Hestehoven er her!

 

Når det er soloppgang når man har parkert bilen på jobb, da er det vår. Med alt mildværet i det siste så er det så si bart på jobben. Vinterens strøing ligger i tjukt lag på asfalten. Uka som er over har vært veldig aktiv og det har vel egentlig bare vært fredag som det ikke har skjedd noe som helst.

Når jeg dro hjem fra jobb på fredag regnet jeg med at kanskje hestehoven hadde kommet opp i Heradsbygda. Der kommer den alltid tidlig. Siden han på jobben som pleide å rapportere når den dukket opp, har flyttet. Ja så er det jeg som må ha oversikten da, siden jeg stort sett passerer 20 meter unna på vei hjem fra jobb.

Jeg kunne nok dratt innom mye tidligere i uka så jeg. For det var ikke mange knupper, men mange utsprunget. Det var bare å knipse løs og det var ikke få som glante veldig da de kjørte forbi. Godt jeg bryr meg særdeles lite  om hva andre synes og mener da.

Det er en egen følelse når hestehoven dukker opp. Da er vinteren på hell, selv om den kan komme tilbake med både kulde og snø. Men når hestehoven har kommet, da blir det ikke langvarig med hverken det ene eller det andre.

Det går noen uker før hvitveis og blåveisen dukker opp. Da skal jeg på fjelltoppjakt i Åsa, der er det både hvitveis og blåveis når tiden er inne.

For å være ærlig så håper jeg på bitte litt snø en natt, så jeg kan få noen stilige bilder av hestehover med snø i soloppgangen. Ja jeg veit at det er noen faktorer som skal klaffe samtidig, men man må jo ha trua da.

Ett annet vårtegn er gåsungene som har kommet på silja.

Det er mange av dem og jeg har sett dem flere ganger de siste ukene. Så de kom veldig tidlig i år.

Husker du kaktusen som jeg har overtatt, den fra 1800-tallet. Nå har knoppen sprettet ut og den har kommet med flere nye blader. Det ser ut som starten på et par knupper til også, men de er fremdeles grønne, så det kan teoretisk være blader. Ja heter det blader på kaktuser? Nye ledd kanskje?

Jeg har puttet de knekte greinene i ei potte med jord. Den står på kjøkkenbenken. Så er det bare å håpe på at den setter røtter og ikke visner. Går det bra, så skal jeg kjøpe større potte, så morkaktusen får litt bedre levevilkår til våren. 

Ukas utsikt

 Når man blir utfordret på nettet, ja så må man da prøve å fullføre. Inger Synøve drar i gang en gammel utfordring fra 2013 om " Ukas Utsikt." Jeg kikket litt på disse gamle innleggene hos Kjersti også. Klart dette må blåses liv i igjen. Så får vi se om ikke Tove også slår følge. Jeg må bare finne en utsikt som jeg er i nærheten av hver mandag. Denne utfordringen kan kanskje kombineres med Glad Måndag som Carita har startet for mange år siden. Ja siden jeg er med på å dra i gang noe fra gamledager.

I går var det spådd snøvær og i natt skulle det snø og i dag skulle det snø. Dette bildet ble tatt ved lunsjtider på joben i går. Praktisk talt et lite rimlag omtrent.

I dag tidlig freste pappa snøen som hadde kommet i natt, så jeg kunne få dra på jobb i tide. På jobb var det en drøss som hadde hjemmekontor, men det var slett ikke kaos på veien. Det var vanlig gammeldags snøføre. 

 24 timer seinere er det en del snø på parkeringen. Men det store snøkaoset som en så i nettavisene var det ikke rundt Hønefoss i alle fall. Innimellom var det sur vind som gjorde at det har vært helt greit å tilbringe dagene inne på jobb med årsoppgjør og månedsavslutning. Godt Patran har vært hjemme disse dagene så hundene har sluppet lange dager i huindegården i både sur sno og snøvær. 

Når det var på tide å kjøre hjem fra jobb måtte bilen kostes fram. Neste uke blir roligere. Da er Ingrid på tur, så jeg får forhåpentligvis litt mer Sofie tid enn vanlig. 

Så kom jula i hus

I dag var det varetelling på jobben og ellers lite som skjedde. Nå gjelder det å samle alle de gamle trådene så vi er klare for et nytt år. Den ene revisoren kom for å sjekke varelageret, så er det snart klart for juleferie. Jeg skal jobbe litt 23.så det meste er kommet inn til vi skal avslutte og være klare for et nytt år.

Jeg dro rett fra jobb til Gardermoen for å plukke opp Patran. Hun har koset seg i Dublin noen dager. Jeg kom litt tidlig, så hun hadde ikke fått bagasjen sin ennå. Da ble det litt venting ved Scandic hotell. Etter et snaut kvarter så var Patran plukket opp og vi kunne vende nesa hjemover igjen.

Når vi kom hjem stekte jeg opp litt julefarse så det ble kjøttkaker til middag. Etter middagen stekte jeg opp resten av farsen så nå er halve julemiddagen ferdig.

En tur i kjelleren for å plukke fram juletrefoten og resten av julepynten.

Treet har stått i en bøtte vann i vaskekjelleren siden søndag, men ennå så røss barnålene når vi skrudde det fast.

Alle lysene festet, så er det bare å henge på de røde nye julekulene, og noen gamle røde som er litt større.

God Jul!

