Om det bare var

Akkurat nå kjennes det ut som det hadde vært veldig godt å kunne sitte i halmen sammen med kalvene. Om det bare var for en liten stund. Bare slippe taket i resten av verden og bare senke skuldrene og la livet flyte. 

2025 har vel ikke hatt noe ultimatisk fantastisk start, hverken på den ene eller andre måten. Men som regel når det er mye, så krummer man nakken og jobber seg gjennom en og en ting. Men jeg skal innrømme at akkurat nå så hadde det vært greit om livet snart tok en litt annen retning enn det har gjort hittil i 2025.

Det er vel kanskje desto viktigere og nyte de øyeblikkene som er å nytes. Plukke med seg de øyeblikkene som er å plukke med seg. Krysse fingrene for at det dumper innom en overraskelse eller to som man ikke behøver å fylle på den tomme siden av balansen.

Når jeg da i tillegg har vært forkjølet den siste uka, så er det lov å krysse fingrene for at det blir en ultimat fantastisk vår. For om ei snau uke så kommer mars, og da er det offisielt at det er vår.

Kulda har gitt seg da, men jeg veit nå ikke om regnvær og 3 varmegrader er noe bedre enn -20. På formiddagen i dag ble det tur på hundene i regnvær, nå fyres det i ovnen så vi skal tørke opp igjen. Jeg tok meg en dusj, for jeg har planer i kveld. Men hundene trenger å tørke vinterpelsen sin. I morgen er det ny tur på oss. Da har Hr Yr lovet sol.

Når dagene er sånn er det greit å kunne ta en kjapp stopp i fjøset på veien hjem fra jobb. Man trenger noen fristeder for å hente seg inn igjen. Noen steder der verden får være verden og jeg får være meg.

Jeg har ikke fått svar på mailen jeg sendte om å få titte i et annet fjøs. Enten så blir ikke mailen lest, eller så ville de ikke ha besøk. Men nå er det ikke lenge til kuene skal ut på beite, så da kan jeg jo bare kjøre forbi og ta en stopp uansett. 

Spørs om jeg må trekke i kamuflasje klær og smyge meg langs gjerdene rundt om på jakt etter flotte fotomotiver. Det er forholdsvis mange som har dyr på beite innen en halvtimes kjøretur fra meg, så det skulle ikke by på store problemer. 

En kalv sto og koset seg med melk, men det syntes den andre kalven lite om. Den prøvde å dytte vekk den innerste kalven, men den holdt godt fast på plassen sin. Hvem av disse kalvene som hørte til denne kua er uvisst. Men hun brydde seg ikke. De fikk holde på.

Har du sett noe så bedårende? Skikkelig søt og uskyldig denne her, som blafrer med øyevippene.

Kalvene og kuene for den saks skyld er nesten like nøye på vasking som det kattene er.

Ingen som tar noe i hverken den ene eller den andre retningen om jeg prater litt med dem da jeg setter meg på huk ved gjerdet og knipser noen bilder. Godt fornøyd med den nye telefonen min forresten. Mye bedre kamera enn den gamle og den er ikke så halvgal å filme med heller. Måtte jo teste den litt i fjøset. 

 * *

Noen dager er annerledes

Noen ganger blir dagene litt annerledes enn de pleier. Noen ganger tar det litt tid med ting, andre ganger er det over før en egentlig er klar over det. Noen ganger har man litt å tenke på og prioriteringene blir litt annerledes en periode.

Kanskje det blir litt mer tid på dagtid nå framover, selv om blåtimen er noe av det fineste på denne tiden av året.

Når fullmånen triller over åskammen kan man sette seg ned ved vinduet og følge med, mens blåtimen går over i kveld.

Det har ikke blitt mye turer på dagtid mens det har vært lyst i det siste, men desto mer på kveldstid. Litt mørkt og kaldt, men en kveld ble fotoapparatet med når jeg skulle lufte hundene til kvelds.

Nå har tingene roet seg og hverdagen er snart på plass som den var. Da kan man disponere tiden som man pleide å gjøre igjen.

Om det ikke er for kaldt så finnes det vel ikke noe som er hyggeligere en vinterkveld enn en tur under stjernehimmelen med fullmånen som henger høyere og høyere på himmelen.

Månen som skinner så sterkt at det nesten blir like lyst som om dagen.

Tåkedisen som holder seg langs elva oppover dalen.

Jeg er glad jeg bor der jeg bor. Jeg trenger ikke mange naboer, eller asfalt og gatelys.

En fredelig veistump over jordet til naboen på neste gård.

Snøkledde grantrær som setter julestemning helt til påske.

Det er ekstra godt å komme inn igjen etter en tur ute i kulda.

