En av alle dessa dagar

 

Så er det helg igjen og det er bare å nyte. Ny helg og Hr Yr er ganske sikker på at det kan planlegges noen utflukter de nærmeste dagene. Ikke nok med det, så er det pinse, da vil det si at det kan planlegges noe på mandag også. Jeg har to ting i det minste som jeg vet jeg skal, så kanskje det blir to ting til?

På onsdag var det inn i vanlig onsdagsrutine, jeg hentet Sofie etter jobb og vi koset oss ute før det var på tide med middag.

Pappa holdt på med neste vinters ved, så da måtte Sofie hjelpe til en stund. Det var vel bare fantasien som satte stopper på hva som trengte å bli børstet av. Når man bruker motorsag så er det ganske mye flis som fyker rundt.

Men når små jenter stikke innom så blir det litt prat, for Sofie har alltid noe hun lurer på.

Da måtte bamsen luftes. Hos meg er det ingen sandkasse, men det er nok av grus rundt om kring. I bunnen av bakken er det en bekk. Og har man bøtte så må man jo fylle opp denne med vann, så man kan lage suppemat og grusgrøt.

Hundene dilter med rundt der vi gikk, de er såpass nysgjerrige og det kan jo hende vi legger ut på en skautur.

Særlig Varga er veldig på hugget når Sofie holder på med noe. Da er det ikke særlig snakk om intimsone.

Varga hjelper gjerne til også. Særlig når det gjelder graving.

Like spennende for begge to når det dukker opp en større stein eller annet interessant. Kravet for at noe skal være interessant er ikke særlig høy for disse to.

Så ble det litt mye grus i forhold til vann i bøtta. Da ble den tømt og måtte fylles på nytt.

Sofie kaster grus med spaden og Varga fanger i lufta.

Om det er noe særlig hjelp er lettere usikkert.

Skulle tro Varga skjønte alt som Sofie forteller henne, ser ut som hun hører etter i det minste...

Disse to koser seg veldig i hverandres selskap, blir nok hardt for Sofie den dagen Varga ikke finnes mer.

Før vi går inn for å lage middag, så må bamsen fores også. For han var kjempesulten altså!

God helg!

Ny bil i hus

Hei, har du lyst på den gamle bilen min, så kommer den til salgs hos Trysil Bil og bilytleie innen kort tid. På mandag fikk jeg nemlig høre at bilen min var ferdig opprettet etter bulken før påske. Jeg må jo si at dette har vært nok en prøvelse av min tålmodighet. Årets første tålmodighetsprøve var leging av leddbåndskade i begge knærne.

Tirsdag ble det feriedag på jobben og kursen ble satt mot Trysil, for å bytte bil. Jeg hadde nemlig tinget ny bil før påske med min gamle i innbytte. De var villige til å vente til den var reparert etter uhellet, så de tok den andre bilen av markedet og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Påske og helligdager i mai er ikke akkurat noe som gjør at ting går unna i en fei.

«Det er veldig spennende å samarbeide med Orrefors. De ikoniske elementene i svensk design, som krystall, er nøkkelen til Volvos ambisjoner om å plassere seg i toppen av bilindustrien. Og for meg som designer er det en ren fryd å jobbe med materialene og kombinere dem med et moderne skandinavisk design i et høyteknologisk premiumbilmiljø.»

Det ble stopp ved første anledning etter at jeg hadde kjørt ut av bilhallen. Det viste seg å være ved et krigsminnesmerke. Jeg slettet forrige eiers bruker på bilen og stilte inn setet, speiler og koblet til telefonen. Så måtte jeg jo ut av bilen for å se hva dette minnesmerket var for noe.

I Grøndalen står en bauta. Den er tre meter høy og minnes slaget som sto her 2. mai 1940. Noen dager etter angrepet mot Nybergsund, kom det melding fra Berlin om at tyske tropper skulle «rense opp» i Trysil. Den 1. mai var tyske tropper igjen på veg mot øst. Kaptein Brandt hadde hovedansvar for den norske styrken som forberedte seg til kamp i Grøndalen. 200 mann fordelt på tre hovedstillinger, utstyrt med håndvåpen og tre mitraljøser.