 

  * *

Alle har et valg

 

Hva er det som får folk til å tro at deres oppfattelse av ting er den riktige, og at de for all del må overtale alle andre til å være enige med seg? Særlig de som ikke er så smarte er veldig påståelige med sine meninger og om sine holdninger. De som leser overskrifter i avisene og tror de har skjønt hele saken.

Det rare er at når jeg sier hva jeg mener så får jeg ofte i retur at ikke alle er som meg. Ikke alle er så sterke i hodet som meg. Ikke alle klarer det jeg klarer, så da må jeg ikke tro at andre kan gjøre som de egentlig vil, men hva de blir presset mer eller mindre til. At det er alle andres skyld om livet deres ikke ble som de synes at de fortjener.

Jeg mener alle har et valg. Du velger konsekvenser når du tar et valg. I lunsjen ble det snakk om narkomane. Jeg sa det ikke var synd på dem, for det var ingen som truget dem til å dytte i seg stoff. En besservisser sa at 25% av alle som ble narkomane, de ble det av feilmedisinering. Jeg hevdet fortsatt at de kunne gjøre noe med situasjonen. At de bruker andre som unnskyldning for å fortsette å være narkomane. 

Igjen fikk jeg i retur at alle var ikke så sterke i hodet som meg, så hjernen deres klarte ikke å fortelle kroppen hva som var det beste for dem. Jeg hevdet igjen at da tok de et valg om å ikke ta tak i problemet, men valgte å fortsette med det de holdt på med. Det var flere som var enig med meg. At alle har et valg og tar et valg. Hvorfor skal jeg synes synd på deg for at du tar et valg som ikke er bra for deg, men som du synes er det beste valget? Den logikken har jeg vondt for å skjønne.

Formiddagstur til Sledeputten

 Jeg og Åse skulle egentlig hanke inn en Fjelltopp i Fjelltoppjakten, men med blank is på veien fra Hensmoen og innover mot Vælsvannet, så da parkerte vi ved bommen og tok beina fatt isteden. Hjalp ikke med pigger på dekka der. Hjalp nesten ikke med pigger på skoa heller. 

Veldig kjekt å ha det så fritt at man kan ta seg en time fri før lunsj og heller jobbe en time lenger på ettermiddagen. Åse skulle jobbe ettermiddagen, så skulle vi få til tur måtte det bli på formiddagen. Fjelltoppen går ingen steder, så det blir nok en anledning til å ta den en annen dag.

Vi fikk bekreftet opptil flere ganger at det var lurt å ta ny plan ved bommen og ikke kjøre videre. Vi hadde ikke gått der noen av oss, så vi hadde vel egentlig regnet med at det ble en fram og tilbake tur. Men når vi kom til noen veikryss så sjekket vi norgeskart på telefonen og fant ut at det gikk en sti over til den veien vi egentlig hadde tenkt å kjøre oppover.

Mange godt vedlikeholdte hytter og forseggjorte skilt langs veien.

Vi hørte elva til tider, men så veldig lite til den til tross for at vi gikk langs elva hele tiden, både opp og ned.

Glimtvis var det mer stein enn is på veien, men jammen var det godt å ha piggsko.

Før veien gikk inn på den andre veien var det en bom, igjen. Vi hadde jo allerede gått gjennom en låst bom.

Det var nok av bruer. Hadde det ikke vært for det så hadde det ikke vært enkelt å krysse Væla.

Isen holdt sikkert ikke og der det ikke var is var det for dypt til å vasse. Det frister ikke å vasse i isvann.

Et lite ordspill med Vælas ende, som ikke på dialekt betyr Verdens ende. Siden elva heter Væla, men ikke slutter her ved denne hytta, så er det hele litt misvisende.

Denne veien skulle vi følge et lite stykke til oppover, før vi skulle finne stien som gikk forbi Soltjern og bort til Sledeputten. Da kom vi nemlig ut på den veien vi opprinnelig skulle ha kjørt oppover.

Soltjern var enkelt å finne, men stien var ikke videre tydelig. Men har man telefon så har man kart. Man trenger ikke ha tlfsignal for å ha GPS signal så en ser hvor en er på kartet. Man må bare ha åpnet det der man har dekning, så holder det seg.

Men med litt bushing så fant vi Sledeputten. Utrolig flott og trivelig hytte. Denne kunne vi tenkt oss, både jeg og Åse.

Ei bru over utløpet og veien tilbake.

Det er sånn ei hytte skal være. Uten strøm og vann.

På vei tilbake var vi veldig glade for at vi hadde latt bilen stå og ikke dristet oss oppover bakkene. Vi hadde nok kommet både opp og ned. Problemet ville vært om vi møtte noen en av veiene. 

Det var en bil som lirket seg nedover. Stoppet på hver bakketopp og var ute med ei bøtte som hun stødde litt grus nedover. Vi stoppet så vi holdt oss bak henne. Om hun mistet styringa så måtte vi hoppe til skogs og håpe at trærne ikke knakk. Hver gang hun bremset så sklei bilen, så det var vel bare flaks at hun kom seg ned. 

Jeg kom helskinnet på jobb og jammen rakk Åse sin jobb også. 

Vi kom tilbake til lunsj, så Bella fikk mye kos før vi kom oss tilbake til kontoret. Når vi startet arbeidsdagen klokka 7 så ble det kos på henne og før vi dro hjem så ble det kos. Kjekt å ligge på dørstokken, da stopper ofte folk da de går forbi. Hun fikk en leikestund med Zeb, en engelsk setter. Så jeg vil tro Bella hadde en helt grei dag på jobb også.