Det er jo bare å kle på seg og holde seg i bevegelse, så fryser man ikke. Det er om en er rolig som gjør at man blir litt kald på beina og på fingrene.

Halve februar har gått og om et par uker så er det offisielt første vårmåned. Men sola varmer allerede. I dag gikk jeg og Marius rundt om kirka og nøyt vårsola. Det var litt sur sno innimellom, men stort sett veldig godt.

Med tanke på at det snart er vår på ordentlig, så må man nyte vinteren når man har den. 

Snøen har ikke minket mye, for vi får stadig litt påfyll av det. Neste uke er det meldt en ny periode med mildvær, så da er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir holke. Vi har klart oss forholdsvis bra ennå i vinter.

Til tross for litt laber stemning i det siste, så hjelper det på med litt selskap av Sofie. Bestemors gledesspreder.

Svart senker natten seg, men det varer ikke lenge før det er seine kvelder på verandaen i sommernatta med solnedgang og varme.

Nyt kvelden!

I kveld blir det overnatting på Sofie, for da skal unga innkassere julegava si. Show på Latter som jeg var å så på for noen uker siden. Julegava ble gitt inkludert barnepass, så alle samles her i forkant for å spise litt. Etterpå blir det kos på meg og Sofie.

En verden i tåke og rim

 Jippi, det er vinter! Jippi ut på tur!

Jeg nyter vinteren fremdeles. Jeg nyter turer i nærmiljøet om det er dagslys eller mørkt. Igjen er det spådd mildvær igjen, så da måtte jeg ta en tur ut med fotoapparatet. Prøve å få til noen flotte bilder med tåke og rim.

Det er sjelden Varga tusler rundt, det er stort sett full fart.

Dette er bilder fra helga da vi var ute for å ta noen bilder og ellers kose oss inne, da Patran var på besøk. Det ble ingen lange turer da, men nå begynner det å bli lengre lyst på ettermiddagene. Da blir det snart en løsning.

Bella klarer ikke å holde følge  med Varga lenger når hun virkelig løper. Men hun henger på så godt hun kan.

Bella er ingen sinke hun heller, men ikke raskest lenger.

Når trærne er fulle av snø blir det skikkelig vinterstemning. Det er ennå en måned til som regnes som vinter. Jeg må prøve å få til en skitur til snart, men det går litt i ett. Får Varga skitur, så må jo de andre få tur de også, enten før eller etter.

Det kan hende jeg har dårlig husk, men jeg kan ikke huske at det har vært så mye tåke tidligere vintre.

Man trenger ikke gå langt før man finner noe å ta bilde av. Dokumentering for ettertiden er det noen som kaller det. Jeg bare koser meg jeg.

Varga nyter også å være ute. Hun løper så fort at det ser ut som hun svever.

Sjekk den steglengden, ikke noe rart om hun får opp en vanvittig fart når hun legger i vei.

En verden i gråtoner, kvister som strekker seg til værs.

Vi hadde tenkt oss på tur, men med slik tåke var det ikke så fristende. På fjellet er det dårlig med snø om dagen. Erfaringsmessig så må man i høyden for å komme over tåkehavet. Så da ble det en lat helg isteden. Det er det ikke ofte jeg har.

Nyt kvelden, for nå skal jeg snart finne senga.

Livet er ikke for alle

Det er ikke ofte man ser regnbue i januar. Kuldegradene var tosifrede og regnet kom i strie strømmer. Alle bilene på parkeringen på jobben ble glasert. På onsdag ble veiene såpeglatte og det var bare kaos på formiddagen i hele distriktet. 

Jeg var ute og tok et par bilder mens det duskregnet. Helt greit å komme seg inn igjen ganske kjapt.

På ettermiddagen hentet jeg Sofie som vanlig. Vi dro hjem og koset oss så mye at Kenneth ringte og etterlyste oss i kveldinga. Vi var på vei for å levere henne igjen, men ting tar bitte litt tid når man har så mye å holde på med. Særlig badinga om kvelden tar over en halv time. Man må jo kose seg i varmt vann. Småsprute litt på meg og på med pysjen.

Før jeg dro hjem igjen ble det en tur rundt Blystadrunden med Virre og Wenche Lill. En måneds tid siden sist, så da blir det litt oppdateringer. Jeg hentet pakka fra Stormberg med to par joggesko og et par nye piggsko. Da er jeg godt skodd for resten av vinteren og klar for en ny vår.

Torsdag handlet jeg etter jobb og laupet en liten tur sammen med pappa opp til Sofie og Kenneth. Da var jammen den dagen gått også. 

Etter jobb i dag var jeg innom sykehuset for å besøke mamma en tur. Nå gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg... kanskje det blir en skitur i løpet av helga. Det er jo spådd bra vær.