Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.

Påske ferie

 Endelig er det påskeferie. Hundene fikk en tur ut til Veme mens vi ventet på Patran. Patran skal være her i påsken, så da blir det mye kos framover..

Vi dro opptil Lykkeliten og Dua mi, så når Patran hadde tantekos med Lykkeliten, så gikk jeg og Sofie bort til Rustad kafe for å kjøpe oss årets første softice for min del. 

På veien hjemmefra må vi gå forbi brannstasjonen på Sokna. Da måtte vi  jo sjekke om Bjørnis var hjemme. Det viste seg at døra var låst.

Kafeen var påskepyntet

Sofie visste godt hvor isen befant seg,

Siden vi hadde med oss Pink så ble vi sittende på krakken bak kafeen for å spise opp isene våre.

Når vi kom tilbake igjen var det kos med Lykkeliten isteden. 

Det blir nok mye kos framover

Sofie er skikkelig flink storesøster. Hjelpsom med både smukk og skifting.

Blir nok flere turer opp hit i løpet av påskeferien.

Sjarmør er han allerede

Når han er trøtt så gjesper han så nesa skrukker seg.

Tror dette blir en skikkelig kosepåske jeg.

God Påske

Velkommen til verden Lykkeliten

Familiens siste tilskudd, dagfersk og jeg fikk komme på besøk. Sofie er blitt stolt storesøster.

 

De siste dagene har det blitt skikkelig mye kos med Dua mi. Jeg har mer eller mindre hatt henne fra onsdag til i går. Lykkeliten har vært litt ubestemmelig så da har det blitt noen falske alarmer, ikke bare på Ingrid, men på resten av støtteapparatet rundt også.

Da jeg hentet henne i barnehagen på torsdag, bestemte vi oss for å ha sånt hjemmekontor på fredagen. Jeg tok med pc hjem fra jobb og linet opp på katterommet. Sånne hjemme kontor trenger ikke vekkeklokke når små duer er på besøk. Hun våkner stort sett når sola står opp. 

Etter en hel måned med telefonen på nattbordet når jeg skulle sove om natta, så var det godt å legge den på kjøkkenbordet igjen når vi la oss torsdag kveld. Vi sto opp og ordnet oss for dagens jobbing fredag morgen, men når vi sjekket telefonen når vi skulle lage frokost. Ja da hadde vi jammen fått både meldinger og bilder av en bitte liten tass. 

Jeg så meldingene var kommet midt på natta, så vi sendte melding tilbake for å gratulerer. Ingrid svarte med en gang, så da var ikke Sofie sein om å facetime. Det lyst ut av øyene hennes, og hun kunne knapt vente med å få lov til å komme.

Det er bare søsken som slipper inn hele dagen, besteforeldre har en time i kveldinga. Men Sofie måtte jo ha følge nedover, så da sneik jeg meg med inn for å hilse på jeg også. Lykkeliten var skikkelig nysgjerrig og lå og tittet rundt seg mye av tiden. Det var tydelig at han kjente igjen stemmen til Sofie. Ja for der sto ikke akkurat skravla stille.

Sofie måtte legge han fra seg så hun kunne se litt på han. Hun er litt kort i armene for å holde han og kunne se og kose med han samtidig. Stryke han på det myke kinnet og la han ta tak rundt fingeren med den bitte lille hånda si.

Nå har bestemor fått seg to skatter, en liten og en litt større.

Vi skal nok bli gode kompiser vi to.

Når vi skulle dra ble alle med ut på gangen. Der har de et tre som henger på veggen med rosa og blå blomster for hver baby som blir født. Sofie fikk sette fast blomsten for Lykkeliten. Vi hadde ordnet klær til Lykkeliten fra meg og henne. Så hadde jeg ordnet så Merethe hadde strikket kåpe og lue til henne som hun fikk fredag morgen.

I januar var det født fire unger i sykebilen på vei til sykehuset, og noen var født i badekaret på sykehuset. Så var det blomster for de øvrige babyene som var født.

Da vi skulle dra hjem etter en times tid fulgte Kenneth oss til bilen. Så jobbet vi litt på hjemmekontoret før vi gikk ut etter lunsj. Da var det sølevann som var tingen.

Jeg satte meg litt i sola, for den må nytes når den er framme. Sofie koset hunder etter tur. Akte på sklibrett på de få snøflekkene som er rundt huset, mens jeg spadde vekk endel hundemøkk. Den popper virkelig opp når snøen forsvinner.

Flekkebart er kanskje å ta i, men på andre siden av elva er det så si bart i det minste.

Det ble feiring av lillebror med kvikklunsj og brus i solveggen før vi gikk inn for å jobbe litt til og lage middag. 

Lørdag formiddag hadde Sofie lyst til å ta en tur i fjøset. Så da subbet vi høyet inn til kanten av forbrettet så kuene kunne spise opp siste rest. Så fylte vi vann i karret til værene. Alle fikk sin tilbørlige kos av Sofie. 

Da de ikke hadde fått reise hjem lørdagen, så dro like godt jeg og Sofie en tur nedover til sykehuset på ettermiddagen. 

Lykkeliten var ikke så mye våken på ettermiddagen. Han hadde spist godt gjennom dagen og da er det bare å sove da, så en får ladet litt opp.

Like stolt storesøster dagen etter, som gjerne vil holde babyen og kose med han.

Viktig å sjekke at alle detaljer stemmer. I dag kunne de reise hjem fra sykehuset, så nå er det en ny hverdag som venter dem. Jeg gleder meg til å bli kjent med Lykkeliten.