådyr, hjort og elg som spiser i jordekanten er en vane. Men ennå snapper jeg med meg kamera når jeg ser dem på jordet og det er ikke for mørkt ute.

Som du skjønner så var det ikke elg og reinsdyra som fikk mest oppmerksomhet når vi var der. Men man kan jo ikke bare gå forbi dem heller på en måte. Men det er vel heller noe med å se noe som man ikke ser bestandig. Jeg er vel ikke helt ukjent med rev rundt på jordet heller, men det er helst når ungene er blitt halvstore og utforsker terrenget rundt hiet sitt. 

Jeg er vel glad jeg ikke har ulv, bjørn og gaupe som vante innslag på jordet. Så da må man knipse løs i dyreparker.