Trippelarbeidende om dagen

 

På mandag var det helt greit å slappe av litt hjemme. Jeg har ferie/hjemmekontor i to uker nå. Men på mandag var jeg barnepike for Ludvig, da de skulle hangle inn noen forberedelser til barnedåpen i slutten av måneden.

Jeg er latesombondekone også, så på mandag var det stramt program for å få alt til å gå glatt. Jeg startet med foring av kopplam og litt pc jobbing, før Ludvig dukket opp. Så ble det lite jobbing før det var på tide med litt foring av sauer igjen , før jeg kjørte Ludvig hjem.

Det er svinvarmt om dagen, men vi satt for det meste på verandaen i skyggen og koset oss.

Jeg har sprinkelseng som jeg bruker som leikegrind til han. Med hunder som løper både ut og inn med løpetid, så er ikke golvet noe blivende sted for små sjarmører.

Stor nok til vippestol og der fikk Tusse gjennomgå etter noter. Skikkelig kjeft fikk hun også, hørtes det ut som. Han var så utrolig skravlete, så snart så kan han nok si både mamma og pappa. Bare trene litt mer først.

Tussi hørte tydeligvis ikke helt etter, så her ble det roping i øret hennes.

Små gutter trenger noen dubber og mat og tørr bleie og sånn gikk nå dagen.

Når han var våken var han kjempeblid hele tiden, men likte godt å kose seg.

Det var ikke så enkelt å ha han på armen eller fanget når det var så varmt, men å ligge på bordet og kikke var veldig gøy.

Da kunne han følge med på hundene og fugler som fløy forbi. Leiker ble kastet og gnagd på.

Så sang vi litt og småpludret til det var på tide med mat igjen og en liten dubb i vogna.

Du ser tydelig at han følger med når du snakker med han.

Han kommer med nye ansiktsuttrykk hele tiden.

Pappa kom bort en tur, for han hadde hørt at jeg skulle være barnepike.

Gromt med oldefar, og når han hadde gitt ei flaske med melk, så var det på tide med ny bleie og en ny dubb.

Ludvig er akkurat som Kenneth var når han var liten. Da er det smukk og gjemme nesa i kluten. 

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Breivannet bjudar på

 

Når jeg var ferdig på jobb på fredag så har jeg to uker med ferie/hjemmekontor, så da tenkte jeg at det skulle feires. Var en snartur innom hjemme for å hente badetøy, plukke opp hunder, kjøpe litt kos på butikken og så kidnappet jeg med meg Sofie en tur opp på Breivannet.

Sofie hadde shoppet litt på formiddagen og dro med seg både nye armringer og delfin for anledningen. Hun har pumpe som hun klarer selv, så da slapp jeg å blåse opp denne skapningen.

Med denne varmen som er meldt framover, så blir det nok mer bading framover. Alltid kos å ta med unger på bading, da blir det spruting og kos.

Vi ble fort enige om at denne delfinen ikke virket, så vi måtte få Kenneth til å hjelpe oss etterpå. Ingrid og Kenneth skulle komme etter med Ludvig når Kenneth var ferdig på jobb. 

Den var alt for vaglete til å kunne sitte oppå, til tross for at det var bøyler til å holde seg fast i. Til og med når jeg holdt i henne gikk det dårlig å få balanse på denne dingsen her.

Nei det var greiest å bade uten den der.

Det ble mange ganger opp og ned i vannet med spruting begge veier.

Hundene satte stor pris på både bading og soving i skyggen etterpå.

Så godt med unger som praktisk talt kaster seg ut på dypt vann

Se som hun koser seg, til neste sommer er nok Ludvig like ivrig i vannet.

De små beina gikk som trommestikker og hun skjøt fart bortover vannet.

Unger og vann, trygge unger i vann stille litt sterkere om det skulle skje noe. Det er nok av drukningsulykker om sommeren.

Når hun praktisk talt hakket tenner så fikk jeg lurt henne med opp på land for å kose oss med kjeks og jordbær. 

Skøyern til Bestemor det

Jeg koser meg veldig når hun er med meg, så gleder meg med ei uke på hyttetur med henne og Ludvig seinere i sommer.

Da vi var ute i vannet og badet for andre gang kom Ludvig med Ingrid og Kenneth. Kenneth slutter seinere enn meg på jobb, men nå har han ferie også. Da blir det nok mye kos på alle framover. 

Med litt assistanse fra Kenneth så gikk det jammen greit å sitte på delfinen, i allefall en liten stund.

Helt til Kenneth slapp taket

Da ble det skikkelig rundvelting

Mer pappa!

Det er to ting i livet jeg ikke skjønner at folk liker, det er bading og iskrem.

Må nok være lang i både armer og bein for at denne delfinen skal være ganske medgjørlig.

Første overnatting for Ludvig

Jeg tro til og var veldig hjelpsom sist helg. Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på fredag, kjørte henne hjem for å bytte bil med Ingrid og Kenneth slik at jeg hadde sete til Ludvig også. Så kjørte vi hjem og kunne starte badesesongen på verandaen. Søndag var jeg med Merethe på marked på Lillestrøm, da hun hadde salgsbod. Det kommer en annen dag.

Varga har ikke glemt fjorårets opplegg med bading på verandaen. Da skal det sprutes og slenges vann i både kopper og bøtter.

