Mølen i vindvær

Jeg og Patran har vært her en påske for noen år siden. Da var havet helt blikk stille og sola steika. Nå var det meldt litt vind der på Hr Yr, så jeg spurte Patran om hun ville ha litt pause i eksamensforberedelsene på søndag. Patran blir stort sett med når jeg foreslår en tur.

Man ser at det er værhardt der, for buskene er fyldigere på den ene siden. De vokser liksom ikke oppover.

Ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. 

Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.

Mølen er en del av raet, en endemorene fra Yngre Dryas, slutten av siste istid. For 12 000 år siden sto isbreen stille i en lengre periode. Smeltevannselver under isen avga enorme mengder stein og grus, og Mølen ble dannet. Steiner ble fraktet hit fra Telemark, Kongsberg, Ringerike, Drammen og områder i Vestfold.

Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør. Mølen er et nes i Larvik kommune, Vestfold, på østsiden av innløpet til Langesundsfjorden, 300 til 400 meter bredt.

Sitte på steiner og høre bølgene bak seg var ikke Bella og Varga særlig begeistret for. Hailey var ikke med nedover da hun ikke er særlig begeistret over bilkjøring. Hun var også noe stiv etter dagen før opp på Rishue. Jeg tenkte hun hadde det bedre hjemme enn å jiggle seg fram på rullesteiner.

Når det bølger såpass så samlet det seg mye skum flere steder på stranda. Vinden tok det med seg langt inn på land.

Nesten ikke en eneste stein av samme bergart.

Øst på Mølen avløses rullesteinstranda av fast fjell. Dette er basalter, om lag 300 millioner år gamle lavastrømmer. Hvor selve vulkanen som spydde ut lavaen lå, vet vi ikke. 

Brunlanesbasaltene, for det er mange lavastrømmer med litt ulik alder, er antagelig de eldste i en stor sprekkesone vi kaller Oslofeltet. Dette området, som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsområdet i nord, der noe av det geologisk mest særpregete vi har i Norge.

* *

Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Totalt 230 røyser. I juni 2008 ble Nordens første UNESCO Europeiske Geopark åpnet på Mølen. Fuglelivet på Mølen er rikt, området betraktes som en av landets beste fuglelokaliteter, spesielt under høsttrekket.

* *

Har du ikke vært der?

Etter å ha stått i havspruten en stund var vi ganske seige alle sammen og kameralinsa måtte vaskes når vi kom tilbake til parkeringa.

Forrige gang vi var der gikk vi til høyre, denne gangen gikk vi til venstre på stranda.

Det var jo her bølgene var.

Viktig å holde seg på avstand fra naturkreftene

Her var det også mye skum innover land. Når bølgene brytes mot kysten eller mot skjær, piskes det luft inn i vannet slik at det dannes skum. Skummet er egentlig bare luftfylte bobler med en tynn væskehinne rundt, og når vi ser det som hvitt, skyldes det lysets brytning. 

Skummet oppstår på grunn av forandringer i vannoverflatespenningen og ved innførsel av luft. Det er en svak spenning på overflaten av vannet som følge av den kjemiske tiltrekningen mellom vannmolekyler.

Lukta av saltvann er annerledes der det ikke er tang og tare i vannkanten.

Det bråkte ganske mye både av vinden og av bølgene. Det hører du om du ser på videoene som ligger lenger opp i innlegget. 

Bølgene var ikke så store, men vinden skulle øke på utover ettermiddagen.

Hundene var ikke særlig villige til å posere så nære havet, selv om det ikke sprutet på oss.

Vi snudde og gikk tilbake mot gravrøysene på vei til bilen.

Du ser de ligge spredt på lang avstand

Det er ikke bare i havkanten disse røysene befinner seg. Noen ligger langt opp på land også.

Det er nok ikke siste gangen jeg er her.

Det er forholdsvis tungt å gå i havkanten, jo lengre inn på stranda jo mindre steiner og bedre å gå på. Jeg hadde nemlig klart å reise fra turskoa mine hjemme, så jeg måtte gå i joggesko.

Dagen var ennå ung og Larvik har mer å by på enn hav og steiner.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Skjærtorsdag langs Mølen

 

I høst så jeg noen bilder herfra i et forykende vindvær, med store bølger. Hit må jeg ta meg en tur tenkte jeg da. Men jeg kom meg ikke hit i hverken dårlig vær eller blåst. Det ble på en knallfin vårdag i påsken med sol fra skyfri himmel isteden.

