Hereford på utmarksbeite

 

Når jeg sjekket på telefonen så så jeg at flokken gikk langs veien, da måtte jeg stikke innover for å se til dem. De går forholdsvis langt om dagen, så når de ikke har lagt seg ned for å kose seg. Ja da kan de brått være mange hundre meterne innover i skauen igjen. Det hadde jeg ikke tid til den dagen.

Kan jo ikke komme unna at dette er skikkelig bonderomantikk, skikkelig idyll. Kos når ammekuene går på jordet, men når de står midt i en blomstereng ute i skauen, ja da er det bare å knipse løs med fotoapparatet.

* *

Ei som setter pris på livet utendørs. Tenk for en frihet det er med nofence,

Det var ingen som brydde seg om at jeg kom. Noen av kalvene kikket opp, men begynte veldig raskt å spise igjen. 

* *

Brått hørte jeg at det kom noen bak meg, så da flyttet jeg meg slik at jeg ikke skulle komme mellom noen. Man må følge med når man er i utmark ved kuflokk. Selv om de kjenner meg, så har de morsinstinktet sitt sterkt i varetatt. 

* *

Kan vel ikke få stort større idyll på landet, enn fuglekvitter og humlene suser rundt ørene.

Jeg var der en stund, men hele flokken får man så klart ikke sett hver gang man er der.

Nå skal ikke jeg tro eller anta noen som helst, men det virket nå som om alle hadde det bra, der og da.

Det virker som det er store mengder med smørblomster i år. I kanten av plenen hjemme hos meg er det også et bredt gult belte. Det fikk stå når jeg klippet plenen sist.

De holdt seg stort sett inne i buskene. Ikke sikkert fluene var så plagsomme der.

De tittet opp når jeg snakket til dem. Enten var de nysgjerrige eller så tenkte de at "kan ikke du til helvete holde kjeft"

En liten filmsnutt ble sendt til bonden, om at alt sto bra til på beite.

Her er noe for enhver smak og jeg har fått oppdrag seinere i sommer også

Nå kan de virkelig nyte månedene ute fram til jakta begynner.

Ikke godt å vite hva de egentlig tenker

Ikke så mange av kalvene som jeg fikk sett. De var for lave til å stikke seg fram i toppen av trærne

Jeg var nok skikkelig budeie i mitt forrige liv.

Jeg takker for tilliten og gleder meg til neste gang.

Ku slipp på beite

Bonden hadde en løslig plan på når han skulle slippe ut kuene fra fjøset. Når jeg hintet om at det kunne vært greit om jeg fikk bli med, siden jeg skulle ha ferie på tirsdag og dra til Bergen med Patran og Sofie. Jeg dukket opp på søndag og kuene ble satt i fanghekken for å få på seg nofence bjellene,

Slik ser en nofence bjelle ut som er til storfe. 

 * *

Ut av fjøset for første gang i år.

* *

Endelig venter 4 måneder frihet

* *

Våryre kalver

* *

Det ble mange runder på beitet før de roet seg.

* *

Noen dager på jordet for å venne seg til nofence, før de slippes i utmark.

Kalvene løper runde på runde på jordet. Kalvene er ikke så opptatt av mødrene sine som det lamungene er, når det løpes på jordet.

Kuene holdt seg i samlet flokk og løp rimelig raskt til å ha stått ganske rolig i hele vinter.

Tipper det er noen som er litt småstøle dagen etter.

Det virket som de holdt på med litt gjerdesjekking, for mødrene husker sikkert at de gikk i skauen i fjor sommer. Disse skal gå på jordet noen dager til de blir vant til nofencbjellene. Nofence fungerer som usynlig gjerde som gir kuene varsellyder. Stopper de ikke etter noen varslet får de et lite støt av strøm.

Kalvene bryr seg lite om de store og beiner på etterhverandre.

Det er forskjell både i farger og i størrelse på kalvene.

Litt synd det var spådd regn noen dager, da kunne de egentlig hatt godt av å stått under tak. Men øverst på beite er det noen trær, så de har både le og ly.

Beitet er delt i to, så kuene må på den øverste delen, så sauene kan komme seg ut av fjøset igjen.

De roet seg litt for å ta en pust i bakken, men det tok ikke lang tid før de var igang igjen.

Hvert dyr bærer en solcelledrevet GPS-klave. Du tegner virtuelle beitegrenser i mobilen, og dyra lærer å respektere dem i løpet av noen dager, for til slutt å reagere bare på lydvarselet. Systemet kjøres på GPS-satellitter og mobilnett. I områder med begrenset dekning holder HerdNet™ klavene koblet til hverandre. Ingen basestasjoner, ingen nedgravde kabler, ingen komplisert oppsett.

De virtuelle gjerdene fungerer så lenge klaven er ladet. Det trenger ikke mobilnettet for å holde dyrene dine innenfor. GPS-signaler fra flere satellittnettverk holder gjerdet aktivt til enhver tid, selv i områder med dårlig eller ingen mobildekning. Mobilnettet brukes kun til å sende oppdateringer til og fra telefonen din.

Gleder meg til å følge disse ute i skauen i sommer når jeg skal se etter dem. Bonden og bondekona skal jo forhåpentligvis ha litt ferie i sommer. Da er det bare å drive litt oppsøkende virksomhet for min del. Jeg må si jeg trives med denne sommerjobben som jeg har på 7. sommeren nå. 

Når man tenker tilbake så er 2020 veldig lenge siden. Det har vært en læringskurve år etter år. Mye av tiden er dokumentert på bloggen her. I starten var det kun sauer, nå har jeg begynt å bli ganske dreven på herforder også. 

Utmarksbeite er avgjørende for norsk matproduksjon, dyrevelferd og naturmangfold. Det gjør oss i stand til å utnytte landets enorme utmarksarealer (ca. 95 % av Norges areal) til å produsere høykvalitets kjøtt og melk, uten å konkurrere om arealer som kan brukes til menneskemat.

Ved å slippe dyr på utmarksbeite omdannes fornybare ressurser (gress, urter og løv) til mat. Siden dyrene spiser i naturen, er man mindre avhengig av importert kraftfôr, noe som styrker norsk matvaresikkerhet.

Mange sjeldne planter og insekter er helt avhengige av at beitedyr holder landskapet åpent og spiser unna gresset. Ifølge Norsk Sau og Geit, er beitemark blant de mest artsrike naturtypene vi har, og hele 24 % av rødlistearter er avhengige av husdyrbeiting.

Dyr som går ute i utmarka får mosjon, et variert kosthold og utløp for naturlig adferd. Dette gir generelt mer robuste og sunnere dyr. Forskning fra blant annet Agropub antyder at metanutslippene fra drøvtyggere kan reduseres når de beiter på naturlig utmark fremfor å spise ensilasje og kraftfôr innendørs.

Velkommen til en ny beitesesong i Vemes dype skoger...

Voldsomt til kosing

 

Hva er det med unger? De vokser så utrolig raskt og endrer seg for hver gang du ser dem.

De minste kalvene koser seg i halmbingen sin, selv om de har fri tilgang til mødrene sine. Sikkert triveligere å ligge der og ikke måtte passe seg for de store.

Når jeg stakk innom for å se på lamungene egentlig, så står jo kuene og henger. Endel av dem håper virkelig på kos. De er blitt godt vant etterhvert.

Sommertemperaturen har stikki innom noen dager når sola skinner og vinden holder seg unna. Nå er det flere av kvigene som har funnet ut at det går ann å komme noen steg nærmere når jeg går bort til gjerdet.

Den ene liker veldig godt å bli klødd ved ørene. Om hun har en baktanke med det er jeg litt usikker på. Hun har funnet ut at da rekker hun helt fram til genseren min.

Selv om jeg kommer rett fra jobb, så har jeg ikke planer om å ha de klærne på meg dagen etter, så det er ikke så farlig med litt sikkel.

Denne dagen var det et par andre som kom bort også. Så kanskje de skjønner at det er godt med litt kos før de skal ut på beite.

Nyt lørdagskvelden og lad opp til ei ny arbeidsuke!

Fjøskos i vårsola

 

Endelig er tiden kommet da lammingen starter i fjøset. Vårens store eventyr.

Jeg hadde hørt rykter om at det var startet lamming i fjøset denne uka. Så på torsdag fant jeg ut at jeg skulle stikke innom for å ta en titt. Det er veldig fredelig i fjøset når man kommer når de har fått spist seg mette etter middagsserveringen.

Ikke alle var ferdige med å spise, men de to kjelegrisene så jeg ikke noe til den dagen. 

Se så stor den første kalven i år har blitt. 

Når det var to meter bort til den sist ankomne, så så man virkelig hvor raskt disse kalvene vokser.

Jeg hadde ikke fått med meg at det hadde kommet en ny herremann i værbingen. Og han vær skikkelig kosete. Dette var første gangen jeg så han og han fikk ikke nok kos.

En av gamlegutta synes lite om at nykomlingen fikk så mye oppmerksomhet.

Så da var det bare å gå bort til dem også. Den svarte og jeg er ikke så kompiser. Han vil ikke ha kos, kanskje en liten klapp, men så skaller den til. Kan bli spennende å se etter dem i sommer, da kan jeg i alle fall ikke snu rumpa til den svarte. 

Det er ikke mye disse søyene er interessert i nå. De begynner å bli gode og runde alle sammen og ser nok fram til å få tilbake kroppen sin igjen.

De som har fått lamunger har fått sin egen binge og kan kose seg. Da har dem tid til litt kos også.

Tre fine lambier hadde hun fått.

Hun pendlet mellom meg og den ene lamungen sin. 

Så kos

Morskjærligheten lyser her og roen har virkelig senket seg.

Det ble et par filmsnutter denne gangen

* *

Det var en lamunge som ikke var veldig fornøyd og den klaget høylytt en god stund. Tynn spinkel sår breking.

Godt det er spådd varmere framover, så overgangen ikke blir så stor for dem når de blir født.

Jeg storkoser meg når jeg er i fjøset, og jeg har en følelse av at det er gjensidig...

Sjekke ut hverandre på utsiden etter å ha delt mange måneder på innsiden.

Her er det nok et partre lam inne

Det er flere søyer som har fått lamunger, så jeg tok meg en liten tur inn til dem som ennå ikke hadde fått lammene sine.

* *

Jeg får ta med Sofie en dag.

To av gutta prøver å klatre ut av bingen sin for å bli med da jeg skal dra.