Reparasjons alderen

Første dag på jobb etter ei uke med ferie var hardt. Det er fremdeles alt for varmt for at jeg skal fungere. Inne på kontoret er det 28 grader, selv med gjennomtrekk. Nei tenkte jeg på vei hjem, det er bare å plukke opp hundene og dra for å bade.

Når hundene hadde fått duppet seg og lå i skyggen etterpå, så kunne jeg spise de to berlinerbollene med vaniljekrem som jeg hadde kjøpt med meg fra butikken. Sitte dryppende våt og slikke sukker fra fingertuppene var godt da.

Legge seg på teppet og lese ferdig krimboka jeg har holdt på med noen dager nå. Jeg har hatt sånn til og fra vondt i nakken en god stund, men nå i ferien har jeg kjent at den venstre skulderen min ikke er helt bra den heller. Når jeg svømte nå så hørte jeg godt at den knaket i den for hvert svømmetak. Lyden bærer godt under vann. Den ble bare mer og mer vond, så det ble ikke mye svømming denne dagen. Fungerer dårlig å svømme med kun en arm. Men ligge på ryggen og flyte fungerte bra.

Etter å ha tørket et patre ganger så fant jeg ut at jeg burde dra hjem for å klippe plenen. Jeg skulle egentlig ha gjort det en stund, men når det er så varmt så er det uutholdelig å gå rundt på plenen, runde på runde.

Hundene kunne nok tenkt seg å vært litt til de også. Men jeg hadde fått vann i øret som ikke ville ut hverken med det ene eller andre forsøket. Pirke, riste, holde for nesa og blåse. Nei den dotten er der fremdeles. 

Vel hjemme og nyslått plen var jeg så svett at jeg hadde problemer med å få av meg kjolen. Lettere desperat for å få den over hodet var jeg litt småredd for at jeg kom til å revne den. Men det gikk bra. Alt ser mye bedre ut når man har slått gresset, så jeg knipset noen bilder etter at jeg hadde dusjet. Når man er svett så er småfluene ganske iherdige. Peonen har ennå noen få knupper, så den har blomstret lenge i sommer.

Tomatene begynner å bli modne, så nå kan Patran forsyne seg når hun kommer til helga.

Det er mengder med kart, men det blir ikke særlig framgang i modningen før det blir mørkere om kveldene. 

Sukkerertene har jeg spist av en god stund, så nå er det ikke så veldig mange igjen.

Druene er det mange klaser av i år og nå begynner de å bli ganske store. Er nok ikke så mange ukene før de begynner å endre farge.

Ennå kan jeg plukke inn en neve eller to om kvelden for å ha på vaniljeis.

Ennå er det litt tidlig på solbæra, den er i sureste laget.

Varga synes ikke de er sure, så jeg tok henne på fersk gjerning når hun plukket til seg en munnfull.

Jeg håper ikke at hun skjønner at de mørke bærene er knallgode og de røde ikke er modne. Bjørnebær smaker utrolig godt når de er modne. 

Jeg skjønte ikke hvorfor det aldri ble modne blåbær, men det er jo for at hundene saumfarer det ved enhver anledning. Men jeg fikk endelig smakt på ett bær i dag. Det var knallgodt, mye bedre enn de man får kjøpt på butikken.

Til tross for mange blomster på både plommetre og epletreet i vår når jeg kjøpte dem, så har det ikke kommet en eneste kart på noen av dem. Nå gjenstår det bare å se om de overlever vinteren.

Bringebæra er liten i år synes jeg. Det er ikke hagebær, men jeg synes nå de kunne vært litt større.

Jordvepsreiret er fjernet og jeg har plantet en syrin der isteden.. Hønsefamilien synes igjen og bare det kommer litt gras der nå, så blir det bra. Dagen før jeg slo plenen så fant jeg ett nytt hull som det kom veps ut av. Så det var sikkert noen som hadde overlevd den forrige kampen min. Men jeg hadde igjen gift til å blande ut jeg, så nå er det Lillian vs jordveps 2-1.

Siden jeg leste ut boka mi før vi dro hjem fra Breivannet, så var det bare å nyte vaniljeis med nyplukkede jordbær i den fine skåla jeg fikk for å passe dyrene forrige runde. Den potterosa der er merkelig. Den snur seg ikke etter lyset. Den var ganske bøyd, så snudde jeg blomstene inn mot veggen, men den strakte seg ikke mot lyset etter noen dager. Så skulle jeg se rosene så måtte jeg snu den tilbake igjen. Rosene begynner å bli litt brune i kantene, så den er snart avblomstret, så det kan jo være årsaken. Jeg får knipe dem av når de er helt visne, så kanskje det kommer noen knupper.

Jeg har knepet av de første ringblomstene og lagt til tørking, så nå er det bare å vente på mer blomstring.

Kom mai du skjønne milde

 

Nå har det blitt mai og det blomstrer mange steder, til og med hos meg har dette kirsebærpyntetreet slått til med blomster i år. Flott det etter ikke en eneste blomst i fjor. Når april takker for seg i solnedgang, så kan en vel ikke annet enn å nyte fornemmelsen av sommer.

Jeg nyter varmen som våren bringer med seg. At det er så mildt at en kan sove ute i hengekøye. At man ikke behøver jakke om man tar en tur ut. 

Det dukker opp nye blomster hver dag og kveldene er blitt lyse og lange. Ikke fult så varme når sola går ned, men absolutt verdt å sitte litt ute.

En kan ta med fotoapparatet ut og det er alltid ette eller annet å ta bilder av. Nye minner å ta med seg.

Humlene titter fram fra vinterdvalen, du hører de kommer summende i lav høyde for å sette seg på de første blomstene.

Det trenger ikke være mange, bare noen få er nok

Ennå er det knopper, så blomstringen holder en god stund til.

Hva liker du best med mai måned?

Disse to skjærene som jeg har nevnt tidligere holder fremdeles til rundt huset, De burde vel egentlig være litt opptatt med å bygge rede nå om de skal bli ferdige før sommeren kommer.

Etter jobb på fredag klippet jeg plenen for første gang. Samtidig tok jeg en runde for å sjekke om alt spiret og gror. Stikkelsbær, solbær og ripsen har knall grønne blader alle sammen.

Solbæra blomstrer som bare det allerede.

Rabarbraen har kommet med store blader allerede.

Jeg kjøpte to slike trær, men det er bare det ene som ser ut som det skal. Det andre tok helt av i fjor sommer. Det skøyt greiner til alle kanter, så jeg kappet de av like raskt som de kom. Poenget med dette treet er at greinene skal vokse nedover, ikke til alle kanter.

Jeg må luke i bedet med pinselinjer og peoner. Der har det virkelig poppet opp med brennesle. Det er ikke så trivelig å ha rundt blomster.

Rosa spretter fra rota, kvistene er like tørre i vår som de var i fjor vår. Det virker ikke som denne rosa skal sette blader fra kvistene sine, men kun fra rota. Eller om den holder på å dø hver vinter og rota er det eneste som overlever. Hva slags rose det er aner jeg ikkem for denne har jeg spadd opp fra et gammelt forlatt hus.

I drivhuset har drueramken klart seg veldig bra. Den har fått vann et par ganger allerede.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*