3 pøbler jobbet hardt

 

Jeg plukket opp Helle på formiddagen lørdag etter en avtale på jobben på torsdag. Vi hadde sett på Hr Yr og det var spådd SNØ! Da må det være flott å dra for å hilse på kuene som vi hadde sett på en gang før. I mars var vi der og da var det skikkelig vårstemning.

Vi har fått lov å ta bilder sist vi var der, så vi regnet med at det var greit nå også. Vi tittet opp mot huset og der var det ikke andre spor i snøen enn fra disse tre. Der gikk nemlig tre stykker i hagen. Vi kikket etter gjerder og fulgte sporene i nysnøen. De der hadde gjort det på egenhånd. Hva fuglemat  som solsikkefrø gjør med en kumage er ikke jeg sikker å. Høylandsfeet er kjent for det marmorerte fine kjøttet pga. dyrenes evne til å ta til seg all mulig slags føde, slik som gress, urter, blader kvister, blåbærlyng osv. så da er sikkert solsikkefrø innafor også.

Vi regnet med at kalvene ikke forsvant uten mødrene sine, så vi gikk ned til de andre kuene.  Guttebassen gikk fremdeles sammen med kuene og kalvene. 

Han har en utrolig nydelig farge synes jeg. 

Den store kosen uteble, men de var nysgjerrige og ville gjerne snuse. Det var bare å stå helt rolig og vente.

Det var kuer i mange nyanser der. Skotsk høylandsfe (Highland cattle) forekommer i flere godkjente pelsfarger, der rød er den mest klassiske. Andre tillatte farger inkluderer sort, gul, lys krem/hvit, brindle (stripete), dun (gråbrun) og sølv. Pelsen er lang, bølgete og dobbel, og fargen kan variere fra lys til mørkebrun.

De er ikke så store krabatene, men de veier sitt.

Skotsk høylandsfe (Highland cattle) er kjent for sine lange, karakteristiske horn som kan bli svært omfattende, ofte opp mot en meter eller mer fra rot til spiss hos voksne dyr. Hornene vokser hele livet, og er en del av deres utseende og forsvar, selv om de ofte omtales som rolige.

Det er registrert i underkant av 3 200 renrasede skotsk høylandsfe (Highland Cattle) i Norge, fordelt på over 200 besetninger. Rasen har hatt en rask vekst siden den ble introduseres i 1993, og er populær for sitt marmorerte kjøtt og evne til å beite i utmark,

De er kjent for sin høye alder og produksjonsdyktighet, og kyr kan ofte få kalver selv etter fylte 20 år. De er en svært hardfør, nøysom og gammel rase av tamfe, som stammer fra det skotske høylandet,

Okser kan veie 850 til 1 100 kilo.

Skotsk høylandsfe blir generelt kjønnsmodne når de er rundt 10 måneder gamle. Kvigene (ungdyr av hunnkjønn) blir imidlertid ofte inseminert eller sluppet til okse når de er 14-16 måneder gamle, og føder sin første kalv i en alder av litt over to år. Det synes jeg er veldig tidlig, da de ikke regnes som utvokste før de er fire år.

Kalven er så stor at den må stå på kne for å få mat av moren.

Har du sett noe så nydelig?

Skotsk høylandsfe, eller Highland Cattle er en gammel kurase som har sine røtter i den gamle nordiske uroksen. Historieforskere mener det var vikingene som brakte feet over til Skottland. Her har de hatt sin plass i det karrige skotske høylandet. Høylandsfeet ga den gang kjøtt og melk til de små bondesamfunnene. Pelsen ble den gang klippet, og det ble laget varme klær som gensere, luer og sokker. De første dyrene kom tilbake til Norge i 1990-tallet.

Det var ikke bare jeg som koset meg i dag.

Når vi gikk langs gjerdet så fulgte de etter oss.

Det blir nok en tur til dit i sommer, da de forhåpentligvis går på beite.

Denne koset seg lenge med mamman sin. Fremdeles på knea.

Mamma kos

Om disse følger vanlig merking, så er de født i 2010.

Det er ikke alle som er like pene

Noen er liksom litt mer staselige

Sjarmtroll

Man skulle vært ung, kjøpt seg fjellgård i Vallers og startet opp med kuer.

Kuer har litt samme mentalitet som meg og Sofie. Nå koser vi oss....

Skal dere gå alt? 

Denne kalven var nok veldig sulten, eller så var det dårlig med melk. For den sto der en liten evighet og spiste. Eller kanskje den bare koset seg?

Det var stor variasjon hvilken vei horna pekte.

Pappakos

Så må man passe på å få klødd seg litt når man først har muligheten.

Ser ut som de storkoser seg.

Så ut som de satte pris på litt akktivitet

Noen var helt klart mer nysgjerrige enn andre

Andre var helt klart mer opptatt av å holde seg oppdatert på moteverden innen kusveiser

Så ut til at noen av dem satte pris på litt besøk. Sikkert ikke mye som skjer på tunet der av fremmedfolk til vanlig.

En stund snødde det ganske tett

Husker du de tre pøblene som hadde stukket av fra de andre og koset seg i hagen. Innen vi dro så hadde dem rasert fuglehuset og spist opp all fuglematen.  Ikke sikkert bonden blir like imponert når han var tilbake.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Føle seg litt nyttig

 

Når jeg skal ta det litt rolig så gjelder det å finne noe fornuftig å ta seg til for å få tiden til å gå. Målet er å få knær som fungerer mår det blir bart i skauen og på fjellet igjen. Jeg hørte rykter om at det skulle være fostertelling i går. Men ikke alt går som man håper, når man har en jobb man må gjøre og skal på sosial samling med jobben på kvelden.

Det endte opp med at jeg var akkurat for seint ute inn på tunet. Men bondekona hadde tatt ansvar og knipset et bilde av seansen, Kanskje jeg rekker det til neste år.

Det er et trivelig fjøs å komme inn i. De vil gjerne ha litt kos når jeg kommer,

Når tellinga er over blir sauene merket med fargekoder for hvor mange foster det er i livmoren. Da skal de skilles i tre forskjellige binger. De trenger mer næring om de skal ha 3-4 lam enn 1.

Vi var fire stykker, opprinnelig tenkt at to skulle fange søyer og lose inn i riktig binge, Ei skulle løpe fram og tilbake og lukke opp grinda til høyre eller venstre, Jeg skulle holde meg på den sikre siden av skillet i fjøset. 

Jeg så jo at det var en lite funksjonell løsning.  Ja så det kom vel ikke som noe bombe at jeg endte opp inne hos sauene jeg også. Litt protester, men jeg påpekte at det sikkert kom til å gå bra, det var jo to sykepleiere i fjøset. Ja det var det da, de burde "vite bedre" siden de var sykepleiere. 

Det ble dårlig med bilder av sauer denne dagen, for selv jeg skjønte at det var ikke lurt å ha kamera rundt halsen, passe litt på hvordan jeg sto for å skjerme knærne til en viss grad, samtidig som jeg skulle lukke opp grinda når de "grønne" sauene kom. Sauer tar ikke hensyn, de vil enten flykte, eller flytte seg i raskt tempo. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke skjønner de som driver med sau og ikke har en gjeterhund. Men det krever ett visst areal. Man kan ikke slippe inn en hund og tro at den fikser fargefordelingen. Til tross for at de er imponerende flinke.

Før jeg dro hjem for å dusje og skifte klær, så rakk jeg en tur innom de mer eller mindre nyfødte kalvene, En var ikke tørr ennå engang.

En som var litt eldre og hadde tørket. Når de blir litt eldre og alle er ute av kalvebingen sin så blir det liv i leiren. Da løper de rundt etterhverandre som andre unger,

Så har du en som er som Sofie... glad i å kose seg. Jeg liker også å kose meg.

Kuene synes bonden er treg med serveringen av ettermiddagsmaten, De har full oversikt når vi holdt på inne hos sauene, så da syntes de at de fortjente litt oppmerksomhet.

Mange kalver som har kommet, og det er mange flere som venter på å bli født.

En av de eldste kalvene har knekt koden med å leike.

Nå var Una litt mer interessert i kos, nå som kalven har blitt noen dager. 

Åpen melkebar for de små.

Det er ikke så nøye om det er mamman, det er bare å stille seg i kø.