Kaståsen

 Jeg fortsetter i samme gata som tidligere. Tur i nærmiljøet på et ukjent sted. Så etter jobb hentet jeg hundene og dro til Halvassbrua. Stoppet der på impuls og tok veien mot Kolleputt. Inn til Kolleputt har jeg nemlig gått tidligere.

Hva som er nærområdet kan variere litt. Noen vil si at nærområdet er i gangavstand, andre strekker seg til an liten kjøretur.

Med grusvei og skau er det begrenset for hvor mye interessant det er å ta bilder av om en ikke går for detaljnivå.

Det hadde nok ikke blåst veldig på disse kanter, mye knall gule blader å se.

Høstens farger lyste mot meg.

Selv de minste detaljer ser kjempestore ut ved rett vinkel.

Veien går parallelt med elva. Dette er den samme elva som renner forbi hos meg. Dette er så si starten på Sogna.

Langs elva her er det mange spor etter at det gikk tømmerfløting i elva i gamle dager.

Det var akkurat litt for mye vann i elva til at vi kunne komme over til muren. Rettere sagt jeg hadde problemer med å komme oss over, hundene var over mange ganger.

Bella kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke kom etter. Jeg pleier jo alltid å komme etter.

Jeg fant ut at jeg skulle ta en tur tilbake hit til sommeren når det er lite vann. Her er det mange flaberg en kan gå på i elvekanten. Nå er de bare skikkelig sleipe og glatte de få som ikke er dekket av vann.

Man trenger ikke gå langt for å ha en flott tur. Bare det ikke regner så blir det en bra tur.

Kanskje jeg skulle ta en tur hit til sommeren for å bade.

Det er en liten kanal som går parallelt med elva et lite stykke.

Vi fortsatte langs elva et stykke. Traske på vei kunne vi fortsette med etterpå.

Små fosser er yndede fotomotiver

Bella drakk mye vann og vasket beina ved enhver anledning.

Etter en stund gikk vi opp på veien igjen.

Siden det bare hadde blitt tisseturer på hundene den helga, så satte de ekstra pris på å få løpe som de ville på mandagen.

Denne veden her varmer nok ikke særlig om de i det hele tatt får kappet den opp til kubber, og får den i hus.

Vi tok en aldri så liten avstikker ned til Krokstad hytta

Krokstad var en veldig trivelig plass med god utsikt ned til Sogna.

Må være kos å sitte på trappa for å nyte solnedgangen eller oppgangen. 

Vi tok en snarvei over til veien 

Det var ikke bare hogget her, stormen hadde lagt noen store trær i bakken i tillegg.

Det er ikke pent når de lager slike flater

Jeg tok av fra veien inn til Kolleputt, og satte kursen oppover lia til Kaståsen. Måt man krabber oppover så får man også litt utsikt.

Det var flere bekker som kom ned langs veien der.

Det var utsikt andre veien også, mot Sokna.

Det er litt rart at Hailey er borte, men nå er det ikke mange dagene til hun er tilbake i flokken. Merethe og Marius kommer på fredag så da blir det litt spennende å se hvordan Tassen fungerer her noen dager når han har hatt selskap hjemme i et par uker.

Når det er sånn fram og tilbake tur, så blir det lite bilder på tilbaketuren.

Så hadde vi nådd  snuplassen oppe i Kaståsen. Der sto bjørkene tunge av gule blader.

Sånne turer etter jobb så må man passe på så man rekker tilbake til bilen før det blir mørkt.

Ingen hjortelusfluer eller flått, vi fant bilen og kom hjem før det var mørkt. Da er det bare å nyte resten av kvelden.

Elvelangs i Hønefoss

 Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på onsdag og dro hjem. Sofie sa vi skulle til dyra neste gang. Så da blir det sånn. Dyra har kommet hjem og inn i fjøset, så da er det enklere for henne, da kan hun kose med kuene igjen.

Solstråla til bestemor storkoser seg ute, selv om hun har holdt på ute i barnehagen hele dagen.

Kan jo ikke gjøre annet enn å trives i slikt selskap

Hun kommer med endel gullkorn iløpet av dagen og setter stor pris på å ta styringa på hva vi skal disse få timene hver onsdag.

Bamsen må på luftetur, men det er ikke så gøy å trille vogna opp bakken igjen, så da fikk hun litt hjelp.

Endelig så kommer vi til kveldens høydepunkt. Etter middag så er det på tide med masse skum i badekaret. Såpeskum må jo blåses over til alle kanter. Etterpå er det pysj og barne tv. Litt kos må man ha, så det blei litt bokseis også. Vi er jo like glad i is begge to.

Når jeg kjørte henne hjem til leggetid tok jeg med meg Ingrid og Pink ned igjen, Vi kjørte til Hønefoss, for der skulle noen arrangere underholdning mens mørket senket seg over byen.

Hele hensikten med denne vandringen elvelangs var at Ingrid måtte forlate huset noen timer, slik at Kenneth fikk pakket tingene hennes for vilsvinjakt i Sverige. Hun hadde bare fått beskjed om å ta seg fri på fredag fra jobben. Eneste hun lurte på om han hadde glemt å spørre om jeg kunne være barnepike. Nei det hadde ikke jeg hørt noe om, så da gikk hun vel ut fra at hun, Kenneth og Sofie skulle finne på noe ei langhelg.

Jeg skulle gitt mye for å se fjeset hennes når Kenneth tar med Sofie i barnehagen og hun står igjen aleine  hjemme og måtte leite fram sekken sin for en jakttur.

Vi parkerte i enden mot rådhusetm og tok med oss hundene og gikk rundt Shjongslunden. Men der var det ikke en fakkel. Vi måtte helt bort til stadion før de startet. 

Programmet varte fra 1930 til 2130, så vi rakk hele runden vi hadde tenkt å gå. Det var veldig mange lyseffekter som var både gjennomtenkt og forseggjort.

De kunne klart seg med halvparten av faklene, det var visst satt ut 400 stykker. Men de hadde ikke trengt å stå så tett.

Det var lysahow og dans ute i elva. Det måtte vært iskaldt. Det gikk på rundgang med flere grupper, så de sto ikke der i to timer hver seg,

Ute på Petesøya var det samlet lyskuler

Vi fortsatte langs elva bort til Glatvedt brygge der det så ut til å være ennå et lys show.

Noen hadde kunstutstilling, trolig var bildene til salgs. Jeg syntes bildene virket ganske "flate" med liten dybde i motivene.

Utover kvelden ble det ganske stup mørkt,

Resten av byen var ganske øde når vi gikk over brua og over torget for å komme tilbake til bilen. Men langs fakkelstien var det desto mer folk.  Varga hilste på mange andre hunder, for det var mange som hadde tatt med seg hunden sin på tur denne kvelden.

Helt greit opplegg, men jeg tror ikke jeg tar turen til neste år. De snakket om at dette skulle bli en tradisjon. I fjor fikk jeg ikke vært der, så da var det greit å stikke innom i år.

Jeg hadde ingen planer framover, men nå begynner jammen kalenderen å fylle seg opp for oktober og november også.

Det er bare å nyte høsten og følge med på hva vi finner på.