Viser innlegg med etiketten Gyrihaugen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gyrihaugen. Vis alle innlegg

søndag 13. april 2025

Fra Åsaveien til Gyrihaugen

 leonberger på jobb

Når Hilde mente at det var en god ide og sjekke inn på noen ? i Fjelltoppjakten. Ja rett etter forrige tur med mange bratte høydemeter, så ble det til at et par dager etter så var vi på parkeringa i Hønefoss etter jobb og satte kurs mot neste parkering. Bella ble med på tur på onsdag, da måtte hun være med på jobb først. Det satte både hun og Milo stor pris på.

gyrihaugen mørkgonga fjelltoppjakten

Jeg er ikke blitt flinkere til å gjøre som andre vil, så vi parkerte på den gamle parkeringa ved ferista og gikk den gamle stien oppover. Man betaler ikke for parkering om man kan unngå det. Det er en prinsippsak. 

blåveis

Det var store tepper av blåveis hele veien opp til Mørkgonga. Nå gjenstår det bare å ta en tur til Hurumåsen for å se på mogopen. Den har jeg aldri klart å finne, men husker på den hver gang noen legger ut bilder. Må hadde jammen Per vært der og funnet den. Synd jeg allerede har sjekket inn der i Fjelltoppjakten.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det er ikke bare blåveis som er pent oppover mot toppen. 

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Så høyt vi ser oppå toppen er bare halvveis omtrent. Når man først har karret seg opp til Mørkgonga så må man jo helt opp på Gyrihaugen også. Hilde hadde mest lyst til å snu, for vi så to ormer første kilometeren. En bare forsvant i det tørre gresset, mens den andre krysset vein og forsvant. Den siste var en svartsnok, men guffen nok. 

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Turen er godt skiltet og blåmalt, men til tider litt glissent med blåmaling. Det er ikke lange biten, men det er litt bratt. Det kjentes nok brattere enn det egentlig var, etter alle høydemeterne noen dager tidligere.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Du kommer til et stiskille som viser veien oppover i klippeveggen eller du kan gå stien rundt for å komme til toppen. 

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten

Endelig kom vi såpass langt opp at det var tilgang på litt vann for Bella.

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten

Angret bittelitt for valget av joggesko, for det hadde vært greit med litt tjukkere såler på slikt underlag.

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten migarbekken

Fossen er fin nå som det er så mye vann i den. Det er ikke hver gang du ser særlig til den. Lenger ut på sommeren så er det for mange blader på trærne til at du kan se den.

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten

Litt oppe i skråningen går stien over ei stor steinrøys. Utsikten over Steinsjorden, Tyrifjorden og Røyse åpenbarer seg.

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten

Hilde speider ennå etter orm, men vi så ikke flere i løpet av turen.

mørkgonga gyrihaugen fjelltoppjakten

Steinsfjorden og vi kan vel praktisk talt se helt til Dugurdsnatten som vi var på to dager tidligere.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Til tider er det rimelig bratt der også, men med javnt tempo så går det til topps på et par timer.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det var ikke så mye snø igjen, men isen lå på alle vennene rundt i området.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Men fiolene blomstret også, så sommeren er rett rundt hjørnet.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa hvitveis

Men skulle vi til tops så måtte vi finne på noe annet enn å ta bilde av alle blomstene langs stien.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa leonberger

Siden stien går i en bue, så kom vi inn på bekken vi krysset lenger ned. Da benyttet Bella anledningen til å ta et avkjølende bad.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Hilde derimot var slett ikke like ivrig på å få avkjølt seg i bekken, selv om svetten rant.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Jammen møtte vi på noen snøflekker før vi hadde kommet helt fram til Mørkgonga. Litt overraskende at vi møtte på den så tidlig. Jeg hadde ikke regnet med snø før vi startet på turen bort til Gyrihaugen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Mørkgonga er dannet i de smeltemassene som rant ut av den såkalte Krokskogvulkanen og som så størknet i overflaten. Senere ble så bergarten erodert langs en svakhetssone fordi den var mindre motstandsdyktig enn bergartene på begge sider.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Jeg skjønner at folk hvalfarter for å smyge seg opp i bergspreekken, det er ganske unikt. Jeg har gjort det en gang, og etterpå går jeg stien rundt. 

