At multeblomstene står så tett som opp mot Høgnipa tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Det ble nemlig en ny tur på Høgnipa på mandag. Wenche Lill og Bjørn Øyvind hadde ikke vært der på 30 år omtrent, så når vi kjørte til Toten på Urbane Totninger så ble det avtalt at vi skulle ta turen en ettermiddag.
Det kom noen få regndrøpp når vi gikk ut av bilen, men resten av turen var det oppholdsvær.
Myrulla står tett i tett ved Midtre Tretjenn. Vi hadde ikke så fint vær mandag ettermiddag, som det jeg og Hilde hadde siste dagen i mai.
Furua blomstrer fint i år.
Når man går tur til samme stedet med så kort mellomrom, så er det ikke så enkelt at det ikke blir noe motiver som blir veldig like på bloggen. Men de er jo fine uansett synes jeg.
Virre var ikke med på forrige tur, så da kjører jeg trygge motiver. Han har litt maur i beina, så en må vær kjapp for å få det bildet man har tenkt. Særlig når jeg kun hadde med mobilen for å ta bilder med.
Virre storkoser seg når han får være med jentene på tur. Om det bare er rundt på Sokna eller vi legger i vei på ukjente steder.
Er det bare meg, eller er det veldig mye blomster av alle slag i år. Hvitlyngen sto også i hopetall langs stien.
"Mysil Bergsprekken"
Her ble det stopp for å tømme ut safta fra sekken. Sekkepakkeren hadde nemlig sleiva litt når korken ble satt på flaska. Godt det var to flasker der.
Kelogadder eller kelotrær, som de heter på fagspråket, er døde stående sølvgråe furutrær, som ofte har stått svært lenge.
De er kanskje ikke alltid så imponerende i seg selv for et "utrent" skogøye, men slike kelotrær er ofte en god indikator på at man befinner seg i en eldre naturskog, da slike gadder kan stå i mange hundre år.
Ofte har de brannspor etter tidligere branner og kan være levested for flere sjeldne arter av lav. Og når de endelig faller om, kan de ligge enda noen hundre år, før de råtner helt bort.
Tror det blir en mengde av bær i høst også. Tyttebæra blomstret tett i tett langs stien.
Vi fikk utsikt til tross for at det var gråvær, det var nemlig ikke noe tåke noen steder. Sola stakk gjennom tåka noen steder rundt oss.
Det ble snakk om litt forskjellige steder når vi sto på toppen og kikket utover. Så det endte opp med at vi kjørte Havikskauen hjemigjen. Der var det flere år siden vi hadde kjørt fant vi ut. Kjekt å være med Wenche Lill på tur, da vanker det sjokolade på toppen. Er turen lang nok, så vanker det sjokolade underveis også. Motivasjonspiller er alltid greit. Jeg er ikke så flink på slikt selv.
Blei svett på ryggen på mandag også, selv om jeg bare hadde shorts da også.
Virre speider etter både tiur og orrhaner for å forberede seg på jakta til høsten.
Fin gutt det. Alltid klar for nye oppdagelser.
Det kommer ikke så godt fram på bildet, men hele tua var dekket av tyttebærblomster.
Multene blir nok plukket av hyttefolket når den tiden kommer. Håper de lar dem stå til de blir gule, saftfulle og myke.
Det er godt når man kan dra på tur etter jobb og fremdeles være hjemme før det er mørkt. Godt med lange lyse sommerkvelder, men det kunne godt vært litt varmere. Jeg har ikke en kveld på verandaen ennå i sommer.
*
*
