Landsbygda leverer

 

Med en slik morgen, så kan vel ikke dagen bli annet enn bra? Måtte en liten tur innom jobb, men etterjobb ble det litt gårdsbesøk.

Ved verandaen sloss stemorsblomstene med brenneslene.

Husker du den blomsten jeg kjøpte med mørke blader? Må blomstrer den med nydelige hvite små blomster langs stilken.

Jeg nappet med meg kamera mens jeg var innom for å plukke opp hundene hjemme.

Kuene er hentet hjem fra skauen og samlet i fjøset igjen. Kalvene har blitt store siden sist jeg så dem, det er jo ikke så lenge siden egentlig.

Alle er ikke like kosete ennå, men utover høsten og vinteren så er de nok på samme stadiet som i vår tenker jeg.

Kalvene kan vel knapt huske at de var inne i fjøset i høst, men som de koser seg i halmen. 

Har du sett den lekre fargen som disse to kalvene har. 

Men ei var skikkelig kosete. Da var det egentlig bare å legge ned kamera og klø med begge hender.

Jeg synes det er så trivelig når de kommer bort når jeg strekker fram hånda. Stiller seg opp for å bli klødd bak ørene og på kinna. Under haka og i panna. Aller helst alle steder samtidig.

Så var det på tide med det vi egentlig skulle dit etter. Sam ville ha litt tid på egenhånd uten flokken sin. Når man er ett år så trenger man litt egentid fremdeles. Sam satte stor pris på å løpe sammen med jentene.

Sam var litt i tvil om det var mest gøy med jentene eller meg. Han måtte liksom ha litt kos mellom leikinga.

Varga og Bella hadde mye å snuse på, og Sam la i vei for det var ikke nytt område for han.

Vi gikk en runde på jordet, for om vi hadde stått rolig så hadde hundene lagt seg ned rundt oss, for å vente på at det skulle skje noe.

Det er en imponerende fart border collien setter opp når de ligger langflate i svingene. Sam hadde ikke helt skjønt å tilpasse farten, så det hendte det ble litt hard stopp.

Når Varga og Bella ikke løp i samme retning som Sam, ja da prøvde han å få snudd dem.

San måtte virkelig legge seg i selen for å holde styr på to damer som er vant til å gå egne veier når de er på tur. Ja også måtte han jo holde styr på meg og bondekona også. Noen og en hver kan bli litt heit i toppen av å ha oversikten over fire damer på tur.

Bella og Varga satte pris på selskap på tur de også. Alle hunder har godt av litt omgang med andre hunder, ikke bare de samme hver gang. Jeg griper hver anledning så Bella og Varga skal få det litt gøy med nye impulser og turkompiser også. 

Virker som alle hundene var fornøyd da vi dro hjem igjen. 

Latesombonden slår til igjen

Bonden og bondekona var ikke helt ferdige med ferien sin, så da ble det både dyrepass og hundepass på meg en ukes tid, før jeg skulle på ferie selv. Stort sett oppholdsvær, men det har vel kommet en regnskur eller to hver dag denne uka.

Nå som jeg stikker innom for å se til dem etter jobb, så er det mye drøvtygging på dem når det er fint vær. De koser seg stort alle sammen.

De bare tittet på meg når jeg kommer og fortsetter med sitt. Nyter siste måneden ute i det fri før livet i fjøset starter igjen.

Kalven sov skikkelig tungt ved siden av moren sin.

Tantene passer på.

Når kvigene har fått tilsyn så er det bare å kjøre til fjøset der kopplammene skal ha høy og kraftfor. Jeg skal si deg jeg får så øra flagrer når jeg kommer om det er tomt for kraftfor. Det er ikke innafor mener dem.

Full kraftforautomat og litt kos, så er alt tilgitt.

Må passe litt på, for plutselig så gnager dem litt om de finner det for godt.

Det er bare godvilja som gjør at disse holder seg på riktig side av gjerdet. De klatrer som geiter.

Neste pulje som sto for tur for sjekking, var de som går på jordet bak fjøset.

Jeg fikk ikke antallet til å stemme med det det skulle være sist jeg passet dem. Det var jo ikke så lenge siden heller. Så jeg måtte opp i fjøset og hente ei bøtte med litt kraftfor i. Nei det stemte fremdeles ikke og jeg sendte melding til bonden og bondekona. Jo det hadde brått kommet tre til i den innhegningen, så da var det ikke jeg som telte eller husket feil. De hadde bare glemt å si ifra.

* *

Kraftfor er vel noe sauen jogger frivillig for.

Jeg laget en forholdsvis lang remse, men avlikevel så må de spise oppå hverandre.

Lamungene har blitt veldig store

De som går med nofence i skauen fikk også litt kraftfor. Jeg hadde igjen litt i bøtta, så da tok jeg det med opp i skauen. Jeg så på kartet at de lå inne i tette skauen, så da måtte de lures ut.

Trenger ikke riste på bøtta, det er nok at de hører stemmen min, så kommer de løpende.

De kom fra tette skauen så det knaket i kvister.

Snart var alle sammen rundt beina mine

Så ble det kraftforstripe på alle disse også. Det setter de utrolig stor pris på.

Alle sauene har satt mye ull allerede, så da nærmer høsten seg.

Disse lammene setter ikke så stor pris på kraftforet som de de inne gjør.

Ved grinda vokser det mye blomster og insektene suger ut siste rest av nektar.

Rognebær er det mye av i år.

Det gikk ikke lange stunden før de var blitt ganske røde.

Gutta har byttet beite siden sist, men de kommer løpende når jeg roper på dem uansett hvor de går. Og selvsagt er det djevelen selv som er i tet.

Det er de hvite som får kosen, den svarte vil vel egentlig ha, men han stanger til hånda når han finner det for godt. Og det gjør han stort sett hele tiden med meg. Vi har ikke noe kjemi.

Skal du dra alt sier de hvite, for de får ikke nok kos noen gang.

Minibudeia hjelper til

 

Siste kvelden jeg hadde sjekkerunde ble Sofie med på kveldsstellet. Da startet vi hos kopplammene, så de skulle få både høy og kraftfor. Når de hører jeg lukker bildøra utenfor fjøset så starter brekingen. Der er det høyt forventningspress på gjengen.

Sofie setter seg på huk og strekker fram den lille hånda si for å få kontakt med lamungene. 

Det er endel av dem som vil ha kos, men slett ikke alle. Det varierer veldig fra år til år hvor mye kos kopplammene vil ha. 

Siden dette var siste kvelden så ble det en liten håndfull med kraftfor på de som går bak låven. Riste litt på bøtta der så kommer dem løpende.

Til og med lamungene har skjønt kraftforbøtteristing.

Tipper bonden og bondekona ser at lamungene har vokst mens de var på ferie.

Sofie er tålmodigheten sjøl og det gir stort sett uttelling.

Når disse hadde fått sitt, så skulle vi se på de som går i skauen også.

Langs jordekanten oppover vokser det løvetann.

Sauene hadde nok hørt skravlinga vår, for de kom brekende.

Sofie småpratet til søya og søya kom ut av skauen.

Lammene forsynte seg grådig de også.

Vi plukket med oss noen bringebærkvister til de som gikk bak låven, det satte de stor pris på.

Kuene i utmark gikk jammen langs veien denne ettermiddagen også, så da ble det en tur innover skauen.

**

Kalvene er nysgjerrige, men ei mor følger med på hva de foretar seg.

Det var en god del rauting på kuene denne ettermiddagen, kalvene gikk mest å vaset i bakkant. Kuene så helst at de fulgte med når flokken beveget seg innover i marka igjen.

Men kalvene hadde all verdens av tid.

Det er forholdsvis mye fluer rundt dem

Kjekt med fotoapparat når en er på utmarkssjekking, da får en sjekket ganske nøye uten å være for nære dem. 

Fine og blanke i pelsen og gode og runde i magen. De spiser ganske kontinuerlig har jeg inntrykket av.

Sofie er flink og holder seg godt fast når hun henger ut av vinduet på bilen for å se mest mulig.

Kuene spiste seg rundt bilen

* *

Lettere javn masing fra minibudeia denne ettermiddagen. Leggetiden var passert egentlig, men hun er jo så ivrig i å hjelpe til og forklare alt rundt seg.

Det så ut til at denne hadde kvittet seg med alt som hadde med merking å gjøre.

Etter en stund så kom de to kuene som hadde oppsamlings heatet med kalver

Da ble det slutt på det meste av rautinga

Man bruker det man har når man klør

Men for all del, det skal spises også.

Litt dessert må man unne seg

De har et stort område å bevege seg på, men de har sine favorittsteder ser det ut til.

En liten pust i bakken trengs når man er liten

Denne har virkelig vokst i sommer, snart halv størrelse av moren sin

Det er bare å nyte livet mens man er liten

På veien hjem var vi innom kirkegården og fylte opp vannbakken til værene. 

Bedre attest kan man ikke ønske seg. Jeg takker for oppdraget og tilliten bonden og bondekona viser Latesombondekona og Minibudeia. 7 sommeren nå, så da er det nok noe i at en gjør en god jobb.