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Når man går ut på tuppen der så er det nydelig utsikt utover Steinsfjorden.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det var ikke bare jeg som dokumenterte turen oppover.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Bella tok livet med ro mens vi fotograferte. Denne krakken var sy siden sist jeg var der i 2016. For å være ærlig så hadde jeg vel ikke gått hit igjen om det ikke var for fjelltoppjakten.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Vi bevilget oss en liten pust i bakken og litt vann, før vi satte kurs mot neste mål med turen. Gyrihaugen og ett nytt ? kunne forvandles til en grønn hake.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa Migartjern

Samme stien tilbake noen hundremeter, før vi svingte til venstre langs vannkanten på Migartjern. Hadde vi visst det vi fant ut når vi var på toppen, så hadde vi tatt stien på høyre siden av Migartjern opp og ikke dinglet i røttene på venstre siden opp skråningen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Godt noen hadde gått der før oss, så det var litt hold i snøen. Her kunne jeg også tenkt meg noe annet på beina enn vanlige joggesko.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

100 meter omtrent er det så si rett opp. Jeg slapp Bella, for en har vel mer enn nok med seg selv opp der et stykke. Bella er jo så snill og tåger, så hun går ikke etter noen ting. Hun holdt seg mellom meg og Hilde opp mot toppen av Gyrihaugen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det flatet ut og da fikk vi se at det sto skilt til Mørkgonga i to forskjellige retninger. Klart den andre retningen måtte sjekkes ut når vi skulle hjem igjen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Når man tror man er oppe, så er det alltid litt igjen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det store grønne huset som sto der sist vi var der, hadde de erstattet med bålpanne og grillplass.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

At vi var litt tidlig ute for å se solnedgangen var like greit, det er jo tross alt vel en time igjen før vi var ved bilen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Jeg skal være enig i at den nye veien som forsvaret laget opp hit for noen år siden er ikke direkte pen i terrenget. Men mange lovpriser den, for nå kan de som ikke er så spreke kjøre veien til Damtjern og gå en kilometer på grusvei før de er på toppen. Kort tenkt av forsvaret å lage veien for så å ombestemme seg. Nei de skulle ikke han noe stasjon på toppen der avlike vel...

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det beste er å nyte utsikten andre veien

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa migartjern

Migartjern ligger der som en perle nede i skauen.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Utallige turmuligheter med turistforeningen og ut.no sine turforslag.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Solnedgangen nærmer seg

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Det er en veldig fin tur, men du må like litt motbakker. Man kommer ikke til tops på flatmark.

Mørkgonga Gyrihaugen fjelltoppjakten åsa

Men går man oppover for å komme fram, så må man ned igjen de samme høydemetrene for å komme til bilen igjen.



onsdag 28. februar 2018

Beast of the East


I Aftenposten i dag kunne en lese at noen hadde åpnet døra til fryseren. Vi har sprengkulle i Europa og rekordvarme i Arktis. De polare jetstrømmene er stabile sirkelvinder som går rundt Nordkalotten og markerer skillet mellom svært kald luftmasse over Arktis og varmere luft i Europa. Vanligvis går denne sirkelvinden fra vest mot øst, men av og til gjør denne jetstrømmen rare ting. Det skjedde 15. februar da dette systemet delte seg i to. Vi fikk to runddanser i stedet. Jo takk runddanser merker en når en er ute. For selv om det ikke er uhyggelig kaldt hos meg, 13-14 kuldegrader er da ingenting. Men når en får stiv kuling på toppen, da iser det godt i kjakan når en er ute på tur.


Den isende kalde vinden går ut i Atlanteren der den snur. Der får den ikke varmet seg opp før den kommer tilbake igjen. Det blir som en kald føner som blåser over Norge og Russland. Været drives av mange faktorer på én gang, og meteorologene sliter med å forutsi denne jetstrømmen mer enn en uke i forveien.


"Gyrihaugen"

En slik kollaps i den vanlige jetstrømmen vanligvis varer opptil to-tre uker. Med andre ord kan man forvente så kaldt vær i maksimalt én uke til. De ser forandringer i de vanlige værmønstrene. Det kan være et tegn på at klimaet forandrer seg og gjør været mer uforutsigbart.


UrbaneTotninger slapp billetter i dag til årets sommershow på Kapp. Jeg hadde lyst til å prøve å få tak i billetter til premieren, men hadde vel ikke så store forhåpninger om at det skulle være noen ledige. Gruppesalget hadde vært åpent fra januar, men jammen hadde de ikke ledige billetter! Jeg trodde billettene skulle slippes midnatt, men etter å ha lest litt så fant jeg ut at de ikke ble sluppet før klokka ni i dag tidlig. Da kunne jeg gå å legge meg i går kveld før midnatt. 


Holdt nesten på å glemme det når jeg sto opp, men logget på når jeg spiste frokost og sikret med to premièrebilletter til 26. mai. Da er det bare å glede seg.  Vi har vært på UrbaneTotninger iallefall de tre siste somrene. Showene har vært veldig bra alle årene, så da satser vi på at det blir bra i sommer også. Kapp er jo ikke så avskrekkende langt unna for en liten kveldstur.


