Knabben på Solbergfjellet

Vi kjørte en ti minutters tid, etter branntomta, for å komme oss til utfartsparkeringen som jeg hadde funnet på kartet. 

Det var en innsjekking i fjelltoppjakten som var målet med å klatre seg oppover Knabben. Jeg har nå 115 unike fjelltopper i innsjekkingen.

Vi ble overrasket over at stien viste seg å være flaberg oppover. Litt småregn i lufta og det ble ganske sleipt. Men vi klarte å holde oss på beina oppover i det minste.

Turen minnet mye om slik det ser ut når du går opp til Andersnatten i Sigdal.

Knabben er et av de mest kjente utsiktspunktene på Solbergfjellet i Solbergelva (Drammen kommune). Jeg leste om dette turmålet for flere år siden på bloggen til Skogfruen, som bor i Solbergelva. Herfra får du en fantastisk panoramautsikt over Drammensdalen, Solbergelva, Drammen by og deler av fjorden. 

Omtrent 359 meter over havet ligger den populære toppen Knabben. Rett bak Solberg Spinneri, sånn omtrent. Området består av markante bergplatåer med bratte fjellsider, noe som gir den spektakulære utsikten. Og har du ikke vært der, så bør du nok legge turen dit, for det er virkelig verdt det. Drammensgranitten gjør også at man får en følelse av å være på svaberg. Når du først er på Knabben, kan du ta turen bortom Drusa.

Solbergfjellet er kjent for sin spesielle kalkrike natur. Store deler av området inngår i Solbergfjellet naturreservat, som ble opprettet for å bevare sjeldne plante- og sopparter. Her finnes blant annet orkideer som rød skogfrue og flueblom.

Vi var litt seint ute for de sjeldenhetene, kanskje det blir en tur til neste år i blomstringssesongen.

Stien var blåmerket oppover, men det var visst ikke så enkelt å følge hverken riktig sti eller merkingen. Det var flere stier på kryss og tvers som ikke var merket der.

Vi gikk forbi endel av de stiene som gikk aldeles rett opp mot toppen. Det var bratt nok å dølge stien til venstre.

Stien gikk mellom stein og fjellvegger og var ganske smale til tider.

Vi ble rimelig svette på ryggen oppover bakken der.

Det var så bratt at det var hengt opp tau der, og godt var det, for å si det sånn.

Flabergene holdt seg hele veien til toppen.

Før det flatet ut så kom vi til et stiskille. Der var det skilter. Da visste vi at vi var på riktig vei.

Når stien går mot kanten så kan man ane en flott utsikt som kommer til å åpenbare seg.

På et skilt på toppen sto det Drusa noen meter bortover. Vi fant ut at vi skulle stikke bort dit for å se hva der var før vi fant stien tilbake til bilen.

Da vi kom til toppen så var det jammen en stolpe der. Da var det bare å scanne den, men i samme slengen holdt jeg på å glemme å sjekke inn i fjelltoppjakten. Men det ble en innsjekk der, før vi gikk bort til Drusa.

Det ble en håndfull bilder fra toppen. For for en utsikt. Det hadde vært fint å vært her når det er mørkt vil jeg tro.

Helle listet seg ut på tuppen for å dokumentere.

Greit å holde seg unna kanten fant jeg ut.

Milo, Bella og Varga var godt fornøyd med en tur i sentrale strøk. Med Darmmanselva i bakgrunn og jammen så vi ikke helt til Drammenhavn fra toppen der.

Turen til Drusa kan du lese om i morgen, for det fortjener et eget innlegg.

Litt synd at vi ikke rakk røsslyngen i full blomst heller.

Det var litt ruskeregn innimellom, men stort sett så var det ikke så mye at vi ble våte. Om vi var klamme av svette eller regn er litt usikker, for vi mistet nok en halvliter på vei opp.

Vi surret litt fram og tilbake for vi skjønte ikke helt hva denne Drusa var for noe. Vi fant ei tørr furu og trodde kanskje vi hadde funnet Drusa. Men fant ikke noe skilt som viste at vi faktisk hadde funnet Drusa. Da ble det googling og det viste seg at Drusa var et hull i fjellet. Et treff på UT.no kom det opp løype. Så da var det bare å surfe inn til turmål nummer tre denne dagen. Første mål var branntomta i Krokstadelva, så var det innsjekk i fjelltoppjakten på Knabben. Siste målet var å finne Drusa.