Første kalven er kommet til verden

 Årets første kalv har fått navnet Alfa. Og nå går det vel slag i slag utover seinvinteren.

Årsoppgjøret for min del begynner å bli over for denne uka i det minste. Revisor kommer på mandag, så da er det å sørve de med det de ønsker. Jeg slipper å jobbe i helga, det er det de andre på økonomi som må. Mine arbeidsoppgaver er forkantjobbing og sørving med bilag i etterkant. 

Det har ikke blitt så seine kvelder denne uka, men jeg har sovet dårlig. Jeg sover aldri dårlig, så jeg håper ikke jeg  blir sånn som ikke får sove når det er fullmåne sånn plutselig. Det blir slitsomt. I går morres fikk jeg en melding om at årets første kalv var født. Så da tok jeg med meg kamera på jobb i går, så jeg kunne dra innom i fjøset etter jobben. For en gangs skyld ble det ikke overtid. Jeg har ikke mye igjen, så det rekker jeg i dag. 

De har det med å komme ut disse kalvene på Nedre Veme gård. Da er det godt å ha på kåpe de første dagene. De setter fort pels og holder seg i vigør, og når det kommer flere kalver etterhvert så blir det full fart.

Det var ei stolt mor som passet på kalven sin. Hun hadde tid til en liten snus på hånda mi, før hun snudde seg mot kalven sin igjen.

Jeg koset meg en halv times tid før jeg dro hjem igjen.

Det var flere som var interessert i litt oppmerksomhet. Man har ikke så lang tid ennå når man skal noe etter jobb. Men uten overtid så har man litt lenger tid til en god del. I går rakk jeg både fjøset og en tur oppe i havna med hundene før det ble helt mørkt. 

Så var det kjælegrisen som kom snikende. Hun pleier å se etter Sofie, men i dag måtte hun ta til takke med bare meg. 

Bli klødd under haka er det beste hun veit. Da blir du bare stående. Hun lukker øynene og koser seg, Jeg la fra meg kamera og klødde henne på begge kinna. Siden jeg sto på verandaen så måtte jeg sitte på huk for å nå ned til henne. Det var ikke akkurat ideelt, så hun syntes jeg ga meg alt for tidlig.

Det blir nok ikke så lange stunden før jeg kommer tilbake. Jeg synes kuer er veldig trivelige dyr. Gleder meg allerede til de skal slippes i utmark til sommeren. Det er veldig trivelig å bli spurt om jeg vil ha sommer jobb i år også. Da skal jeg kose meg noen uker.

Målet i år er å prøve å få med meg noen fødsler, men det er ikke så enkelt å treffe rett tidspunkt med kuer, de er ikke så mange som sauene. Men en sauefødsel bruker å gå greit å dumpe innom i løpet av våren.

* *

Slike stunder er bare å nyte

* *

Ta en titt på filmene og hør hvor stille og rolig det er i fjøset.

Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.

Fjøsstell i uvær

 

Om du trodde dagen var over for latesombondekona og minibudeia etter at vi hadde vært på Nannestad tidligere på dagen. Neida, vi hadde ettermiddagsstellet for bonden og bondekona som koset seg på hyttetur.

Øystein hadde vært der på formiddagen og gjort en god jobb, så det var ikke mye vi trengte å gjøre på ettermiddagen. Han er så omtenksom og har fylt opp kanner så jeg bare kan fylle opp i trauet.

Det er første gangen minibudeia ser kuene siden vi var i skauen i sommer og hilste på dem flere ganger. Så nå var det kos som sto i hodet på henne. Hun hadde knapt fått koset med ei ku på mange måneder.

Kuene koset seg med maten.

Jeg hentet en høygaffel og ga de fire værene som sto inne i fjøset litt mat.

Jeg tok jo noen bilder før jeg begynte å gjøre noe inne.

Minibudeia fant favorittene som ville ha kos, den ene etter den andre.

Jeg hadde tid til litt kos jeg også.

Den helt svarte her kan jeg ikke si jeg har lagt merke til tidligere. 

2434 kommer alltid når hun hører stemmen til Sofie. Hun vil ha kos, og står der lenge for å få både stryk og kløing under haka.

Hun kunne vel blitt i fjøset et par timer til.

Jeg fikk overtalt henne til å starte runden med å si hade til kuene.

Men mellom kuene og bilen er det en stor søledam

Unger og vann er en innertier og siden minibudeia hadde fått mye kukos, så var det veldig fristende å løpe i vanndammen foran fjøset. Kan jeg løpe i vannet, spurte hun og da jeg sa ja så var hun ikke sein om å spurte av gårde.

