torsdag 15. oktober 2026

Minibudeia og minibonden

 

Kuene er tilbake i fjøset etter en sommer i utmark. Sofie har blitt stor jente og har funnet ut at nå er hun for stor for smokker. Litt fram og tilbake, med mange forslag om hvem som skulle overta disse smokkene. Ludvig har jo egne med en litt annen fasong på smokken enn hennes. Det endte opp med kalvene!

Kuene har alltid vært gromme for Sofie, og når hun fant ut at kuene likte bedre maten som var tiltenkt kalvene enn den halmen de hadde fått servert. Ja da ble det litt spesialservice på kuene.


Jeg mente at det sikkert var en grunn til at de hadde fått forskjellig foring... men det var ikke rettferdig mente hun. Nei hun hadde i og for seg rett i det.


Hun skulle ha med seg Ludvig på tur også, så da var det bare å hente han og silkebåndet med smokker på, før vi satte kurs mot fjøset.


Det var ikke noe engstelse å spore hos han når kua ble nysgjerrig.


Han blir nok like ivrig minibonde han som det Sofie er. Hun var vel nesten like liten når hun ble med i fjøset første gangen.


Sofie lurte på sauene og dyttet opp porten for å se. Da breker gutta og de som vil ha kos, får kos. De er skikkelige kosegutter som storkoser seg med besøk.


Siden lammene er blitt store og ikke fult så oppmerksomhetssjuke som det søyene er, så lurte hun på om å få klatre over til de isteden.


Det skal ikke mye til når de først er blitt nysgjerrige


Du får sette deg ned, sa jeg, vente på at de kommer til deg. Ellers blir det en evig runddans på dem.


Det tok ikke lang tid før det var et par stykker som kom bort til henne.


Det er alltid noen sauer som er mer kosete enn andre. De har personlighet de som alle andre.


Jeg og Ludvig ventet på utsiden av gjerdet. Det holdt med gutta for hans del.


Sauene er selskapssjuke dyr, de setter pris på litt oppmerksomhet.


Ludvig fulgte spent med fra der han lå. Greit at han ikke har fått særlig drag på krabbinga si ennå.


Han var stor i øya, for det var en flokk med kuer som lå inne og drøvtygde.


Han ble litt lei etterhvert og da løftet jeg han opp så han fikk klappe gutta. Det er litt enklere for han som aldri har gjort slikt tidligere.


Det var ikke så enkelt å holde han så han skulle rekke fram samtidig som jeg skulle ta bilde, men noen bilder ble det da. Måtte jo se så de ikke snappet på fingrene hans. Da var det ikke sikkert han hadde satt pris på å være med seinere.


Sofie sang for søyene og de fulgte med.


Sauene er nyklippet, så da hadde jeg spurt om litt ull. Sekken sto klar til meg ved fjøsveggen, så det var bare å ta med hjem. Der sto det jammen en overraskelse fra Tix også. Han hadde fikset både det ene og det andre til meg, for at han hadde fått lov å campe hos meg mens bonden og bondekona var borte på ferie.


Gutta var nysgjerrige på den nye minibonden.


Ludvig skravlet i vei mens de små fingrene gravde seg ned i saueulla


Kuene tok virkelig livet med ro


De leet knapt på ørene over nytt bekjentskap på besøk i fjøset


Så var vi klare for den høytidelige seremonien. Sofie skulle offisielt bli stor jente og slutte med smukken.


Kalvene virket litt skeptiske når hun skravlet i vei om hvor heldige de var som kom til å få hver sin smokk når de skulle legge seg til kvelds.


Hun skjønte ikke helt hvorfor kalvene ikke kom stormende for å hente hver sin når de fikk tilbudet.


Jeg sa at bonden sikkert fikset det når de skulle sove, for det var jo tidlig ennå


Så da hang vi dem opp på veggen så de skulle være klare til kvelds


Ludvig var ikke ferdig med kuene han heller, men jeg begynte å bli sulten og kunne tenke meg å dra hjem snart.


Men unga hadde kjempegod tid


Vi dro hjem og spiste middag, badet til kvelds for å ta på pysj og se litt barnetv før de skulle hjem igjen. Sofie lurte på om jeg kunne legge henne, så da ble det sånn. Vi bladde gjennom ei bok og sang noen sanger, så sovnet hun uten så mye som å nevne smokken.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Håper du blir motivert til å komme deg ut på tur. Legg gjerne igjen en kommentar... Jeg setter pris på nye turmål.