Trollpassasjen ved Svinevika

Nok et sted jeg har sett på instagram i vinter, som jeg synes fortjente et besøk. Siden det ikke var mer enn høvelig seint når jeg og Patran satte kursen hjemover igjen fra Drangedal. GPS'n ble stilt inn på Svinevika og vi ble ledet gjennom Sandefjord. Veien ble smalere og smalere og vi endte opp i bunnen av en bakke. Da tar du til venstre og inn på en stor parkeringsplass. Gå ned til stranda og nyt et flott syn som møter deg.

Uten å utdype det veldig, så skjønte jeg at Patran var dattera mi, for maken til elendig forklaring på veibeskrivelsen skulle man leite lenge etter. Hun er en smule mer tålmodig enn meg, så etter en liten runde i nabolaget og googling på nettet så hadde hun funnet et kart i bunnen av en lang kommentarremse i en facebookgruppe. Jeg hadde gitt opp for lengst og var mer på nivå om å spørre en hyttebeboer eller to.

Du skal gå langs havet og håpe på fjære og ikke bølger, for å slippe å bli våt på beina. Du må snike deg fram langs havet til du kommer til en treplatting som går foran noen hytter. Når du kommer til den røde hytta midt på bilde går det en sti opp gjennom skogen.

Hit kunne jeg tenkt meg tilbake en varm sommerdag for å bade. Problemet er vel at da er alle hyttefolkene her for å bade også.

Opp på plattingen og ta trappa til venstre.

Det ser litt privat ut, men du skal opp trappa og langs hytteveggen.

Stien slynger seg gjennom skauen, Det er endel stier der, men du fortsetter til du ser havet igjen.

Da ser du stien går innover til høyre.

Det er ikke lange biten før du kommer til en bratt trapp opp til ei hytte, da skal du bare fortsette stien litt til.

Et skilt som kun er en trebit igjen viser inngangen. Det verserer mange forklaringer på nettet på hvordan du kommer dit, men den gamle adkomsten er sperret, så nå er det bare en vei å komme dit. Det blir gjerne sånn når folk ikke har sunn fornuft og tar seg til rette. 

Det var litt spesielt at fjellveggen var dekket av mose.

Det var en litt trolsk stemning inne i den trange passasjen.

Det blir fort noen bilder når jeg er på tur.

Ikke stor fare for at de plutselig skal løsne og falle ned kanskje...

 

Før kunne man visstnok gå gjennom, men nå er det stengt. og det er ikke til å misforstå, for å si det sånn.

Jeg vet ikke helt men jeg hadde innbilt meg at det var mange steiner i taket, men det var bare to.

Vel ute igjen og vi gikk tilbake til Svinevika.

Solnedgangen nærmet seg, men vi satt ikke for å vente på den.

Det var mer bølger på stranda når vi kom tilbake igjen.

Denne sjøstjerna var det for seint å redde.

Hvalfangstmuseet i Sandefjord

 

I starten ble hvalen ble fanget med håndharpun fra robåt, tauet til fangstskuta og opparbeidet i sjøen.

I tidsrommet fra 1880-årene frem til første verdenskrig spredte den norske hvalfangsten seg til alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia.

Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia. Stasjonen ble utstyrt fra Norge, ledet av kaptein C. A. Larsen fra Tjølling og bemannet hovedsakelig med nordmenn.

Såkalt sofadukker som ble kjøpt i Spania. Disse dukkene var for fine til å leke med og hadde sin plass i sofaen.

Den moderne hvalfangsten ble muliggjort av Svend Foyns introduksjon av en praktisk anvendbar kanon med granatharpun og bruk av spesialbygde dampdrevne hvalbåter i Finnmark på 1860-tallet.

Innimellom har små jenter behov for litt lillebror kos, da blir det det om det er mellom harpuner og hvalskjellet eller om det er hjemme i sofakroken.

Overbeskatning av hvalbestanden frem mot århundreskiftet førte til lavere lønnsomhet. Mange selskaper søkte seg til andre felter, blant annet på Island. I 1904 ble hvalen i Nord-Norge fredet. Hvalfangsten ble stoppet etter krav fra fiskerbefolkningen som mente at den kraftige desimeringen av hvalbestanden skadet fiskeriene.

I tidsrommet fra 1880-årene frem til første verdenskrig spredte den norske hvalfangsten seg til alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia. Stasjonen ble utstyrt fra Norge, ledet av kaptein C. A. Larsen fra Tjølling og bemannet hovedsakelig med nordmenn.

Norsk hvalfangst har røtter tilbake til forhistorisk tid, men utviklet seg på 1900-tallet til en global storindustri sentrert i Vestfold. Næringen har formet norsk maritim historie, fra pionertiden med granatharpunen til dagens kvoteregulerte kystfangst.

* *

Filmen gir en liten innsikt, om du klikker på den og ser den på youtube, kan du legge på den teksten du foretrekker.

Det var endel skjeletter i full størrelse der.

Ubegripelig store dyr som svømmer rundt i havet

Man skulle nok hatt en annen jobb, enn kontorjobb...

Når smågutter har med niste på tur så kan bestemor ha litt kos også.

Etterpå da skal det rapes, da kan tante trå til.

Sandefjord

Hvalfangsten sto sentralt i Sandefjord tidligere

Etter å ha tilbragt dagen i dyreparken dro vi til Sandefjord for å overnatte der. Det er jo ikke lenger unna enn at vi fint kunne kjørt hjem, men det er jo greit å kose seg litt når en er på ferietur da. Scandic var under oppussing, men det var helt greit å ligge der. Det som var dumt var at vi fikk rom ut mot den trafikkerte gata, så fredelig var det langtfra. 

Etter å ha parkert bagasjen i femte etasje tok vi en tur ut på brygga. Hotellet ligger på havna rett ved bobilparkeringen. Patran var ikke så hippen på å gå, så hun satte seg på en krakk på bryggekanten, mens jeg tok en runde langs kaia.

Hotellet sett fra kaia. Vi hadde rom i tårnet til venstre.

Sandefjord har jeg vært flere ganger, men aldri overnattet der. Koselig by med flott kaiområde.

Mange gjennomsnittlige båter som lå der, ingen å rope wow for.

Det var like mange maneter som båter der, så det fristet ikke å bade til tross for at det var endel unger som hoppet fra bryggekanten helt ytterst.

Jeg gikk ikke helt ut dit, for jeg begynte å bli sulten. Jeg snudde isteden for å gå tilbake til Patran som hadde lokalisert en indisk restaurant for dagens middag.

Et par svaner svømte rundt på leiting etter mat.

Jeg synes svaner er flotte fugler

Måker var det overraskende få av.

Rett etter frokost så satte vi kursen hjemmover. 120 mil i bil og tre overnattinger. 694 bilder og uten uhell av noe slag. I juli er det ei ferieuke til. Den går nok med til valpen og valpens premisser. Så får vi se hva resten av sommeren bringer.