Late sommerdager

 Nå er det tre uker i Norge som gjør at landet stopper. Det er felles ferie og "alle" skal et annet sted. I alle år har Norge stoppet tre uker i året. Fellesferie er ferie som omfatter en stor del arbeidstakere på samme tid. For eksempel kan alle i en bestemt bedrift eller en bestemt bransje ha fellesferie. Bakgrunnen for fellesferien er at det mange steder kan være vanskelig å holde produksjonen i gang hvis ikke alle eller de fleste ansatte er på jobb samtidig.

Fellesferien er gjerne de tre siste hele ukene i juli. Ordningen med fellesferie bygger på lang praksis, men det står ikke noe om den i lover eller tariffavtaler. Lang tid i forveien går det ut en anbefaling i form av en protokoll mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen. For 2025 anbefalte for eksempel disse to organisasjonene at fellesferien skulle legges til perioden fra og med mandag 7. juli til og med fredag 25. juli. Protokollen om dette ble skrevet allerede 10. oktober 2024. Det er vanlig at bedrifter som hører til området for disse to organisasjonene, følger anbefalingen. Det samme gjelder mange bedrifter utenfor dette området.

De første avtalene om fellesferie kom i mellomkrigstiden. Da ble det forhandlet fram fellesferie i smelteverksindustrien og etter hvert i andre deler av industrien hvor det var hensiktsmessig. Den gangen var en svært stor andel av arbeidstakerne i Norge ansatt i produksjonsbedrifter. Etter hvert som det er blitt færre ansatte i industrien og flere i tjenesteyting og administrative stillinger, omfatter fellesferien færre. Også innenfor byggenæringen er det blitt vanlig at ikke alle bedrifter stenger helt, men i 2025 omfattes fremdeles en god del arbeidstakere av protokollen om fellesferie.

I dag går ikke Norge lenger i stå i fellesferien. Stadig færre arbeider i bransjer hvor alle tar fri samtidig.

Da glasset røk i kontrolltårnet på Fornebu flyplass i juli 1973, ble sprekkene i de store rutene forsøkt utbedret med tape. Glassene kunne ikke skiftes ut før fellesferien var over og folk var tilbake på jobb. Rundt midten av 1970-tallet hadde halvparten av alle yrkesaktive i Norge ferie samtidig i tre uker i juli. Gjerne samtidig som de andre på sin arbeidsplass. Norge ble sommerstille, og byene ble tomme når stadig flere trakk ut på feriesteder og hytter.

Selv om begrepet fellesferie lever i beste velgående, er samfunnet i utvikling og konseptet fungerer ikke like godt i alle bedrifter. Etter hvert som det blir færre ansatte i industrien og flere ansatte i serviceyrker innen hotell- og restaurantbransjen ser vi at mange bedrifter ønsker å gi de ansatte ferie på ulike tidspunkt, og ikke stoppe driften i en treukersperiode. Det kan bety at fellesferiens opprinnelige tanke er truet. Allikevel sikrer ferieloven at arbeidstakere kan ta ut sammenhengende ferie i tre uker i perioden mellom 1. juni og 30. september. Dermed er alle arbeidstakere sikret muligheten til å ta ut sommerferie.

Kan du egentlig komme i ekte feriemodus? La humla suse, er et uttrykk. Men er det mulig i vår tid? Det lønner seg å planlegge. En ferieuke går fort, så sett av litt tid til å finne ut hva du vil bruke den til.

Finn ut hvor mye penger du har å bruke på ferieuken. Det er lov å splash the cash, hvis du har dem. Sett gjerne pengene på en egen feriekonto, så du har satt dem av til akkurat dette. Feriepengene skal rekke gjennom hele uka, enten du setter av mye eller lite.

Hva slags «hotell» vil du komme til? Tenk at hjemmet ditt skal være reisemålet ditt de neste dagene. Finn fram juletrelysene og lag stjernehimmel over uteplassen. Rydd og vask inne, så du er klar til å ta imot deg selv som gjest. Det er selvsagt lov å stappe alt rotet inn i skap og skuffer. Bare pass på at det ikke kommer ramlende ut igjen mens du leter etter svømmeføttene en dag i ferien. Det kommer til å skli ut i løpet av uka, men det er greit! Det er jo ferie, for svingende!

Hva er den perfekte frokosten for deg? Hvis du elsker nystekte rundstykker og eggerøre, pass på at det er nok av alt! Bak rundstykker på forhånd og legg i fryseren, eller kjøp halvstekte eller frosne. Noen dager vil du kanskje gå i flipfloppene til butikken om morgenen for virkelig å få feriefølelsen.

Nå er sommeren her, bare å nyte...

