Viser innlegg med etiketten Lykkeliten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lykkeliten. Vis alle innlegg

fredag 30. oktober 2026

Feriedag uten ferie

 

Med en ferie dag igjen, så ble det brått ikke flere dager til å ta ut ferie igjen. Jeg har holdt av så jeg kan ta meg fri i romjula. De dagene er gode å ha. Selv om jeg har feriedag, så er det slett ikke ferie, men det er kos i det minste. Sofie og Ludvig skal være her fram til søndag. 


Så vi får se hvor mye blogging det blir, men mange bilder skal jeg garantere at det blir. Disse bildene ble tatt på onsdag. Ludvig har begynt å bli med innimellom når jeg plukker opp Sofie i barnehagen. Sofie vil helst være med aleine, men hun leiker mye med broren når han først er i nærheten.


Jeg har shoppet julegaver og bursdag gave til Sofie, da ble det med ei lita leike til Ludvig også. Den satte han stor pris på.


Ludvig fikk bade først, for Sofie hadde lyst til å se litt barne-tv. Ludvig begynte å bli skikkelig trøtt, da må man finne på noe for å drøye tiden litt før de skulle kjøres hjem. Noe han syntes var gøy fant han ut på onsdag, var at han kunne stikke hodet under vannkrana. Det gjorde han mange ganger.


Alt med vann er gøy for begge ungene. Det er så godt å se trygge unger i vann, det er en stor fordel når de vokser opp.


Jeg måtte stenge krana litt tidligere enn jeg hadde tenkt, for han skulle ikke holdes nei. Han kavet fram og tilbake og rundt i badekaret som en salamender. Med såpass mye skum så var det begrenset hvor mye vann det kunne være.


Koordinering biting i badeender og skum var ikke så enkelt med en gang, men han skjønte fort at det ikke var så lurt å dukke ned i skummet.


Et badekar er litt skakt for at alt vannet skal renne ut raskere, men han ville ikke ha hodet i den grunne delen. Jeg snudde han sikkert ti ganger, men han var rundt med ansiktet mot proppen iløpet av sekunder.


Han har knekt koden med krabbing, så i badekaret knakk han virkelig koden på spruting. Opp på knærne og så klasket magen i bunnen av karet og vann og såpeskumm skvatt til alle kanter.


Trillende latter og ny runde med spruting.


Vi har et par planer i helga, det gleder både meg og Sofie oss til. Ludvig kommer nok også til å like det om han ikke er trøtt eller sulten. Så det er litt mer planlegging når man har med en som skal sove noen ganger iløpet av dagen og skal ta tidlig kvelden.


Så kom Sofie inn og skulle bade hun også.


De badet litt sammen før det var på tide for Ludvig å tørke seg litt, før det var på tide med pysj.


Når han ligger på benken så må man passe på, for der er det ikke noe latmannsliv. Alt innen rekkevidde skal sjekkes ut.


Men store gutter ligger ikke lenge på ryggen.


Tannkremtuber er et lite triks for å få han til å ligge så lenge at man rekker å skifte bleie uten for mye gris. Nå tror jeg jeg er oppe i 4 forskjellige Colgate tannkremer om gangen. Nå kjøper jeg ikke tannkrem etter smak eller egenskaper, nå kjøpes det tannkrem etter emballasjen. Det karakteriseres vel ikke som å skjemme bort ungen?

 




torsdag 1. oktober 2026

Velkommen oktober


Tenk at oktober starter og om tre måneder skriver vi 2027! Jeg synes dette året bare har blitt borte på en måte, men når jeg ser tilbake på alt jeg har holdt på med så skjønner jeg at 2026 går mot hell. På en måte har 2026 blitt som jeg hadde håpet på, men på en annen måte så har det blitt helt annerledes. 


Noen ganger har året vært litt som månen. Full og opplysende og jeg tror jeg har full oversikt over alt. Men så kommer det noen skyer helt ut av ingenting og tåkelegger det som var klart bare noen minutter tidligere.


Om det ser helt mørkt ut, så er det alltids en stripe med lys, om man tittet godt nok etter. Hva er vel livet om det ikke er noen humper og dumper... ganske kjedelig.


Siden Bella er så stor og Varga ikke er særlig flink til å se seg for, så er det ikke særlig egnet for små gutter å ligge på golvet med leikene sine. Så barnesenga står i stua når han er her. Da ser han hva jeg driver med og han har nok leiker å kunne holde på med.


Nå står en ny måned for tur og da er det virkelig høst. Høstfargene har kommet og det har vært en frostnatt. Det nærmer seg bursdagen til Sofie og det er på tide å begynne å tenke på julegavene. Ikke er det lenge til jul, sånn egentlig... fordelen med jula er at det er dager med fri, sola snur og det går mot lysere tider igjen.


Jeg var litt barnepike på sønddag, da Sofie skulle på Hakkebakkeskogenteater. Ludvig var litt liten til å være med det, så da ble det bestemorkos på han. 


Vi trillet tur ut til Veme mens han hadde ettermiddagsdubben sin. Så var det på tide med fårikål til middag for meg og varm melk til han.


Når små gutter er mette og fornøyde, da er det på tide å se om han har fått med seg pysj. Når klokka nærmer seg leggetid så er det bare å gjøre klart badevannet. Han er like glad i badekaret han som det Sofie er.


Veldig gøy med vann som kommer fra krana.


Nei, skal jeg ikke få mere vann?


Det er gøy med unger som trives så godt i vann.


Sofie har endel leiker som hun bruker når hun bader her, og noen av disse passer også for Ludvig.


Han lærte at det ikke var like enkelt å få tak i ting når de fløyt på vannet som om han lå på golvet.


Når badinga ikke var så gøy lenger var det på tide å få tørket seg.


Han er ikke så interessert i å ligge rolig, men det hjelper med ei tannkremtube.


Makan til blid gutt skal du leite lenge etter. Han er alltid fornøyd han.


Han kan være alvorlig og tankefull også.


Men stort sett er han en skikkelig skøyer.


Snart kommer de på overnatting igjen, da blir det sikkert noen bilder av dem sammen.


Snart kan en ny helg nytes og jeg har nye planer. Billetter er kjøpt og jeg har håp om å få til en fjelltur om været tillater det.





 

lørdag 19. september 2026

Barnebarnkos


 Selv om sommeren er over så var det riktig så varmt på onsdag når Sofie og Ludvig var hos meg. 


Det er et hardt liv å være småbarnsmor og måtte lufte hunden samtidig.


Jeg hentet Sofie i barnehagen, så kom Ingrid med Ludvig når hun skulle til Hønefoss. Jeg og Sofie holdt på nede i veien da hun kom, så Ludvig ble lempet av i veikanten.


Viktig å sjekke at båndet sitter skikkelig fast så bikkja ikke stikker av.


Merkelig nok ble ikke hunden fryktelig skitten av å bli dratt med nedover veien.


Varga tror alltid at det er noe som skjer når Sofie er i nærheten.


Og stort sett så gjør det jo det.


Vi gikk opp igjen og satte oss på krakkene under bjørka. Ludvig var litt tung å holde på over lang tid, så da var det greit å kunne legge han fra seg på bordet.


Ludvig koset seg litt i sola før vi gikk inn for å lage middag og kose oss før det ble bading til kvelds.


Ingen sak å passe disse to, snart er det overnatting igjen på dem.


Når jeg hadde kjørt dem hjem så ble det tannpussing på begge to.


Det har vært noen flotte solnedganger i det siste.