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder fra siste istid, da skal du legge turen til det mektige naturområdet Mølen.

Området er en del av en endemorene fra istiden. Det store raet strekker seg fra Finland, gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvøya. Nordøstover fra Mølen går raet i havet, deretter over Brunlaneshalvøya og Farriseidet. Første oversjøiske sted i sørvest er Jomfruland utenfor Kragerø. Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Totalt 230 røyser. I juni 2008 ble Nordens første UNESCO Europeiske Geopark åpnet på Mølen.

Fuglelivet på Mølen er rikt, området betraktes som en av landets beste fuglelokaliteter, spesielt under høsttrekket. Selv om vårtrekket ikke er like omfattende, er dette også en tid hvor det virkelig er verd å besøke Mølen. Artssammensetningen er da gjerne litt annerledes enn på høsten. Fra midten av mai til midten av juni har det også en tendens til å dukke opp sjeldne arter.

Patrans siste dag hos meg denne påsken før hun la i vei på hyttetur til fjells. Så det ble en liten utflukt til Mølen. Det har vært noe dager innimellom i påsken som har vært litt grå og med noen regndrøpp, men skjærtorsdagen var det spådd knallvær. Og gjett om det ble det.

Mølen er for mange et populært turmål, både i finvær og i storm. Mølen er en del av UNESCO Europeiske Geopark. Det er flere bergarter å utforske for de interesserte, som Larvikitten som mange kjenner til. Blant rullesteinene kan du finne over 100 ulike bergarter. 

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her kan du se trekkfugler vår og høst og nyte den fantastiske utsikten ut mot horisonten.

Det er noe eget og beroliggende med bølgeskvulp.

Blått hav så langt du kan se. 

Det luktet reint hav, ikke sånn halvråttent som det gjør til tider. Det kom vel av at det ikke var tang som lå på land.

Dagens eneste blomst.

Jeg kan ikke si jeg så alle 230 haugene, men det er ikke sikkert alle var like store som de 3-4 stykkene jeg så.

Rullesteiner er litt slitsomt å gå på i lengden, så det var greit å komme seg litt inn på land der det var tråkket sti i lyngen.

Det er ikke ofte det er blikk stille hav, nesten rart de seilbåtene hadde såpass fart som de hadde.

Noe annet enn stein som det var mye av der, var torner. Det var torner på både små og store busker.

Vi så ikke mye til noe yrende fugleliv, så vi var nok utenfor sesongen til trekkfuglene. Vi så derimot to menn med fuglekikkerter. 

Blikk stille hav så langt en kunne se.

Jeg hadde nesten trodd at det var mye mer folk der enn det det var i og med at det var påske. Men andre veien enn der vi gikk så det ut til å være flere som hadde med seg matpakka si. Sikkert bedre å gå turen på flabergene enn på stranda som vi valgte.

Når vi rundet odden så forsvant steinene og det var hard sand som gjaldt. Der hadde noen laget sandslott og pyntet det med skjell og gulerøtter av alle ting.

Her luktet det litt mer saltvann, for å si det sånn.

Mengder med skjell, til og med noen blåskjell som hadde åpnet seg.

Jeg stakk hånda nedi havet og det var slett ikke så kaldt som jeg hadde tenkt at det kunne være. Nesten så det fristet med et bad.

Tenk at alle disse har vært levende en gang.

De lå i hauger og lass, skyllet langt opp på land.

Kunst i seg selv

Vi fortsatte like godt rundt odden for å lage en runde tilbake til bilen.

Godt det var lavvann så vi slapp å gå inn i hagen til hyttefolket.

Tipper havet pleier å gå helt opp hit når det er flo. 

Havet er fasinerende, men jeg liker best ferskvann. Det kommer sikkert av at jeg ikke er særlig vant til å være ved havet i oppveksten.

Krokuser fant vi også ved en hytte.

Så si tilbake til parkeringen og nesten fem kilometer på tur.

Angrer litt på at jeg ikke tok med meg dette her hjem, slik sak har jeg aldri sett tidligere.

Takk for nok en nydelig påskedag på tur Patran.

* *