Vestover ble bruer sprengt, og trær felt over vegen for å sinke tyskernes fremmarsj. Etter hard motstand ved Ulvåa, Tørberget og Varåa, fortsatte tyskerne mot Grøndalen.

Ved Grøndalen var vegen stengt med tømmersperring og dynamitt under. Det var nesten mørkt da lyssignaler ble observert. Den tyske styrken nærmet seg med biler og motorsykler. Med seg hadde tyskerne kanoner og bombekastere. Den norske styrken gikk i stilling i hesteskoformasjon oppe i skogkrattet. Dynamitten eksploderte ikke da tyskerne kom til sperringen, men det lød som skudd fra 100 håndvåpen. Tyskerne kom seg ut av bilene for å søke dekning i den dype snøen. Klokka 22.10 starter slaget. En tysk bataljon på ca. 500 menn, mot 170-200 nordmenn. Tyskerne var sjanseløse. Etter to og en halv time måtte tyskerne trekke seg tilbake. Deres tap var betydelig – ingen nordmenn var drept eller såret. Etter at tyskerne trakk seg tilbake tente de norske soldatene på flere tyske biler.

Neste dag blir Grøndalen bombet. Ingen blir drept, men bombekratere kan ses ved å følge oppsatt skilting fra bautaen. Det er også skiltet til de norske stillingene og vegsperringen.

Jeg hadde en stopp ved McDonald på Elverum på veien hjem, men de var skuffende tomme for soft ice!!! Så da kjørte jeg hjem isteden. Tenkte ett øyeblikk på å kjøre om Hamar, for jeg veit det er McDonald på Gjøvik. Men det ble Minnesundbrua og Maura som blei veien hjem. Den er nemlig kortest. Etter 6 timer i bil den dagen, ble det en tur i havna og ned til elva på hundene når jeg kom hjem.

Jeg kjente ikke på vannet, men regner ikke med at det er noe badetemperatur ennå. Det jo knapt en anelse over 0 grader om natta.

Varga hadde ingen planer om å bade.

Hailey koser seg i det kalde vannet

Så da er det best å holde seg et par meter på avstand...

Jeg fortsatte elvelangs til vi kom til fossen.

Bella sjekker alltid dybden når hun skal ut i vann. Der er det ikke snakk om å blaske uti som Hailey gjør.

Nyt mai, nå har snart halve den overstått også. Et par uker nå så starter sommeren.

Hell i uhell

 

JEG ER SÅ IMPONERT OVER DERE SOM KOMMENTERER ANONYMT OG INISUERER AT DET ER MIN SKYLD AT DET SMALT. RART POLITIET DELTE UT FORELEGG OG PRIKKER TIL MOTPARTEN OG IKKE MEG DA... ANONYME INNLEGG BLIR FREMDELES SLETTET.

Jeg fleipet på facebook at mannfolka ble så innpåslitne at politiet måtte tilkalles, men det var egentlig en guttunge som slett ikke var interessert i å overholde vikeplikten for motgående trafikk når han skulle krysse E16.

Jeg fikk akkurat ikke stoppet, så da ble det brått stopp i den bilen. Jeg hadde akkurat vært innom for å ordne meg nye sommerdekk, så den timen var bare å avbestille igjen. Ikke noe vits i å kjøpe seg nye sommerdekk om en ikke vet om bilen bli reparert eller kondemnert. Ikke store skaden til kollisjon i 80-sone. Mye trafikk ved arbeids slutt, så dette kunne potensielt gått veldig mye verre.

Jeg liker å ha litt kontroll og oversikt over nærmeste framtid, særlig når det er påske neste uke. Så da er finn.no en genial plass å leite. Det var overraskende lite biler på markedet med de krittreinene jeg vil ha, så da sendte jeg like godt en melding til den forhandleren. Kan du ta kontakt med meg om du får noen forespørsler på den bilen til jeg vet om jeg har bil eller ei? 