Man må da ha litt å se fram til her i livet, små drypp med litt kos og hygge. Jeg er ikke noen type til middagssammenkomster og vennesamlinger i de små mørke nattetimer. Jeg liker bedre å bli underholdt, kunne slappe av og nyte at andre byr på seg selv. Så kan jeg dra hjem når det er over og slappe av i eget selskap hjemme i sofaen før det er leggetid. Liker aller best senga mi, så overnattinger medfører til sjeldenhetene i livet mitt. Heller tidlig opp og seint i seng, enn å overnatte hist og pist. Sikkert helt greit, men jeg er nok litt i overkant vanedyr. 


På en av fototurene denne uka så kom jeg over "Betlehemsstallen med stjerna over taket" midt på Steinssletta gitt. Ikke visste jeg at denne sletta i Hole hadde egen hjemmeside heller før jeg søkte etter litt faktaopplysninger på nettet nå. Her kan du blant annet lese om Halvdanshaugen. Skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag og bedre hevd av gjengrodde beitelandskap var det første store tiltaket på Steinssletta. Den største utfordringen var rundt Steinsvika. Her var det strandengbeiter fram mot 1950.


Strandengene rundt Steinsvika ble inngjerdet forsommeren 2010, og i juni ble det sluppet ti høylandsfe og nærmere 150 sau på beite. 


Kulturminner inngår ofte i en større helhet, et såkalt kulturmiljø. Eksempel på kulturmiljø kan være ei setergrend med bygninger, slått og beite, eller et bygningsmiljø ved fjorden med sag, kverntufter, naust og sjøbu. Et kulturmiljø er en helhet der enkeltminnene blir styrket ut fra sammenhengen de inngår i. Det er Riksantikvaren som har det overordna ansvar for landets kulturminner. Riksantikvaren har informasjon om freda kulturminner, oversikt over ansvarlige institusjoner, og tips og veiledning for bevaring av freda og verneverdige gjenstander og bygninger. Landbruket som sektor har et særskilt ansvar for å vedlikeholde og bevare de kulturminnene som finnes i landbrukets kulturlandskap.


Steinssletta har hatt kontinuerlig jordbruksdrift i 4000 år. De fleste gårdene er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Gården Stein har vært et viktig knutepunkt langt tilbake i tid. Her ligger også en kirkeruin fra 1200-tallet. De kulturhistoriske verdiene er dels knyttet til overordna eiendomsstruktur, dels til enkeltelementer i form av forhistoriske kulturminner, tun og bygninger. Området har en rekke gravhauger fra jernalderen, blant dem Halvdanshaugen. Sistnevnte gjør et mektig inntrykk der den troner på sletta ut mot Steinsfjorden. Med en diameter på over 50 meter hører den til storhaugene i Skandinavia.


Litt utpå dagen så det ut til at sola skulle titte gjennom skydekket og det så ikke fult så surt ut når jeg tittet ut av vinduet.  Hundene ble sluppet ut og jeg gikk for å kle meg godt så de kunne få litt energibruk i dag også. I går var det så surt og kaldt at det slett ikke fristet å forlate sofakroken når middagen var spist. Hundene la seg til å sove også og gjorde ikke antydning til at de savnet tur på kvelden. De hadde ligget i hundehuset mesteparten av tiden jeg hadde vært på jobb også. Småguffne sånne dager som en helst ikke vil ut for å ta en tissetur engang.


Helt borterst på jordet så var det ikke antydning til at det hadde vært en skiløype noen gang i år. Der var det helt gjennføykede spor. Men ellers var løypa sånn nogenlunde bra når jeg fikk gått oppigjen runden. Hundene la i vei og storkoste seg når de fikk strekt litt på beina. Det ble ikke fult så mange runder som vi pleier, men en times tid holdt vi på ute. Klart det ble litt vedbæring på slutten av tiden, så vi skal slippe å ut i kveld. Er så kjedelig å balle rundt i et mørkt skjul på kveldstid når en kan gjøre det på dagtid. 


Snart er det lyst utover kveldene. I går var første dagen jeg kunne kjøre til jobb på morgenen uten å ha på fult lysene på bilen. Snart så er det soloppgang når jeg står opp, men da skal en straks stille klokken igjen. Det går raskt mot sommerlige tider nå. I morgen er det første vårdagen. Noen få uker er det påske og snøsmeltingen starter for alvor. Herlig tid med ny årstid, men pollen og kline kunne jeg godt vært spart for. Våren er ikke særlig ålreit når en har hund, eller for den saks skyld hunder!


Her kommer den kalde fine tida, Her kommer vinteren, Endelig fred å få.

* *

Bare å nyte så lenge den varer...