Viser innlegg med etiketten Lykkeliten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lykkeliten. Vis alle innlegg

lørdag 19. september 2026

Barnebarnkos


 Selv om sommeren er over så var det riktig så varmt på onsdag når Sofie og Ludvig var hos meg. 


Det er et hardt liv å være småbarnsmor og måtte lufte hunden samtidig.


Jeg hentet Sofie i barnehagen, så kom Ingrid med Ludvig når hun skulle til Hønefoss. Jeg og Sofie holdt på nede i veien da hun kom, så Ludvig ble lempet av i veikanten.


Viktig å sjekke at båndet sitter skikkelig fast så bikkja ikke stikker av.


Merkelig nok ble ikke hunden fryktelig skitten av å bli dratt med nedover veien.


Varga tror alltid at det er noe som skjer når Sofie er i nærheten.


Og stort sett så gjør det jo det.


Vi gikk opp igjen og satte oss på krakkene under bjørka. Ludvig var litt tung å holde på over lang tid, så da var det greit å kunne legge han fra seg på bordet.


Ludvig koset seg litt i sola før vi gikk inn for å lage middag og kose oss før det ble bading til kvelds.


Ingen sak å passe disse to, snart er det overnatting igjen på dem.


Når jeg hadde kjørt dem hjem så ble det tannpussing på begge to.


Det har vært noen flotte solnedganger i det siste.





fredag 11. september 2026

Bærtur på Stalla

 

Bærtur er en aktivitet som ikke er innen rekkevidde  for min tålmodighet. Men jeg trives bra med fotoapparatet for å dokumentere andres tålmodighet, eller aktivisere Ludvig. Patran hadde tenkt seg oppover, og da ble mye av helga tilbragt med Sofie og Ludvig.


Pink var overlykkelig for skautur setter hun stor pris på.


Det begynner å merkes at Pink begynner å bli en gammel dame.


Ting har ikke blitt som jeg har tenkt flere ganger i det siste, så da er det godt man ikke har noe problem med nye planer innen kort tid. Denne helga skulle jeg og Wenche Lill egentlig på hyttetur, men både en og to ting gjorde at jeg endte opp på bærtur med Patran, Sofie, Kenneth, Ingrid og Ludvig på lørdagen. 


Ludvig hadde sovnet i bilen på vei til Stalla, så jeg ble sittende å lese ved bilene i påvente at han skulle våkne.


Litt skeptisk til bestemors nye påfunn. Det gjelds å ta bilder tidlig i turen er min erfaring. Både jeg og unga blir som oftest ikke helt reine veldig lenge.


Men det er ikke så vanskelig å lokke fram et lite smil på denne gutten. 


Utforsking av både lyng og bær var en ny opplevelse for han.


Godt han er vant til litt hundehår, for reinsdyrskinn røyter like mye som bikkjer.


Ikke lenge før denne krabber avgårde og ikke er like enkel å få tatt bilder av.


Sofie er veldig flink til å posere foran kamera, så når hun i tillegg får ta med seg Ludvig på bildene, da kan hun holde det gående til Ludvig er trøtt eller sulten.


Siden Ludvig hadde sovet, så var vi egentlig på utkikk etter Ingrid. Vi regnet med at han snart begynte å bli sulten.


Det var flere som var sultene, så det ble skolebrød ved bilene. Alle hadde vel puttet et blåbær eller to i munnen underveis. Til og med Ludvig.


Ingen sak å være på tur med disse som er så fornøyde på tur.


Det er ikke bare tobeinte som koser seg på tur.


Med fulle mager var de andre klare for å plukke mer bær, det var ikke jeg og unga. Så da ble det en ny runde med fotoapparatet isteden.


Ludvig fikk påfyll av blåbær og han smattet fornøyd.


Sofie har mange ideer når det gjelder fotografering.


Tankefulle er de til tider


Det ble mange flotte bilder av dem denne dagen


Vi fant Ingrid og satte Ludvig hos henne for å fylle på med litt melk etter all blåbæra.


Da ble det praktisktalt opp fra Sofie.


Alle skulle hatt en sterk pappa som står klar til å ta imot.


fredag 4. september 2026

Hjem til unga


Det var litt godt å trå til som barnepike når vi hadde kommet hjem. Det var ei som satte pris på at bestemor hadde tid til å plukke henne opp i barnehagen. Så ble det både en tur på butikken og innom for å plukke opp Ludvig også.


Middagen ble laget og vi spiste ute på verandaen som vi pleier. Sofie er like glad i å spise ute som det jeg er. 


Ludvig satt i vippestol ved siden av meg og hadde leiker å bite i mens vi spiste.


Så sant han har rein bleie og er mett, så er han alltid blid.


Flinke jenter som spiser opp middagen sin får dessert. Så da ble det en kokkosbolle på meg og Sofie.


Etter middag ville Sofie bade, men det var litt tidlig for kveldsbad og pysj, så da ble det nok årets siste bad i balja på verandaen,


Ludvig trengte etterhvert ny bleie, så da ble Sofie med inn for å bade med såpe i badekaret inne.


Badekar, det er noe Ludvig liker også.


Skum er spennende om man er liten eller bitteliten.


Sofie er veldig flink til å holde han så han ikke drukner.


Blir nok ikke siste gangen disse koser seg i badekaret mitt.


Snart er han så stor at han klarer å sitte selv han også. Tiden med slike små går så alt for fort.


Tørketid og Ludvig begynner å bli trøtt til kvelds.


Speilbilde liker alle unger


Før jeg la Ludvig i vogna så fikk Sofie en skål med vaniljeis og blåbær mens hun så på barnetv. Da kunne jeg rugge litt på Ludvig så han fikk sove litt. Når han sov ble det skikkelig kos med Sofie. Det er hyggelig når en merker at de koser seg her og gjerne vil være med meg.