Nå er det vår

 

Når snøen smelter og samler seg i veigrøfta, når veien er bar og lettere bløt og klinete. Ja da er det bare å konstatere at der er vår på bygda.

Det er ikke mye knallblå himmel, men solglimt er det til tider. Men det er veldig lenge siden det har vært knall blå himmel fra morgen til kveld.

Når jeg dro hjem fra jobb på mandag så jeg hestehov. Hestehoven har ikke kommet helt hos meg ennå, men den blomstrer en mil unna meg, så da er det så godt som vår her også.

Hestehoven er slett ikke så kravstor på omgivelsene sine. De stikker hodet opp mellom grus og stein.

Det er noe eget når man får det første glimtet av årets aller første hestehov. Det er ikke sånn med den første hvitveisen eller blåveisen på våren.

Jeg stoppet ved hestehovene etter jobb på onsdag også, for da måtte jeg innom butikken en tur før jeg skulle hente Sofie i barnehagen.

Ingen tvil, våren er her. På onsdag var det 11 varmegrader når jeg kom hjem fra jobb og var ute i sola med Sofie. 

Sofie er like glad i å ta bilder som meg, så når vi holdt på ute så hadde hun mange ideer. Her tok vi bilde av sølepytten i bunnen av mina.

Tror det er lite som er mer gøy for ungene enn å kunne sprute med vann, om de er inne eller ute.

Når vi kjører hjem tar vi med oss posten, og når jeg har fått pakkesak i posten. Da kribler det i små fingre.

Konvolutten inneholdt frøpakker som jeg og Sofie skal sås når det blir varmere i jorda. 

Både Ringblomster og Valmuer.

Vi holdt på ute helt til sola ble borte bak mange skyer.

Man skjønner at det er vår, når hvit snø ikke er å oppdrive.

Trillende barnelatter er det ikke mye som slår.

Varga er lydig. Hun får beskjed om å se her, så da ser Varga her.

Da blir det spruting og Varga får nesa full av vann, til Sofies store fornøyelse.

* *

Vårtegn

 

Det er vel først og fremst ytende fugleliv som merkes om våren. Når jeg dro hjem fra Rytterager så kjørte jeg Røyse tilbake og over ved Busund. Det fikk jeg virkelig valuta for. Der var det både svaner, gjess og traner langs veien. Jeg stoppet i vegkanten og knipset i vei.

På mandag fant jeg den første hestehoven i veikanten på vei hjem fra jobb, så da er det ingen tvil. Det er faktisk vår i praksis også, ikke bare på kalenderen.

Det føles godt å kunne være aktiv igjen. Nå er det bare å sette fantasien i sving for å få til noe nytt innimellom også. Lykke måles ikke av pengene du har eller ikke har, men av de enkle tingene som du ikke ville endret for alle pengene i verden.

Å sette pris på ting handler om å anerkjenne verdien i hverdagen, som gir økt takknemlighet. Fokuser på relasjoner, helse, små opplevelser og personlige egenskaper som vennlighet. Å bevisstgjøre seg verdiene i livet forbedrer livskvaliteten, mens det å verdsette menneskene rundt seg styrker bånd.

De enkle tingene i livet er som stjernene som skinner på klare netter. De er alltid der og omgir deg med sin subtile magi. Det er imidlertid ikke hver dag du stopper opp for å se på dem eller husker at de eksisterer. Det er først når du mangler dem, når livet gir deg et problem, at du plutselig setter pris på hva som virkelig betyr noe.

Det viktigste, er ikke nødvendigvis å leve et enkelt liv, men å være enkel i tenkningen din og vite hva som er viktig. Hva gjør deg virkelig glad. Hva som identifiserer deg. Derfra er du fri til å bygge ditt eget mikrounivers.

Ikke alle mennesker vet hvordan de skal nyte de enkle tingene livet tilbyr dem. Kanskje det er fordi de ikke kan se dem. Eller kanskje de ikke setter pris på dem og er mer tilbøyelige til materiell tilknytning og umiddelbar tilfredsstillelse. Den typen som aldri varer.

Å nyte enkle gleder er noe mange mennesker gjør fordi de allerede har indre fred. Gleden over enkle ting kommer til noen etter en lang reise hvor de plutselig oppdager gleder som de ikke engang hadde tenkt på tidligere.

Hver og en av oss som enkeltpersoner kan forandre oss. Vi kan gjøre en innsats for å forbedre de delene av oss selv som vi ikke liker. Men vi kan ikke forandre andre.

Om vinteren er sangsvanene ofte tillitsfulle og lite sky, mens de i hekkesesongen er kjent som svært sky fugler. Det er fornuftig å holde god avstand til hekkestedene da sangsvaner ofte kan avbryte hekkingen dersom de blir forstyrret.

