Plutselig en ettermiddag sto det der og tittet rundt seg. Sjekket om kysten var klar for å spise litt gras på jordet.
Det er forholdsvis nyslått der, så det er ikke så mye gras å fråtse i som tidligere i uka.
Hun hadde tydeligvis en plan, for hun var veldig målbevisst.
Lenger ned kan du se en litt vinglete film av henne som jeg tok. Skulle absolutt hatt stativ der ser jeg. Men slikt har man ikke tid til å hente, da kan hun være borte før jeg kommer opp igjen. Litt stødigere filmer er det av elg og et annet rådyr som jeg har fått på viltkamereaene.
* *
Elg som tusler i havna
* *
Lurer på når han sover jeg, for det er aktivitet i skauen på natta også.
* *
Rådyret er også ute å reker på nattestid.
* *
Kan vel ikke akkurat si at det tusler og koser seg på dagtid heller.
* *
Hvert år har jeg et håp om å få rådyrunger på kamera, men jeg har ikke lykkes ennå.
* *
En ettermiddag fikk jeg øye på rådyret på jordet da det sto og spiste gras, det var langt hold med mye zoom og ikke noe å legge kamera på så da ble det en aning vinglete.
Når jeg klippet plenen fikk jeg se noe brunt på toppen av jordet. Det var merkelig tenkte jeg, så kikket jeg litt ekstra og jammen var det ikke en elg som gikk i skaukanten.
Jeg har jo fått to elger på viltkamera mitt, men da har det stort sett vært i skumringa eller på natta.
Men nå kom den ned på jordet i ettermiddagssola. Det er jo helst i skumringa de lister seg fram. Den kan jo ha vært der flere ettermiddager eller på dagtid for den saks skyld, uten at jeg har fått det med meg. Horna holder på å vokse ut igjen. Elgen feller nemlig geviret sitt en gang i året.
Elgen feller geviret én gang i året, vanligvis i løpet av vintermånedene desember til februar. Eldre okser mister gjerne geviret først, ofte i november eller desember, mens yngre okser beholder det lenger utover vinteren.
Geviret faller av på grunn av hormoner, og det nye vokser ut dekket av et beskyttende hudlag.
Etter paringstiden om høsten synker testosteronnivået i blodet. Celler bryter ned festet mellom geviret og hodeskallen. Uten gevir sparer elgen verdifull energi gjennom en tøff vinter.
Veksten av nytt gevir starter på våren og er en av naturens raskeste vevsdannelser. Det nye geviret er mykt og dekket av "bast", en hud med blodårer. Blodet i basten frakter næringsstoffer som gjør at geviret vokser og forkalker. Geviret slutter å vokse på sensommeren, huden dør, og elgen skraper (feier) den av mot trær.
Geviret utvikler seg gradvis gjennom elgens livssyklus før det reduseres på alderen. Sykkelstyregevir (1,5 år): Unge elgokser kalles ofte spissokser. De har som regel bare enkle, tynne spisser eller en gaffelform som ligner et sykkelstyre. Gevirtype (2,5 til 4,5 år): Elgen utvikler enten stanggevir (hjortetakk) med mer splittede greiner, eller fjølgevir (skovlgevir) med flate plater.
Formen bestemmes i stor grad av genetikk. Topppunkt (5 til 8 år): Eldre okser i sin beste alder har de største og kraftigste skovlene. Geviret har da flest takker, størst spennvidde og den tykkeste stammen. Returgevir (9+ år): Gamle elger blir "returbukker". Geviret blir gradvis mindre, får færre takker, og skovlene blir mer uregelmessige eller deformerte.
Rosenkransen er den ruglete kanten der geviret møter hodeskallen. Eldre okser har en markant tykkere og bredere rosenkrans enn unge okser. Et fullvokst gevir på elg kan veie opp mot 30 kilo. Siden elgen feller geviret hver vinter, betyr det at oksen må produsere opptil 30 kilo rent beinvev på bare noen få vårmåneder.
Geviret til en elg kan vokse med opptil 2 centimeter i døgnet på det meste. Dette gjør elggevir til en av de raskest voksende levende vevsstrukturene i hele dyreriket. Veksten skjer i løpet av våren og forsommearstidene, spesielt i mai og juni. Elgen produserer store mengder nytt beinvev og mineraler hver eneste dag. For å klare denne veksten må elgoksen spise enorme mengder mineralrik kost, særlig kvister, blader og urter.
Elgens livssyklus strekker seg vanligvis over 15 til 25 år i naturen og følger et fast mønster styrt av årstidene. Livet til elgen kan deles inn i fire hovedfaser.
Kalvestadiet (Vår og sommer) Kalven fødes i mai eller juni, ofte som tvillinger hvis moren er i god form. Ved fødselen veier kalven kun 10–15 kilo, men vokser med over 1 kilo om dagen. Kalven følger moren tett og dier melk de første månedene, før den går over til grønn kost.
Ungdyr og løsrivelse (1 til 2 år)Jaging: Neste vår, rett før moren skal føde på nytt, jages ettåringen brutalt bort for å klare seg selv. Dette kalles "virreperioden". Ungelgen vandrer mye, forviller seg oftere inn i boligstrøk og er utsatt for trafikkulykker. Elgoksene utvikler sitt aller første enkle gevir (sykkelstyregevir). Det voksne livet (3 til 8 år. Elgen blir kjønnsmoden rundt 2-årsalderen, men oksene slipper sjeldent til i paringen før de er eldre. Mellom 5 og 8 år er elgen på sitt sterkeste. Oksene har sine største gevir, og kuene føder flest kalver. Høsten er preget av intens brunst, revirkamper mellom oksene og paring.