Sofie er like glad i å spise ute som det jeg er, så vi spiser ute så sant det er vær til det. Store jenter spiser sjøl og kjøttkakene gikk ned på høykant.

Ludvig tok livet med ro i vogna så lenge. Det ble mye soving i vogna på verandaen iløpet av helga. Tror fossesusen gjør ungene søvnige der. Jeg blir trøtt selv jeg om jeg legger meg der etter jobb, når jeg er ferdig med middagen.

Merker at jeg ikke er like dreven på to små samtidig som jeg en gagn var. Så når Sofie ville ha kveldsbadet ute, så synes jeg det var litt i kaldeste laget til at Ludvig kunne joine oppi balja hennes. Så da ble løsningen litt seinere i seng enn vanlig for henne, litt sånn Bergentid. Hun fikk se barnetv så lenge, for det klarer hun aleine. Ikke at jeg tror hun hadde druknet i balja om jeg hadde badet han inne heller. Men man veit aldri.

Han sov når hun var ferdig med å bade, så da kunne jeg jo ikke vekke han synes jeg.

Etter en stund ble han innviet som Lanounge og melkeflaska varmet opp. 

Mens han tørket seg etter badet...

Så pusset hun tenner.

Jeg lot som jeg ikke klarte å legge Ludvig aleine og lurte på om hun kunne hjelpe meg. Egentlig var det jo hun som skulle legge seg til kvelds.

Hun var borte i løpet av 5 minutter, så jeg og Ludvig sto opp igjen så han skulle få kveldsmelka si. Tror han savnet puppen litt, for det er ikke samme kosen med plaska.

Jeg måtte opp med Ludvik i to tiden og halv femtidenm så når Sofie var klar for å starte dagen halv sju så var ikke jeg helt der, for å si det sånn. Jeg slo i en plate at det var natta enda, så vi måtte sove litt til. Hun var nok litt sigen, for hun sovnet fort igjen og det gjorde jeg også.

Jeg og Ludvig våknet i halv ni tiden og koset oss. Det virket ikke som han var sulten, bare ferdig sovet. Han var så blid og smilte fra øre til øre og hadde så mye han skulle sagt.

Vi sto opp for å varme flaske til han, så lot vi Sofie få sove til hun var utsovet også. Trøtte unger er lite hyggelige å finne på noe med.

Hun fikk se litt barnetv mens hun spiste frokost, siden hun var så flink dagen før. Jeg hadde fått bildene jeg hadde tenkt av henne og Ludvig på formiddagen, men etter lunsjen på verandaen så lurte jeg på hva vi skulle finne på da.

Hun hadde lyst til å ta mer bilder sammen med lillebror. Jo det kan vi gjøre sa jeg. Du får si hvor du vil ta bilder, så legger jeg han i vogna så vi slipper å bære rundt på han så lenge, sa jeg.

Jeg ble riktig imponert jeg over stedene hun plukket ut. Så stolt storesøster som virkelig koset seg når hun fikk bestemme og styre på med en utrolig tålmodig lillebror. Skjønner ikke jeg at alle mine unger og nå barnebarn er utrolig mer tålmodige enn jeg noen gang har vært.

Når jeg tømte minnekortet etter barnepasset et døgn, så var det ikke overraskende 200 bilder. Så som du skjønner så er det bare et bitte lite utvalg her. Dette her var egentlig ett av de fineste synes jeg.

Det var poseringer og lukting på blomster.

Hun tok dyna de satt på og la i vei bortover jordet. For om jeg trodde vi var ferdig med å ta bilder, ja så trodde jeg feil.

Hun stoppet og kikket på noen hvite blomster i veikanten. Synes du de hvite blomstene er fine, spurte jeg. De heter hundekjeks, svarte hun. 

Han fant seg i å bli hufset rundt på fanget, så jeg lot vær å kommentere det. Da hadde det sikkert blitt mye mer av det, regnet jeg med.

Dette her er også en annen favoritt.

Vi hadde nok en 5-6 stopp bortover i veikanten, og han var i vogna på hver transportetappe.

Hun ble varm i trøya og jeg mente at hun måtte holde rolig om vi skulle fortsette. Hun mente at det gikk veldig greit, for hun holdt godt.

Nå var ikke jordet lenger, så da sa jeg at vi måtte trille tilbake til gårdsplassen igjen, ellers havnet vi hos naboen.

Kanskje markjordbærene er modne snart? spurte jeg.

Brått var Ludvig glemt og kunne få sovne i vogna på veien tilbake. Sofie fant markjordbær, men alle var nok ikke særlig modne skjønte jeg. For hun delte litt for ivrig med Varga.

Jeg ymtet frampå om de kunne få stå til de ble røde på begge sider, men det trengte de ikke.

På gårdsplassen står traktoren og da måtte den latekjøres en tur. Den er sund for øyeblikket, så da ble det ingen tur med motoren igang denne gangen,

Ludvig var tre måneder på lørdag, så da måtte det leses eventyr for han. Hun overtok lesingen når jeg hadde lest både Kaptein Sabeltann, Bukkene bruse og et par stykker til. Lese høyt er ikke min favorittaktivitet. Det stiller på lik linje med brettspill.

På ettermiddagen kjørte jeg dem hjem for å spise middag med dem, da hadde hun mye å fortelle om hva vi hadde holdt på med.