Hyttetur ved Osensjøen

 

Etter ei natt hjemme, litt klesvask og ompakking var vi klar for ny hyttetur. Denne gangen til Trysils dype skoger, nærmere bestemt Osensjøen. Vi måtte ha noe mat på turen, det ville Ludvig også, så første stopp ble på Maura. Så ble det stopp på Elverum for påfyll til kjøleskapet.

Da ble det litt klatring på Sofie og Kenneth, mens Ludvig fikk tørr bleie og siste supen før vi kjørte siste timen. Jeg synes det er ypperlig å leie hytte for noen netter. Selv om det koster litt så er det billigere enn å eie hytte selv. Man utforsker nye steder hver gang og noen ganger er man veldig heldig med det man får tak i.

Ingrid mente at badesesongen var over for i år, men jeg og Sofie tok nå på oss shorts i det minste. Det blås når vi kom til hytta og det var litt grått i åsene rundt Osensjøen. Men siden det var egen strand til hytta, så måtte den sjekkes ut. Det er alltid godt å røre litt på beina når man har kjørt bil langt.

Ikke like enkelt å unngå bølgene sår de kommer så tett som her.

Landkrabba ble litt overrasket, men å løpe i bølger med klærne på er ekstra gøy da!

Godt å være lita jente som får bryne seg på mye forskjellig. Og jeg er så heldig å få være med på hverdagen.

Plutselig kom det den haggelskura, så da var det bare å søke tilflukt oppe i hytta. Sofie setter stor pris på Ludvig, så han kjeder seg sjelden.

Passe stor hytte med tre soverom. På det ene var det familiekøye, så der lå jeg og Sofie. Hun skulle egentlig ligge i øverkøya påsto hun, men hun endte alltid opp med å ligge nede før hun sovnet. Litt skummelt å sove så høyt når man ikke er vant til det.

Etter en times tid ble det ikke bare opphold, men det ble jammen solskinn også. Da fikk Ludvig starte strandlivet med både bøtte og spade.

Han krabber snart, så det tok ikke lange tiden før han hadde ålet seg såpass langt på teppet at han fikk tak i grusen. Da endte han opp på fanget, for det er ikke så bra å spise mye grus når man er liten. Kan bli tung i magen da.

Han var like fornøyd på fanget han som på stranda.

Jeg og Sofie bygde både sandslott og leika i bølgene.

Det er jo gøy å leike litt da

Når man bygger sandslott så må man finne steiner man kan pynte med.

Kenneth prøvde stadig fiskelykken, men det var dårlig med bett.

Det viste seg etterhvert at vi måtte finne mange steiner, for Sofie ville ha bokstaven sin. 

Sofie var flink til å hjelpe til med steinsamlingen hun.

Til slutt hadde vi fått samlet nok steiner.

Pink hadde ingen planer om å bade, så hun søkte tilflukt under krakken som sto på stranda.

Nå kommer jeg og tar deg!

Sofie hyler og prøver å komme seg unna

Så ler hun av full hals, for da skal hun ta meg...

Snuppa til bestemor det

Å løpe slik fram og tilbake er litt slitsomt, så vi ble både varme og andpustne begge to.

Etterhvert ble det på tide med litt middag, så da gikk vi opp på hytta igjen og Kenneth fikset hamburgere til oss.

En flott hytte man kunne føle seg hjemme i. 

Fra verandaen på hytta kunne man se vindmøller i solnedgangen. Jeg liker vindmøller jeg da, synes de er fascinerende. Kan stå å se lenge på dem jeg,  skjønner ikke de som sier de er stygge.

 Etter middagen ble det litt spilling med Sofie. Godt hun har en pappa som liker brettspill betydelig mer enn meg.

Når Sofie bli lagt så kan Ludvig kose seg. 

Det ble mange bilder av ungene iløpet av ferien. Men de vokser jo så raskt så det er nesten forskjell fra dag til dag på dem.

Et blikk ut av stue vinduet.

Jeg prøvde å liste meg ut på verandaen, men da la de på svøm alle sammen. Om du har faste sider du er innom på nettet for å sjekke noen ganger i uka kan du lage egen liste HER. Da har du full oversikt til enhver tid.

Før det ble mørk tok jeg og Ingrid en tur bort på den lange sandstranda i enden av Osensjøen. Etter noen dager der så er det et par ting som jeg har reflektert over. Det er store avstander med mye skau og veldig mange av veiene er grusveier. Til og med forkjørsveier er grusveier. Vi kjørte til forskjellige steder mens vi var der, for å gå turer. Det var milevis med grusveier, av god kvalitet. Det var mye strømgjerder også, så man ble litt obs på at man var i ulveterreng.

Osensjøen har en én kilometer lang, hvit og langgrunn sandstrand kjent som Osmundsand i Nordre Osen, like ved Osensjøen Camping. Området er svært barnevennlig, byr på flotte bade- og aktivitetsemuligheter, og regnes som en av de fineste strandperlene i innlandet. Har vel litt følelsen av Bondi beach når vi sto der.