Alderdom og retur (9+ år) Tennene slites ned av den grove kvistkosten, noe som gjør det vanskeligere å ta til seg nok næring. Oksens gevir blir mindre og deformert (returgevir), og kuene føder færre kalver.
Svært få elger dør av ren alderdom. De fleste faller ut av syklusen på grunn av jakt, rovdyr, sykdom eller tøffe vintre.
Det er ikke bare en måned som er gått, men hele ti måneder av dette året er over. Når man ser på Varga og Oliver så er det vel et representativt bilde av hvordan de neste månedene blir. Det er mørkt veldig raskt når man er ferdig på jobb. Og om et par måneder så er det lysere tider igjen.
Jeg har snart ikke sol hos meg på dagtid heller, jeg bor på skyggesiden, så det er ikke mange ukene til jeg ikke har sol her på dagtid engang. Jeg tok en runde oppe i havna og samlet inn alle viltkameraene, Det har vært veldig lite liv på dem de siste ukene, så de burde flyttes tror jeg.
* *
Først trodde jeg det var ei due som vaset rundt på viltkamera, men når jeg fikk sett litt til på den så er det jammen ei jerpe som snoker rundt,
Det er høst flere steder. Det er nesten ikke et blad som henger på trærne lenger.
Jeg har hatt tre kameraer ute i havna, men når jeg skulle ta de inn i går så fant jeg ikke det ene kamera. Det ble mye fram og tilbake kryssing over et område for å se om jeg kunne få øye på det på ei buske. Men det er ikke så enkelt å finne noe kamuflasje kamera når det begynner å bli litt skumt.
Bella løper også fram og tilbake, for vi pleier ikke å gå sånn på kryss og tvers der. Når vi går tur i havna så går vi stort sett rundt. Jeg angret litt på valget joggesko på turen, Det var mye mer klinete og vått der enn det jeg hadde trodd på forhånd.
Mosen på hver side av bekken var veldig våt, så man sank langt nedi.
Denne stubben her hadde hakkespetten hatt fult party.
Varga er vel den som løper mest når vi er på tur der de kan gå uten bånd, Hun skal liksom alle steder hele tiden, Jeg fant alle viltkameraene og kunne gå ned igjen.
* *
Elgku som stadig er på en liten gjennom streifing i havna.
* *
Jammen kom det ikke en liten elgokse også.
Buska ved hundegården har ikke mistet mye av lauet. Reinsdyrhodet har stått ute siden jeg fant det. Om en ukes tid skal jeg sende det av gårde så jeg får kokt det og montert det på skjold.
Natt og dagen blomstrer like mye nå som den gjorde i sommer.
Det gjør ringblomstene også. De er helt cellet med knopper ennå¨. Vurderte å ta de inn i kjelleren i vinter, men så googlet jeg. Da kunne de ikke overvintre inne da de ikke var flerårige. Så da er det vel kanskje ikke noe vits i å prøve igjen... Eller hva tror du Marit?
Endelig fikk jeg se elgen på viltkamera som jeg har plassert oppe i havna. Ikke bare rever, harer og grevlinger. Disse har bare så vidt hoppet forbi kamera når det er mørkt, så da er det ikke så mye å legge ut. Jeg må nok justere den kameravinkelen så jeg får filmet de lengre og ikke bare en bitteliten snutt.
Hundene hadde ikke fått en skikkelig tur etter at vi kom hjem fra fjellet, så da passet det bra med en runde oppe i skauen så de fikk løpt litt og jeg fikk byttet minnekortene i viltkameraene. Denne gangen var det vel egentlig bare elgen som det ble brukbare filmer av.
Egentlig er jeg litt overrasket over at elgen var ute og trasket når det var helt mørkt. Jeg trodde de gikk og la seg når det var skumrint.
* *
Elgen kommer subbende i mørket og oppdager kamera. Noen dyr er mer sensitive for nattlyset på kameraene enn andre, Har du lyd på så hører du elgen snuse på kamera.
* *
At hun kom på ny runde da det var blitt lyst hadde jeg ikke fått varsel om på telefonen, så det var veldig gøy.
Jeg liker å ta makrobilder, så når jeg bare skal gå en liten runde så passer det bra med slik fotografering. Da bruker jeg lenger tid og hundene får løpt mer. Jeg tror ikke det er mange kuer eller sauer igjen på Holleia nå, så nå kan jeg snart ta med hundene utenfor gjerdet her også. I morgen er det fritt fram.
Skal du ta bilder ute i naturen, kom deg ned på bakken.
Om det er fuglene som har spist opp blåbærene eller om de bare har falt av er ikke så enkelt å vite. Men jeg så ingen blåbær.
Har man for travelt i skauen så får man ikke øye på slike detaljer.
Det er godt å se at soppen har poppet opp. Endelig har det blitt vått nok for dem.
Hundene svinser rundt og nesten forventer å bli tatt bilder av.
Høsten er definitivt her også, det har ikke vært kuldegrader her ennå, så er det nok brått hvitrimet her en morgen tenker jeg.
Når man først begynner å se etter dem, så er det sopper i alle varianter alle steder.
Bare å nyte synet før snøen kommer.
Jeg kom til og med over noen vassne kantareller. De hadde kanskje vært spiselige for et par uker siden.
Jeg så litt på Kokkeskolen når Patran var hjemme i helga, der hadde de er kort soppkurs. Hasse vært gøy å plukket sopp sammen med henne som kunne alt om sopper. Jeg kan bare noen få.
Det er bare fantasien som setter begrensninger på hva du får til med et kamera.
I skauen trives jeg veldig godt.
Ganske vått alle steder i skauen her også, så joggeskoene ble bløte.
I sommer er det mange trær som har blåst over ende.