Dersom du er ute på tur langs en elv og hører lyder som kan minne om en trompet, kan du være ganske sikker på at det er sangsvaner du hører. Denne svanen har nemlig fått navnet sitt nettopp fordi den liker å synge, i motsetning til andre svanearter.

Sangsvanen er i Norge hele året. Så lenge de har tilgang på åpent vann, slik at de kan få tak i nok mat, er sangsvanene fornøyde med å tilbringe vinteren i Norge. De mest populære overvintringsområdene finner vi på Østlandet og i Trøndelag, men også i Nordland og Troms er kan det være en del sangsvaner om vinteren. Grunne innsjøer er de mest populære vinterhjemmene, men også på elver kan det samle seg flokker med noen hundre svaner.

På våren, når isen trekker seg tilbake, reiser sangsvanene tilbake til hekkeplassen sin. Hvert par har sitt territorium hvor de bygger reir og fostrer opp ungene sine. Reiret bygger de av gress, mose og leire. Siden paret kommer tilbake hvert år og bygger videre på reiret, kan reiret etter noen år bli digert!

Blir sangsvanene skremt, flykter de ut på vannet. Det eneste unntaket er når de ruger på eggene sine. Svanemor ruger eggene, mens svanefar holder vakt. Kommer noen for nærme reiret angriper han.

Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania, men vinterutbredelsen har endret seg noe de siste 20 årene. Tranene overvintrer nå stadig lengre nord i Europa, og vårtrekket forskyver seg mot tidligere ankomst.

Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i cirka 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder. Traner er altetende, og spiser mest plantekost utenom hekkesesongen. Røtter, ulike planteskudd, blader, bær og frukt er viktig plantekost, og fuglene spiser også en del korn og ulike grønnsaker og annet på jordbruksland om det er tilgjengelig. På sommeren spiser traner gjerne forskjellige dyr som mus og andre små pattedyr, samt amfibier, snegler, insekter og ulike reptiler som firfisler og slanger som buorm. Tranene tar også en del fisk og andre akvatiske dyr som fanges i vann.

Under vårtrekket og den første tiden etter at paret ankommer hekkeplassen utfører fuglene en rituell atferd kjent som «tranedans». Denne innbefatter strekking og bøying av framkropp og hode, slag med vingene og spenstige hopp mens fuglens kraftfulle trompetlignende skrik hyppig høres. 

Tranedans i små grupper kan observeres overalt langs fuglenes trekkrute, men den best kjente og mest spektakulære oppvisningen finner sted ved Hornborgasjön i Sverige, hvor rundt 27 000 traner kan være samlet tidlig i april.

Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i Fastlands-Norge.

Grågås er utbredt fra Island og Skottland, og videre gjennom store deler av Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. I Norge hekker den nå langs hele kystlinja fra Østfold til Finnmark. Mest tallrik er den imidlertid i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. I Sør-Norge har den etter hvert også begynt å hekke ved næringsrike innsjøer i lavlandet. Grågåsa har i senere år også etablert seg på en rekke nye steder rundt Oslofjorden.

Bestandsutviklingen hos grågås har vært særlig positiv etter 1970-tallet. På starten av 1990-tallet ble den norske hekkebestanden anslått til mellom 7000 og 10 000 par og i 2015 ble den norske hekkebestanden anslått til å telle fra 18 000 til 21 000 par.

Grågås lever av vegetabilsk føde som den i all hovedsak finner på land. Her inngår gress, urter, bær og røtter, og på høsten også en god del spillkorn.

Grågås er en monogam art og så lenge begge fuglene lever holder paret sammen. Hekkelokalitetene ligger vanligvis ved saltvann, ofte på øyer, holmer og skjær med vegetasjon. De kan også hekke i tilknytning til våtmarksområder og ved ferskvann. Reiret ligger vanligvis på bakken og bygges av mose, gress og lyng. Det fôres innvendig med fjær og dun. Det kan ligge åpent i vegetasjonen, men ofte i skjul inntil en stein eller under en busk.

I Norge er jakt på grågås tillatt fra 10. august til 23. desember, men med noe senere start i nordlige deler av Nordland, Troms (14. august) og Finnmark (20. august). På Skagerrakkysten fra Vest-Agder til Svenskegrensa starter jakta først 10. september, men avsluttes også der 23. desember.

Jeg må også ta med litt statistikk helt til slutt. Denne bloggen har hatt en rivende utvikling siste måneden. La bildet tale for seg.

Tusen takk til alle dere som kommer tilbake dag etter dag, uke etter uke.