Jeg ventet egentlig på at hun skulle snuble og havne på magen i søledammen, men hun klarte seg bra.

Hoppe opp og ned så det spruter til alle kanter.

Større glede enn å plaske i vann finnes vel ikke

Så var det full fart igjen

Sofie syntes vi kunne blitt der til det ble mørkt. Hun hadde "the time of her life"

Se på meg bestemor!

Beitekos

 

Disse Charolaisene har jeg ikke noe forhold til. Disse kjører jeg bare forbi når jeg skal til og fra Sokna. Det varierer litt hvilke jorde de går på, men disse er ikke i skauen på sommeren. Det er litt merkelig synes jeg. Hvorfor ikke benytte seg av utmarka når man har kyr.

Det er ikke så ofte jeg stopper her, for jeg synes ikke disse er så fine. Jeg har litt mer sansen for hereforden jeg. De er hentet i skauen nå, så jeg bør vel stikke innom i fjøset for å treffe dem igjen også. Spørs om det blir på onsdag når jeg plukker opp Sofie.

Noen av disse var litt nysgjerrige da, men de har strøm trå innenfor gjerdet, så da er det ikke så enkelt å få litt kos. Ikke sikkert denne rasen er så kosete av seg sånn opprinnelig heller,

Ferien er over for denne gang og nå er det bare å vente på jula for neste langfri. Men forhåpentligvis så kommer det mange flotte helger. Det kan da ikke bli dårlig turvær i alle helgene som gjenstår i år. Jeg har vært på hyttetur i ferien, med mange topper på fjellet. Dette kommer fortløpende utover uka.

Denne ferien har vært bra til tross for noen regnskurer, men totalen har vært bra og jeg har holdt på med endel forskjellig. Patran har vært på besøk et par helger og jeg har hatt Sofie på overnatting.

Det er ikke bare hos meg det er bløtt, kuene har også vaset seg uti gjørma og trått i sta til knes. På fjellet var det også tidvis bløtt, men egentlig overraskende tørt andre steder. Men vi valgte egentlig ruter som vi håpet ville være tørre. Det er bare å unngå myrer etter beste evne.

Det var ikke alle som var like skitne, men noen hadde tydeligvis lagt seg i klina og fått gjørme langt opp på låret.

Det var forholdsvis stor fargeforskjell på dem. Noen nesten helt hvite, mens andre var mer brune, eller mørk beige.

I natt var det sesongens første frost natt. Den hadde ikke jeg fått med meg i forkant, så jeg er litt spent på om tomatene har klart seg inne i drivhuset. Jeg får gjøre en liten innsats med å rydde sammen på verandaen i ettermiddag og høste de som er igjen. Brått blir det kaldere. Bilen skal på verksted i morgen og på torsdag skal jeg til Merethe og Marius for å hilse på Tassen igjen.

Nå venter snart et inneliv for disse og de kan bare drømme om en ny sommer i det fri, eller en tur på slaktehuset.

Godt vi stort sett kan drømme om en ny sommer, vi unngår glatt slaktebilen i det minste.

Jeg rakk en hyttetur før ferien min var over på mandag. Det var ikke en eneste sau eller ku i fjellet, så de hadde nok hatt en innbringende sank i høst.

Det har blitt 75 innsjekkinger i Fjelltoppjakten på statistikken. Jeg hadde fem innsjekkinger på hytteturen. Årets husmorferie ble kun en overnatting, men vi har jo allerede hatt to bilturer som vi hadde noen kortere fjellturer på. Så det må en være fornøyd med.

Mens jeg var borte så monterte Kenneth varmepumpe hos meg, så bare elektrikeren kommer nå, så kan jeg gå en varm vinter i møte. Da er grunnvarmen der i det minste, så får jeg fyre i ovnen når jeg kommer hjem. 

Ferien ble avsluttet med at Patran kom en tur og Sofie kom på overnatting og vi stakk innom Åpen dag på Brannstasjonen.

Jeg må på loftet når det blir kuldegrader, for jeg hadde invasjon av gigavepser en kveld. Jeg kjenner jeg er rimelig lei veps dette året. Med krig mot to jordvepsreir som jeg har blitt kvitt, så trengte jeg ikke gigaveps som flytter inn på loftet. De prøvde virkelig å kryp inn mellom panelene og taket.

Jeg får fortsette å nyte helgene, kanskje det blir flere fjellturer før snøen kommer. Øve litt på droneflyging og ellers nyte livet.