Barnepike

 Varga er veldig glad i unger, så når de kommer så følger hun med hele tiden.

Ludvig ble levert i pysjen, så vi gikk på badet for å skifte bleie og klær. Men på badet var det opptatt.

Det er ingen sak å være barnepike noen timer når man har så god hjelp. Oliver anser sin plass oppe på benken på badet som bare hans. Det at det til tider ligger et håndkle der ser han på som kun positivt. Han skjønner ikke at håndkle er til å sitte på for unger når de skal skiftes på eller tørkes etter et bad.

Jeg bare la Ludvig ved siden av han, for jeg regnet med at han bare reiste seg opp for å gå. Men nei da, han ble liggende lenge han.

Jeg ble spurt om å være barnepike, for de skulle ta med seg Sofie på kino. Da er det en gylden anledning for meg å ta noen bilder av han. Jeg hadde en liten fotoshoot med Sofie når hun var bitte liten også.

Oliver er tålmodig med unger, men etterhvert ble det litt mye for han. Han måtte jo nøye seg med en bitte liten flik av håndkleet. For Ludvig kavet med armene sine.

Alltid spennende å ligge å se på seg selv for unger. De må nok bli litt eldre før de skjønner at det er seg selv de ser.

Det ble veldig mange bilder på søndag. Overraskende mange som ble veldig vellykkede også.

Det var en som storkoste seg når han fikk kose seg i skinnfellene uten klær.

Når de er så små så er det dårlig med respons på det man gjør. Man har flaks om han ser på meg og ikke noen andre steder.

Når han hadde spist en flaske med melk var det på tide med en liten dubb.

Etter et bleieskift var han veldig våken igjen.

Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Hva har du rekt?

Hva jeg har rekt i livet. Jeg har vært innom seks tiår, to århundrer og to millennium. Lykkeliten har ikke rekt å bli en hel måned engang. Tenk så mye han skal lære og oppleve framover. Det ble mye bestemorkos i helga. Med både grilling i skauen og markeds tur til Sundvolden hotell, jammen ble det ikke en tur for mer kos på søndag da Patran kom oppover også.

Lykkeliten får litt morsmelk på flaske innimellom, så Sofie skal få litt følelse av å være stolt storesøster som hjelper til. Hun trenger bare litt hjelp til å holde hodet hans. Kunne hatt ei pute der, men det tar ikke så lang tid. Han har skikkelig næringsvettet. Det hadde Kenneth når han var liten også. Han har jo egentlig det enda også.

Når man har spist så må man rape litt, ellers er det fort å få litt vondt i magen sin. Da kan jeg benytte anledningen for litt kos også.

 Når Patran er på besøk så diskes det opp med middag for to. Vi liker å kose oss vi to.

Jeg får betalt med kjøtt når jeg har dyrepass, så da smaker det godt når jeg kommer hjem fra jobb og kan sette meg til bords til steik. Uno ble saftig tilberedt i steikovnen, sammen med bakte poteter.

Patran kjører stil, så da er det både roser og stearinlys på bordet,

Velbekomme. Det smakte fortreffelig.

Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.