Nedtelling til ferieturer

 

Når himmelen ser slik ut og du vet at du ikke trenger å stå opp dagen etter, en kan nyte lange morgner og jobbe litt når en føler for det. Denne og neste uke har jeg ferie/hjemmekontor alt etter været. Hr Yr lover stadig 32 varmegrader, så en må vel rømme til fjells og jobbe på ettermiddagen.

Siste uka før ferien så ble det noen turer i lunsjen. Utrolig klart vann i Storetjern som ligger på Hensmoen. Det er ikke lov å bade der, da det er drikkevannskilde.

Det hadde vært stilig å bade med dykkemaske der. Det hadde åpenbart seg en ny verden.

Snøhvit kunne vel ikke brydd seg mindre om jeg kom eller ei.

* *

Kosejenter som kommer når jeg kommer for å se til dem.

Virker som kuene liker varmen bedre enn sauene, for kuene går stort sett å tusler i sola ser det ut til.

De brydde seg ikke om at jeg kom for å sjekke dem.

Etterhvert reiste Snøhvit seg opp og begynte å rope på kalven sin. Da kom den diltende.

Den kom småjoggende mot henne

Ei ku med mye morsfølelse.

Så ble lunsjen servert. Kalvene kan spise opp til 10-12 ganger i døgnet leste jeg et sted.

Mye kos på beite

* *

Nå er hun ikke så opptatt av å gjemme kalven lenger.

Jeg er ikke der så veldig lenge, bare sjekker at alle har det bra og koser seg.

Nyter dagene etter beste evne disse to her

Tipper bonden og bondekona setter pris på litt oppdateringer når de er borte, så det blir noen bilder iløpet av dagene.

Trenger ikke ha kalv for å kose seg på beite.

Vel hjemme igjen var det Lurven som ville ha kos. Og når han vil ha det, så er det ingen som slipper unna.

Etter at middagen var spist så plasserte jeg meg litt strategisk for å prøve å få et bilde eller to av tårnseilerparet som har reit i vindskya på huset.

Det er ikke lenge den sitter om gangen, så man må være rask.

Så var den borte.

Det er nok et varmt sted å ha rede når det er så varmt som nå.

Krysantemumen som jeg plasserte på bordet på verandaen ser ut til å trives.

Klematrisen ved hundegården som jeg kjøpte i fjor har endelig åpnet knoppene sine. Hele to blomster ble det i år.

Om du ikke ser for hardt på denne peonen, så slipper den ikke blader. Men det er nok en av de siste dagene den holder seg.

Solbærene ser snart modne ut

Stikkelsbærene trenger nok noen uker til før de er spiselige.

Morellkarten har fuglene stukket av med, men ei plomme har overlevd enn så lenge.

Det blir bra avling på squashen

Det har blitt litt størrelse på druene og det har kommet mange klaser.

Nå er det bare å vente på at tomatene skal skifte farge.

Nyt sommerkvelden som senker seg

Reparasjons alderen

Første dag på jobb etter ei uke med ferie var hardt. Det er fremdeles alt for varmt for at jeg skal fungere. Inne på kontoret er det 28 grader, selv med gjennomtrekk. Nei tenkte jeg på vei hjem, det er bare å plukke opp hundene og dra for å bade.

Når hundene hadde fått duppet seg og lå i skyggen etterpå, så kunne jeg spise de to berlinerbollene med vaniljekrem som jeg hadde kjøpt med meg fra butikken. Sitte dryppende våt og slikke sukker fra fingertuppene var godt da.

Legge seg på teppet og lese ferdig krimboka jeg har holdt på med noen dager nå. Jeg har hatt sånn til og fra vondt i nakken en god stund, men nå i ferien har jeg kjent at den venstre skulderen min ikke er helt bra den heller. Når jeg svømte nå så hørte jeg godt at den knaket i den for hvert svømmetak. Lyden bærer godt under vann. Den ble bare mer og mer vond, så det ble ikke mye svømming denne dagen. Fungerer dårlig å svømme med kun en arm. Men ligge på ryggen og flyte fungerte bra.

