Nedtelling til ferieturer

 

Når himmelen ser slik ut og du vet at du ikke trenger å stå opp dagen etter, en kan nyte lange morgner og jobbe litt når en føler for det. Denne og neste uke har jeg ferie/hjemmekontor alt etter været. Hr Yr lover stadig 32 varmegrader, så en må vel rømme til fjells og jobbe på ettermiddagen.

Siste uka før ferien så ble det noen turer i lunsjen. Utrolig klart vann i Storetjern som ligger på Hensmoen. Det er ikke lov å bade der, da det er drikkevannskilde.

Det hadde vært stilig å bade med dykkemaske der. Det hadde åpenbart seg en ny verden.

Snøhvit kunne vel ikke brydd seg mindre om jeg kom eller ei.

* *

Kosejenter som kommer når jeg kommer for å se til dem.

Virker som kuene liker varmen bedre enn sauene, for kuene går stort sett å tusler i sola ser det ut til.

De brydde seg ikke om at jeg kom for å sjekke dem.

Etterhvert reiste Snøhvit seg opp og begynte å rope på kalven sin. Da kom den diltende.

Den kom småjoggende mot henne

Ei ku med mye morsfølelse.

Så ble lunsjen servert. Kalvene kan spise opp til 10-12 ganger i døgnet leste jeg et sted.

Mye kos på beite

* *

Nå er hun ikke så opptatt av å gjemme kalven lenger.

Jeg er ikke der så veldig lenge, bare sjekker at alle har det bra og koser seg.

Nyter dagene etter beste evne disse to her

Tipper bonden og bondekona setter pris på litt oppdateringer når de er borte, så det blir noen bilder iløpet av dagene.

Trenger ikke ha kalv for å kose seg på beite.

Vel hjemme igjen var det Lurven som ville ha kos. Og når han vil ha det, så er det ingen som slipper unna.

Etter at middagen var spist så plasserte jeg meg litt strategisk for å prøve å få et bilde eller to av tårnseilerparet som har reit i vindskya på huset.

Det er ikke lenge den sitter om gangen, så man må være rask.

Så var den borte.

Det er nok et varmt sted å ha rede når det er så varmt som nå.

Krysantemumen som jeg plasserte på bordet på verandaen ser ut til å trives.

Klematrisen ved hundegården som jeg kjøpte i fjor har endelig åpnet knoppene sine. Hele to blomster ble det i år.

Om du ikke ser for hardt på denne peonen, så slipper den ikke blader. Men det er nok en av de siste dagene den holder seg.

Solbærene ser snart modne ut

Stikkelsbærene trenger nok noen uker til før de er spiselige.

Morellkarten har fuglene stukket av med, men ei plomme har overlevd enn så lenge.

Det blir bra avling på squashen

Det har blitt litt størrelse på druene og det har kommet mange klaser.

Nå er det bare å vente på at tomatene skal skifte farge.

Nyt sommerkvelden som senker seg

Storetjern på Hensmoen

 

Når det er en fin dag og ikke helt tettpakket å gjøre på jobb, ja så ble jeg med Helle en runde i lunsjen for å lufte Milo. Kvelden før hadde det kommet litt regn, men det ble liksom ikke noe ut av. Mår jeg sto opp hadde det vært så kalt i løpet av natta, at det var is på vannskålene i hundegården.

Jeg hadde fått med meg at retrieverklubben hadde hatt sosialiseringsrunde innerst på Hensmoen kvelden før, så jeg foreslo at vi kunne ta en annen variant av lunsjluftingen av Milo.

Jeg har vært nede i området her tidligere, trolig i forbindelse med noe geocaching tror jeg.

Det er stier på kryss og tvers der, så vi gikk litt på magefølelsen ned til Storetjern.

Forholdsvis myrint rundt kanten så jeg kan ikke skjønne at dette er noe godt drikkevann, men det er nå skiltet som det.

Det er en brei sti langs vannet, det er nærmest en vei.

Halvveis så er det krakker som man kan sitte på og nyte kveldssola.

Milo vurderte ikke engang en liten stopp der, han skulle videre.

Han var nok redd for at han måtte bade, men et stykke inne i skauen kunne han til nød posere litt, men det var ikke så lenge han hadde tid.

Vi tok stien tilbake når vi kom til krysset der det var mengder med bikuber.

