Velkommen oktober

Tenk at oktober starter og om tre måneder skriver vi 2027! Jeg synes dette året bare har blitt borte på en måte, men når jeg ser tilbake på alt jeg har holdt på med så skjønner jeg at 2026 går mot hell. På en måte har 2026 blitt som jeg hadde håpet på, men på en annen måte så har det blitt helt annerledes. 

Noen ganger har året vært litt som månen. Full og opplysende og jeg tror jeg har full oversikt over alt. Men så kommer det noen skyer helt ut av ingenting og tåkelegger det som var klart bare noen minutter tidligere.

Om det ser helt mørkt ut, så er det alltids en stripe med lys, om man tittet godt nok etter. Hva er vel livet om det ikke er noen humper og dumper... ganske kjedelig.

Siden Bella er så stor og Varga ikke er særlig flink til å se seg for, så er det ikke særlig egnet for små gutter å ligge på golvet med leikene sine. Så barnesenga står i stua når han er her. Da ser han hva jeg driver med og han har nok leiker å kunne holde på med.

Nå står en ny måned for tur og da er det virkelig høst. Høstfargene har kommet og det har vært en frostnatt. Det nærmer seg bursdagen til Sofie og det er på tide å begynne å tenke på julegavene. Ikke er det lenge til jul, sånn egentlig... fordelen med jula er at det er dager med fri, sola snur og det går mot lysere tider igjen.

Jeg var litt barnepike på sønddag, da Sofie skulle på Hakkebakkeskogenteater. Ludvig var litt liten til å være med det, så da ble det bestemorkos på han. 

Vi trillet tur ut til Veme mens han hadde ettermiddagsdubben sin. Så var det på tide med fårikål til middag for meg og varm melk til han.

Når små gutter er mette og fornøyde, da er det på tide å se om han har fått med seg pysj. Når klokka nærmer seg leggetid så er det bare å gjøre klart badevannet. Han er like glad i badekaret han som det Sofie er.

Veldig gøy med vann som kommer fra krana.

Nei, skal jeg ikke få mere vann?

Det er gøy med unger som trives så godt i vann.

Sofie har endel leiker som hun bruker når hun bader her, og noen av disse passer også for Ludvig.

Han lærte at det ikke var like enkelt å få tak i ting når de fløyt på vannet som om han lå på golvet.

Når badinga ikke var så gøy lenger var det på tide å få tørket seg.

Han er ikke så interessert i å ligge rolig, men det hjelper med ei tannkremtube.

Makan til blid gutt skal du leite lenge etter. Han er alltid fornøyd han.

Han kan være alvorlig og tankefull også.

Men stort sett er han en skikkelig skøyer.

Snart kommer de på overnatting igjen, da blir det sikkert noen bilder av dem sammen.

Snart kan en ny helg nytes og jeg har nye planer. Billetter er kjøpt og jeg har håp om å få til en fjelltur om været tillater det.

 

Barnebarnkos

 Selv om sommeren er over så var det riktig så varmt på onsdag når Sofie og Ludvig var hos meg. 

Det er et hardt liv å være småbarnsmor og måtte lufte hunden samtidig.

Jeg hentet Sofie i barnehagen, så kom Ingrid med Ludvig når hun skulle til Hønefoss. Jeg og Sofie holdt på nede i veien da hun kom, så Ludvig ble lempet av i veikanten.

Viktig å sjekke at båndet sitter skikkelig fast så bikkja ikke stikker av.

Merkelig nok ble ikke hunden fryktelig skitten av å bli dratt med nedover veien.

Varga tror alltid at det er noe som skjer når Sofie er i nærheten.

Og stort sett så gjør det jo det.

Vi gikk opp igjen og satte oss på krakkene under bjørka. Ludvig var litt tung å holde på over lang tid, så da var det greit å kunne legge han fra seg på bordet.

Ludvig koset seg litt i sola før vi gikk inn for å lage middag og kose oss før det ble bading til kvelds.

Ingen sak å passe disse to, snart er det overnatting igjen på dem.

Når jeg hadde kjørt dem hjem så ble det tannpussing på begge to.

Det har vært noen flotte solnedganger i det siste.

Bærtur på Stalla

 

Bærtur er en aktivitet som ikke er innen rekkevidde  for min tålmodighet. Men jeg trives bra med fotoapparatet for å dokumentere andres tålmodighet, eller aktivisere Ludvig. Patran hadde tenkt seg oppover, og da ble mye av helga tilbragt med Sofie og Ludvig.

Pink var overlykkelig for skautur setter hun stor pris på.

Det begynner å merkes at Pink begynner å bli en gammel dame.

Ting har ikke blitt som jeg har tenkt flere ganger i det siste, så da er det godt man ikke har noe problem med nye planer innen kort tid. Denne helga skulle jeg og Wenche Lill egentlig på hyttetur, men både en og to ting gjorde at jeg endte opp på bærtur med Patran, Sofie, Kenneth, Ingrid og Ludvig på lørdagen. 

Ludvig hadde sovnet i bilen på vei til Stalla, så jeg ble sittende å lese ved bilene i påvente at han skulle våkne.

Litt skeptisk til bestemors nye påfunn. Det gjelds å ta bilder tidlig i turen er min erfaring. Både jeg og unga blir som oftest ikke helt reine veldig lenge.

Men det er ikke så vanskelig å lokke fram et lite smil på denne gutten. 

Utforsking av både lyng og bær var en ny opplevelse for han.

Godt han er vant til litt hundehår, for reinsdyrskinn røyter like mye som bikkjer.

Ikke lenge før denne krabber avgårde og ikke er like enkel å få tatt bilder av.

Sofie er veldig flink til å posere foran kamera, så når hun i tillegg får ta med seg Ludvig på bildene, da kan hun holde det gående til Ludvig er trøtt eller sulten.

Siden Ludvig hadde sovet, så var vi egentlig på utkikk etter Ingrid. Vi regnet med at han snart begynte å bli sulten.

Det var flere som var sultene, så det ble skolebrød ved bilene. Alle hadde vel puttet et blåbær eller to i munnen underveis. Til og med Ludvig.

Ingen sak å være på tur med disse som er så fornøyde på tur.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg på tur.

Med fulle mager var de andre klare for å plukke mer bær, det var ikke jeg og unga. Så da ble det en ny runde med fotoapparatet isteden.

Ludvig fikk påfyll av blåbær og han smattet fornøyd.

Sofie har mange ideer når det gjelder fotografering.

Tankefulle er de til tider

Det ble mange flotte bilder av dem denne dagen

Vi fant Ingrid og satte Ludvig hos henne for å fylle på med litt melk etter all blåbæra.

Da ble det praktisktalt opp fra Sofie.

Alle skulle hatt en sterk pappa som står klar til å ta imot.