Barnedåp i Norderhovkirke

Siste helga i ferie/hjemmekontor uka mi så var det barnedåp for Ludvig. Jeg var så heldig at jeg fikk ha ungene lørdagen for at de skulle få laget litt mat og ordnet til i lokalet. Jeg tok også med meg ungene hjem på søndag etter barnedåpen, så de fikk ryddet opp igjen i lokalene. Det var ei stolt storesøster som fikk være med på hele greiene.

 

Jeg bar Sofie til dåpen, men Ludvig ble båret av Patran og Merethe tok av lua. Selv om jeg ikke skulle gjøre noe i barnedåpen så ble jeg med på bakrommet i kirka. Må jo assistere litt om det trengs. Så når Ludvig skulle ha på seg dåpskjolen så ble det litt fotografering. Passe stemningsfylt ble det. 

Kenneth kom og hjalp litt til, så vi ble litt mer sentrert i speilen. Begge ungene var blide hele dagen, så når kvelden kom var de litt slitne. Da ble det mat og bading på begge to, før Ludvig sovnet i vogna og Sofie koset seg i badekåpe på fanget til tante.

Det var bare Ludvig som skulle døpes denne dagen, så vi hadde praktisk talt kirka for oss selv.

De eldste kjente gravleggingene ved Norderhov kirke er dokumentert fra middelalderen. De tidligste skriftlige kildene nevner gravsted inne i kirken fra 1361 og en historisk fellesgrav fra 1716. Halvard Eyvindsson (Eivindssøn) omtales i et diplom fra 1361 der han ba om å bli gravlagt inne i kirken foran Mariaalteret, i tråd med et ønske om å ligge «hos sin far». Fellesgraven fra 1716 inneholder falne norske og svenske soldater fra trefningen under slaget ved Norderhov i mars 1716, da svenskene ble overrasket av Anna Colbjørnsdatters varsling.

Siden jeg skulle ta bilder slo jeg meg ned på første rad sammen med Sofie. 

Dåpshjerter er noe nytt de har startet med i kirken. 

Jeg skal ikke uttale meg for mye om hva som foregår i en kirke, da jeg har valgt å melde meg ut da jeg var 15 år. Jeg konfirmerte meg borgelig og er bare i kirken ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Men det er noe som er feil når de gjør om ordlyden i de faste tekstene som de alltid leser opp. Tekster som jeg har kunnet, men som nå har en annen ordstilling, og andre ganger en annen ordlyd. Hørte jeg ikke helt feil, så heter det ikke trosbekjennelse, men syndsforlatelse. Sånt blir feil hos meg. 

Men den islandske presten fikk vann i døpefonten og hadde mye å si, både av privat karakter og snakket til menigheten. Vi skulle gjenta en fellesbønn etter henne, da var jeg hakket før resten av menigheten hørte jeg. Godt den ikke var så lang.

Presten , Kenneth, Ingrid, så var det Patran som bar Ludvig til dåpen og Merethe som skulle ta av lua. Sofie skulle holde lua, så hun fikk være med å hjelpe til hun også. Onkel skulle tenne dåpslyset og gammelonkel skulle henge opp dåpshjertet. Her var alt skikkelig organisert og tilrettelagt.

Ludvig ble både velsignet og våt i luggen

Det sov han seg glatt igjennom.

Så var ritualet over og det var klart for tørking.

Tantene som koser seg, Ludvig er heldig som har flere som stiller opp for seg,

Onkelen til Ingrid hang opp dåpshjertet som Ludvig kan hente igjen ved en tilstelning om et par år.

Dåpslyset ble tent og de kunne gå og sette seg igjen.

Vi gikk inn igjen for å ta familiebilder, det er ikke ofte alle i en familie er samlet. Det var ganske vidstrakt folk kom fra.

Jeg har ikke stor familie, men her er den harde kjerne, jeg og ungene mine. Sofie og Ludvig.

Ja også ble pappa med, ikke så god til beins lenger, men får ny hofte i september.

Kenneth, Ludvig, Sofie og Ingrid

Jeg benyttet anledningen til å få noen bilder av meg og ungene. Som regel er det jo jeg som tar bildene. Men når man først har tatt seg bryet med å ta på seg bunaden, så er det hyggelig å forevige det.

Kosunga til bestemor det

Han blir nok like fornøyd med meg som det Sofie er.

Jeg fikk bære dåpsbarnet ut av kirken

Ludvig var så fornøyd hele dagen, sov igjennom maten, men våknet til kakene igjen.

Dagen ble mye hyggeligere enn det jeg hadde foresett meg. Jeg trives ikke så godt med mange ukjente rundt meg. Men Ingrid hadde plassert bordkort så familiene ble litt stokket. Da var det alltids noen å snakke med.

Langt koldtbord med mye nydelig mat. Ble skikkelig mett der.

Gavebordet

Bordkort med tittel og ikke navn

Jeg har sansen for enkel naturlig bordpynt

Jeg er glad for at det er så mange som liker å lage mat og bake kaker i den familien, så da holder det at jeg bidrar med barnepass.

Ludvig gikk fra fang til fang gjennom dagen, mellom dubbene i vogna.