Opp på Hensbrenna

Dagens turgjeng som hadde tenkt seg på toppen av Hensbrenna.

 Jeg og Åse må nok bli litt bedre på kommunikasjon, for på de to siste turene våre så har vi ikke tenkt på samme topp. Men vi møtes til rett tid og jammen så kommer vi oss på tur et sted også. Sist gang var det jeg som tenkte på feil sted. Denne dagen var det Åse som tenkte på feil sted. Så det er godt vi sender melding litt før vi skal møtes om tid og sted.

Denne gangen hadde Tove lyst til å være med oss også. Så da var det bare å stålsette seg for noen høydemeter som skulle forseres første halvdelen av turen, Tove har vært med oss på tur noen ganger tidligere, så vi hadde nok å skravle om på turen. Alltid greit på tur med noen som er komfortable i litt oppover bakker uten sti.

Vi var på jakt etter Mogopen, men det var nok av andre blomster der. Blåveisen var det mye av enkelte steder, men vi så ikke snurten av mogop hele ettermiddagen. Selv om terreng og naturen skulle tilsi at det grodde en eller to der.

Veien vi fulgte stoppet ved et steinbrudd ved Setervadtjern, Derfra var det bare å sette kursen opp mot det høyeste punktet.

Hundene storkoste seg i beina våre når vi klatret oppover åsen. Stadig brattere og brattere. Den hvite mosen er litt skummel, for det er så dårlig hold i den så man raser brått nedover der det er bratt.

Mye steiner som var forholdsvis store var det over alt.

Flere steder så var det usikkert om det var sti eller spor etter vannet som hadde smeltet. Så lenge retningen stemte så fulgte vi "stien"

Litt flatere partier innimellom, men det var noen store steiner der også.

Glimtvis utsikt og mellom buskene kunne vi skimte hele industrifeltet på Hensmoen.

Skulle nok tatt turen for 10-15 år siden. Da hadde vi nok hatt utsikt.

Spektakulær natur som stadig narrer deg til å tro at du er på toppen.

Det var veldig tørt i terrenget, men innimellom så var det bekker og pytter. Så det var ikke noe synd på hundene.

Noen steder var det faktisk klatring som gjaldt.

Det var forholdsvis bratt oppover der. Ingen sti egentlig, men tidvis så så det ut som det var tydelig sti. Men det var mest sannsynlig dyretråkk.

Så et lite tilbakeblikk så er det bare å konstatere at det ble noen høydemeter vi forserte i løpet av denne turen her.

Så var vi på toppen av Hensbrenna.

Der fikk vi konstatert at det hadde vært folk før oss, for noen hadde laget en bitte liten varde.

Varga avkjølte seg ved hver minste anledning.

En liten diskusjon om hvor vi skulle sette kursen nå, for det var toppen av Hensbrenna som var turmålet. Vi fant ikke blomsten vi skulle finne, men toppen fant vi,

Vi ble enige om å gå mot Soltjern og over til Sledeputten slik at vi kunne følge Vælsvannveien tilbake til bommen der vi hadde parkert.

Vi brukte tre timer på denne runden på i overkant åtte kilometer.

Tysbast så vi mye av når vi gikk der. Overraskende mye. Det satte humlene pris på.

Tysbasten er giftig og når bærene kommer på høsten er de dødelige.

Vi snakket akkurat om at blåveisen må ha tatt seg opp de siste årene. Det var en sjelden blomst tidligere, nå vokser den nærmest alle steder.

Det ble noen pauser på turen, for denne dagen bød virkelig på sommertemperaturer. Når man går uten sti, så må man holde et halvt øye med retningen man har tenkt seg også. Det er ikke mye man skal svinge før man ikke kommer dit man har tenkt seg.

Vi fant veien og fulgte denne til Soltjern.

Stien er forholdsvis tydelig og en bekk må krysses

Soltjern er et idyllisk tjern langs veien.

Jeg og Åse har gått her tidligere en gang også.

Vi møtte på et lite byggeprosjekt

Idylliske Sledeputten var like flott som sist gang vi var der.

Vi satte kursen over brua og fant veien fra Vælsvannet.

Utrolig mange froskeegg til å være knapt slutten av april.

Takk for turen jenter, vi tar snart en ny avstikker fra hverdagen.