Etter å ha tørket et patre ganger så fant jeg ut at jeg burde dra hjem for å klippe plenen. Jeg skulle egentlig ha gjort det en stund, men når det er så varmt så er det uutholdelig å gå rundt på plenen, runde på runde.

Hundene kunne nok tenkt seg å vært litt til de også. Men jeg hadde fått vann i øret som ikke ville ut hverken med det ene eller andre forsøket. Pirke, riste, holde for nesa og blåse. Nei den dotten er der fremdeles. 

Vel hjemme og nyslått plen var jeg så svett at jeg hadde problemer med å få av meg kjolen. Lettere desperat for å få den over hodet var jeg litt småredd for at jeg kom til å revne den. Men det gikk bra. Alt ser mye bedre ut når man har slått gresset, så jeg knipset noen bilder etter at jeg hadde dusjet. Når man er svett så er småfluene ganske iherdige. Peonen har ennå noen få knupper, så den har blomstret lenge i sommer.

Tomatene begynner å bli modne, så nå kan Patran forsyne seg når hun kommer til helga.

Det er mengder med kart, men det blir ikke særlig framgang i modningen før det blir mørkere om kveldene. 

Sukkerertene har jeg spist av en god stund, så nå er det ikke så veldig mange igjen.

Druene er det mange klaser av i år og nå begynner de å bli ganske store. Er nok ikke så mange ukene før de begynner å endre farge.

Ennå kan jeg plukke inn en neve eller to om kvelden for å ha på vaniljeis.

Ennå er det litt tidlig på solbæra, den er i sureste laget.

Varga synes ikke de er sure, så jeg tok henne på fersk gjerning når hun plukket til seg en munnfull.

Jeg håper ikke at hun skjønner at de mørke bærene er knallgode og de røde ikke er modne. Bjørnebær smaker utrolig godt når de er modne. 

Jeg skjønte ikke hvorfor det aldri ble modne blåbær, men det er jo for at hundene saumfarer det ved enhver anledning. Men jeg fikk endelig smakt på ett bær i dag. Det var knallgodt, mye bedre enn de man får kjøpt på butikken.

Til tross for mange blomster på både plommetre og epletreet i vår når jeg kjøpte dem, så har det ikke kommet en eneste kart på noen av dem. Nå gjenstår det bare å se om de overlever vinteren.

Bringebæra er liten i år synes jeg. Det er ikke hagebær, men jeg synes nå de kunne vært litt større.

Jordvepsreiret er fjernet og jeg har plantet en syrin der isteden.. Hønsefamilien synes igjen og bare det kommer litt gras der nå, så blir det bra. Dagen før jeg slo plenen så fant jeg ett nytt hull som det kom veps ut av. Så det var sikkert noen som hadde overlevd den forrige kampen min. Men jeg hadde igjen gift til å blande ut jeg, så nå er det Lillian vs jordveps 2-1.

Siden jeg leste ut boka mi før vi dro hjem fra Breivannet, så var det bare å nyte vaniljeis med nyplukkede jordbær i den fine skåla jeg fikk for å passe dyrene forrige runde. Den potterosa der er merkelig. Den snur seg ikke etter lyset. Den var ganske bøyd, så snudde jeg blomstene inn mot veggen, men den strakte seg ikke mot lyset etter noen dager. Så skulle jeg se rosene så måtte jeg snu den tilbake igjen. Rosene begynner å bli litt brune i kantene, så den er snart avblomstret, så det kan jo være årsaken. Jeg får knipe dem av når de er helt visne, så kanskje det kommer noen knupper.

Jeg har knepet av de første ringblomstene og lagt til tørking, så nå er det bare å vente på mer blomstring.