Det endte med at jeg skrev kontrakt på ny bil, med forbehold med at dersom min bil ikke ble kondemnert så skulle han ta den i innbytte. I og med at det er påske neste uke så er det ikke noe tidsestimat på når bilen min er ferdig, så da blir det Toyota Hilux på meg til ting er klart. Jeg kan ikke ta ut noe leiebil, for en påske uten å kunne ha med meg hunder på tur er uaktuelt. Fatter ikke at firmaer ikke skjønner verdien av å leie ut hundebiler når det er en forsikringssak.

* *

Reven lusket rundt i vinter. Det er faktisk den som har vært mest aktiv på viltkamera i vinter. Det er litt artig å se på den, for den vandrer jo for det meste planløst omkring ser det ut til.

* *

Spretten liten sak denne reven.

* *

Kunne vært gøy med noen revunger på kamera i vår. Det er bare å følge med. Det har vært litt mer aktivitet på kameraene etter at det har blitt forholdsvis bart, men mange dyr er vel å ta i. De får henge der de er litt til, før jeg kanskje skal flytte ett ned til elva igjen. Der var det i det minste ekorn som hadde stor aktivitet i sommer.

Tante og Sofie hjemme alene

Når jeg og Åse var i Tønsberg på fredag så skulle Merethe være her. Hun hentet liksågodt Sofie, så de kunne stelle hjemme aleine den kvelden.  Tassen var med også, så det ble besøk på alle sammen denne helga. 

Godt det har blitt mildere så disse kattene får trimmet seg litt. Oliver og Lurven har rundet 6 kilo nå, så da er det på tide med litt musediett framover. 

 

Sofie lå i senga til tante Merethe nede når jeg kom hjem. Det var kjempestas når jeg snakket med henne på morgenen. Etter frokost ble det neglelakk på tærne, for der var det ganske avslitt siden forrige gang hun fikk malt seg.

Når pyntinga var ferdig ble det på med noen klær og ut i søla.

Der snøen er brøytet opp og på jordet ligger den, Men veien og gårdsplassen er bare vann og grus, søle og kline om dagen. Det er da det virkelig er flott med hund. 

Det er bare å senke skuldrene og ikke ta så høytidelig at det ikke er helt reine gulv noen uker.

Sofie synes det er kjempegøy å kaste snø i været til hundene

Både Varga og Tassen prøvde å fange snøen etter beste evne.

Hun har en skikkelig trillende latter og storkoser seg da

Snøen var våt, men egentlig ikke kram, så det gikk ikke å lage snømann

Men bøtta ble fort full

Da var det bare å fylle spaden i bøtta og kaste til himmels

Varga tar oppgaven veldig seriøst

Det skal ikke mye til å glede små jenter

Varga sitter å venter på neste ladning

Men det gikk litt treikt, så tante Merethe måtte holde bøtta.

Og da kunne tante Merethe kaste alt sammen høyt i være 

Varga har ikke helt kroppskontroll...

men lander stort sett på beina igjen.

Så må bøtta fylles opp med snø igjen

Det er gøy

Det er ofte slike øyeblikksbilder som blir veldig fine.

Men hun er ikke i veien for å posere litt heller hun.

Så var oldefar ferdig med å tette smelterenner i veien. Da satte hun kurs for traktoren.

Tante Merethe måtte være med inn hun også. Det er mange år siden hun satt i traktoren, sikkert 20 år.

Men tante Merethe ville ikke kjøre, så da var det bare å rope på oldefar som var i uthuset. Så ble det traktorkjøring på Sofie 

* *

Ned bakken og snu ved postkassa for å kjøre opp igjen,

Det skal ikke så mye til før Sofie er fornøyd.

Takk for turen oldefar. Han gikk inn for å spise formiddagsmat og Sofie ble med inn for å bli kjørt hjem igjen. Merethe skulle hjem også, så da ble det en rolig lørdagskveld på meg og hundene. De blir litt slitne av besøk et døgn de også. For det er ikke fritt for at det går hardt for seg i snøhaugen med de firbeinte også.