Elvelangs i Hønefoss

 Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på onsdag og dro hjem. Sofie sa vi skulle til dyra neste gang. Så da blir det sånn. Dyra har kommet hjem og inn i fjøset, så da er det enklere for henne, da kan hun kose med kuene igjen.

Solstråla til bestemor storkoser seg ute, selv om hun har holdt på ute i barnehagen hele dagen.

Kan jo ikke gjøre annet enn å trives i slikt selskap

Hun kommer med endel gullkorn iløpet av dagen og setter stor pris på å ta styringa på hva vi skal disse få timene hver onsdag.

Bamsen må på luftetur, men det er ikke så gøy å trille vogna opp bakken igjen, så da fikk hun litt hjelp.

Endelig så kommer vi til kveldens høydepunkt. Etter middag så er det på tide med masse skum i badekaret. Såpeskum må jo blåses over til alle kanter. Etterpå er det pysj og barne tv. Litt kos må man ha, så det blei litt bokseis også. Vi er jo like glad i is begge to.

Når jeg kjørte henne hjem til leggetid tok jeg med meg Ingrid og Pink ned igjen, Vi kjørte til Hønefoss, for der skulle noen arrangere underholdning mens mørket senket seg over byen.

Hele hensikten med denne vandringen elvelangs var at Ingrid måtte forlate huset noen timer, slik at Kenneth fikk pakket tingene hennes for vilsvinjakt i Sverige. Hun hadde bare fått beskjed om å ta seg fri på fredag fra jobben. Eneste hun lurte på om han hadde glemt å spørre om jeg kunne være barnepike. Nei det hadde ikke jeg hørt noe om, så da gikk hun vel ut fra at hun, Kenneth og Sofie skulle finne på noe ei langhelg.

Jeg skulle gitt mye for å se fjeset hennes når Kenneth tar med Sofie i barnehagen og hun står igjen aleine  hjemme og måtte leite fram sekken sin for en jakttur.

Vi parkerte i enden mot rådhusetm og tok med oss hundene og gikk rundt Shjongslunden. Men der var det ikke en fakkel. Vi måtte helt bort til stadion før de startet. 

Programmet varte fra 1930 til 2130, så vi rakk hele runden vi hadde tenkt å gå. Det var veldig mange lyseffekter som var både gjennomtenkt og forseggjort.

De kunne klart seg med halvparten av faklene, det var visst satt ut 400 stykker. Men de hadde ikke trengt å stå så tett.

Det var lysahow og dans ute i elva. Det måtte vært iskaldt. Det gikk på rundgang med flere grupper, så de sto ikke der i to timer hver seg,

Ute på Petesøya var det samlet lyskuler

Vi fortsatte langs elva bort til Glatvedt brygge der det så ut til å være ennå et lys show.

Noen hadde kunstutstilling, trolig var bildene til salgs. Jeg syntes bildene virket ganske "flate" med liten dybde i motivene.

Utover kvelden ble det ganske stup mørkt,

Resten av byen var ganske øde når vi gikk over brua og over torget for å komme tilbake til bilen. Men langs fakkelstien var det desto mer folk.  Varga hilste på mange andre hunder, for det var mange som hadde tatt med seg hunden sin på tur denne kvelden.

Helt greit opplegg, men jeg tror ikke jeg tar turen til neste år. De snakket om at dette skulle bli en tradisjon. I fjor fikk jeg ikke vært der, så da var det greit å stikke innom i år.

Jeg hadde ingen planer framover, men nå begynner jammen kalenderen å fylle seg opp for oktober og november også.

Det er bare å nyte høsten og følge med på hva vi finner på.

DJI Mini 2SE Drone

No rain, no rainbow

Jeg har hatt lyst på drone en god stund, men har spurt de som har som jeg veit ikke bruker de fryktelig mye om å få kjøpe. Men det ville de ikke gitt, så da måtte jeg gå for alterneativ 2. Finn.no.

Jeg visste at med min tålmodighet så kom det til å bli mye knot, så jeg plukket opp pakka og overlot til Patran å administrere opplegget. Man må jo bruke telefonen sin for å se hvor man flyr. Lang historie kort så ville ikke telefonen min ha appen som trengtes og kippet den rett i søpla.

Den fløy av gårde da, men man måtte holde øye med den, siden skjermen ikke virket. Telefonen til Patran ville ha appen, men ledningen til drona som skulle inn i telefonen var android, så da måtte vi ha en overgang.

Jeg ringte Kenneth for å høre hva slags uttak han hadde på Iphonen sin, men det hjalp ikke noe. Men han og Sofie kom uansett de for å ta en titt. Men innen de hadde dukket opp så hadde Patran fått appen til å virke på telefonen min. Brukerkonto ble laget og jeg hadde et ekstra lite minnekort, så da var det bare å teste.

* *

Med bra rekkevidde og en halv times flytid så kan man få til mye bra på sikt tror jeg. Jeg må bare lære med å bruke den. Filmen over har Kenneth filmet. Jeg ble overrasket over kvaliteten. Drona var ikke fulladet, så plutselig sa den at nok var nok og ville hjem for å lade.

Den kom rett over oss og dalte ned på verandaen. Når du sender ei drone opp i lufta må du vite hvor du ikke har lov til å fly den.

Da er det litt dumt med dette regnværet, for da er det ikke så sikkert den holder så lenge.

* *

Det er helt klart øvelse som gjør mester, så jeg får trene litt for å optimalisere ferdighetene mine. Så langt er det ikke jeg som gjør det best. Både Kenneth og Patran har noen timer med Playstation i ungdommen og etterpå, det har ikke jeg! Så det er lenge før jeg har det i fingrene, for å si det sånn. Patran antydet at jeg og Sofie hadde samme kontroll på flygingen. Jeg får si som Ulf Lundel "jag trivs best i øppna landskap"

Eller så må man fly høyt nok.

Bare å krysse fingrene for å slippe regn framover nå.

* *

Tegn på høst

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.

Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.

Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.

På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.

Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.

Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

Men mesteparten er ennå grønn

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær.