Årets pinse

 

Jeg tok med meg hundene i elva for å flytte litt på det viltkamera som sto der, men jeg hadde glemt at jeg hadde flyttet det litt lengre bortover. Så det ble litt bushing gjennom krattskog ett stykke, istedenfor å gå litt lenger langs jordekanten før jeg kunne gå rett ned til elva. Det var bare fugler som hadde blitt fanget på film. Ja og kvister som leer seg i vindværet.

* * 

Det ser virkelig ut som denne koser seg der den dykker under vann og kommer opp igjen flere ganger. Ser ut som en kvinand synes jeg.

Bekkeblommen hadde kommet og sto gul og fin på rekke og rad.

Man får ikke tilbragt nok tid ute når det er bra vær. Så det er vel bare å glede seg til en blir pensjonist.

Nå er pinsen over for i år, men for en pinse jeg har hatt. Det har vært turer både i regnvær og i sol, i vindvær og stille vær. Har vært på korte turer og lange turer. Men stort sett hele pinsen så har det vært med familien. Mye kos med både unger og barnebarn.

Jeg venter fremdeles på at klematrisen skal sprette ut, men knoppene blir større og større for hver dag. De blir flere og flere også. Tror ikke jeg har sett så mange knopper på denne planta tidligere. Jeg er fremdeles i tenkeboksen på hvor jeg skal plassere de to nyinnkjøpte klematrisene. Den jeg kjøpte i fjor står med noen få bader, så der kommer det nok ikke noen blomster i år.

Jeg og Ingrid hadde vært på en liten utflukt på Kilemoen på lørdag da det regnet. Var innom på Plantasjen og i matbutikk på veien hjem. Så da det var spådd sol på ettermiddagen ble det kjøpt med grillmat til middag den dagen. Jeg har ikke grill, så jeg kjøpte maten og så kom jeg tilbake seinere på ettermiddagen til ferdig servering. Arbeidsfordeling er viktig.

Det ser ut som plantene trives i drivhuset etter at jeg satte de ut. De har fått både støtte og vann, så nå kan de bare vokse.

Til og med de nye jordbærplantene kommer med blomster allerede. Så får jeg krysse fingrene for at humler og bier gjør jobben sin.

Drueranken har knapt noen skudd ennå. Det var ganske mange som frøys i første omgang, så det er liv i den i det minste. Men om det blir druer i år, det er det vel veldig liten sannsynlighet for.

Disse her er helt sellet med knopper, så de kunne blitt veldig fine om jeg plantet dem samlet, så de blandet seg i blomstringen.

Pinsens utflukter kommer i morgen

Ny bil i hus

Hei, har du lyst på den gamle bilen min, så kommer den til salgs hos Trysil Bil og bilytleie innen kort tid. På mandag fikk jeg nemlig høre at bilen min var ferdig opprettet etter bulken før påske. Jeg må jo si at dette har vært nok en prøvelse av min tålmodighet. Årets første tålmodighetsprøve var leging av leddbåndskade i begge knærne.

Tirsdag ble det feriedag på jobben og kursen ble satt mot Trysil, for å bytte bil. Jeg hadde nemlig tinget ny bil før påske med min gamle i innbytte. De var villige til å vente til den var reparert etter uhellet, så de tok den andre bilen av markedet og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Påske og helligdager i mai er ikke akkurat noe som gjør at ting går unna i en fei.

«Det er veldig spennende å samarbeide med Orrefors. De ikoniske elementene i svensk design, som krystall, er nøkkelen til Volvos ambisjoner om å plassere seg i toppen av bilindustrien. Og for meg som designer er det en ren fryd å jobbe med materialene og kombinere dem med et moderne skandinavisk design i et høyteknologisk premiumbilmiljø.»

Det ble stopp ved første anledning etter at jeg hadde kjørt ut av bilhallen. Det viste seg å være ved et krigsminnesmerke. Jeg slettet forrige eiers bruker på bilen og stilte inn setet, speiler og koblet til telefonen. Så måtte jeg jo ut av bilen for å se hva dette minnesmerket var for noe.

I Grøndalen står en bauta. Den er tre meter høy og minnes slaget som sto her 2. mai 1940. Noen dager etter angrepet mot Nybergsund, kom det melding fra Berlin om at tyske tropper skulle «rense opp» i Trysil. Den 1. mai var tyske tropper igjen på veg mot øst. Kaptein Brandt hadde hovedansvar for den norske styrken som forberedte seg til kamp i Grøndalen. 200 mann fordelt på tre hovedstillinger, utstyrt med håndvåpen og tre mitraljøser.

Vestover ble bruer sprengt, og trær felt over vegen for å sinke tyskernes fremmarsj. Etter hard motstand ved Ulvåa, Tørberget og Varåa, fortsatte tyskerne mot Grøndalen.

Ved Grøndalen var vegen stengt med tømmersperring og dynamitt under. Det var nesten mørkt da lyssignaler ble observert. Den tyske styrken nærmet seg med biler og motorsykler. Med seg hadde tyskerne kanoner og bombekastere. Den norske styrken gikk i stilling i hesteskoformasjon oppe i skogkrattet. Dynamitten eksploderte ikke da tyskerne kom til sperringen, men det lød som skudd fra 100 håndvåpen. Tyskerne kom seg ut av bilene for å søke dekning i den dype snøen. Klokka 22.10 starter slaget. En tysk bataljon på ca. 500 menn, mot 170-200 nordmenn. Tyskerne var sjanseløse. Etter to og en halv time måtte tyskerne trekke seg tilbake. Deres tap var betydelig – ingen nordmenn var drept eller såret. Etter at tyskerne trakk seg tilbake tente de norske soldatene på flere tyske biler.

Neste dag blir Grøndalen bombet. Ingen blir drept, men bombekratere kan ses ved å følge oppsatt skilting fra bautaen. Det er også skiltet til de norske stillingene og vegsperringen.

Jeg hadde en stopp ved McDonald på Elverum på veien hjem, men de var skuffende tomme for soft ice!!! Så da kjørte jeg hjem isteden. Tenkte ett øyeblikk på å kjøre om Hamar, for jeg veit det er McDonald på Gjøvik. Men det ble Minnesundbrua og Maura som blei veien hjem. Den er nemlig kortest. Etter 6 timer i bil den dagen, ble det en tur i havna og ned til elva på hundene når jeg kom hjem.

Jeg kjente ikke på vannet, men regner ikke med at det er noe badetemperatur ennå. Det jo knapt en anelse over 0 grader om natta.

Varga hadde ingen planer om å bade.

Hailey koser seg i det kalde vannet

Så da er det best å holde seg et par meter på avstand...

Jeg fortsatte elvelangs til vi kom til fossen.

Bella sjekker alltid dybden når hun skal ut i vann. Der er det ikke snakk om å blaske uti som Hailey gjør.

Nyt mai, nå har snart halve den overstått også. Et par uker nå så starter sommeren.

Noen ganger er det magisk

 

Når man står opp til slikt så har man håp om at det blir en flott dag. Det er siste arbeidsdag før påske og jeg har ingen planer, men veit at påsken skal nytes.

Oliver setter også stor pris på vårsola. Da kvikner fluene til og er klare til å bli jaktet på.

Lurven vil ha litt mer komfort og holder seg på verandaen.

Rett før påske hadde Sofie kjøpt med tulipaner til meg når hun kom på besøk. Er ikke jeg heldig kanskje?

Våren er definitivt her, nå er  toppen av selja full av gåsunger. 

Pollensesongen har startet, godt jeg ikke reagerer på or. På varselet på nettet står det moderate mengder. 

Nå er klokka stilt om til sommertid, og det blir enda lysere kvelder langt utover. 

Man rekker faktisk tur etter jobben i solskinn.

Maurene har kommet fram fra vinterdvalen sin.

Nede i elva er all isen borte og Bella prøvde seg på sin første svømmetur i år. Men det ble med vassing.

Det var ikke helt min badetemperatur ennå.

Jeg så ingen aktivitet etter bever, så de har nok funnet seg et annet sted å være.

Jeg ble stående litt for å kjenne sola varme i ansiktet. Kose seg, det er jeg flink til.

Bare måkeskriket som mangler nå, så kunne en trodd en var ved sjøen.

Hailey har blitt en gammel dame, med en varierende dagsform. Men 6-7 kilometer er ikke noe problem. Hun får være med på tur når jeg veit hvor langt det blir og jeg veit hvordan terrenget er. 

Langs hele jordekanten er det mange orebusker og mye pollen som skal spres med vinden.

Varga er sjeleglad for hver flekk med snø som vi finner på runden

Bella er ikke helt borte hun heller.

Det er ennå en stund før det er snøfritt oppe i havna. Snøen er hard så deg går ann å gå der, enn så lenge.

På Varga er det full fart hvor enn vi er.

Pappa driver med forberedelser til neste års vinterved.

Rotvelt, alltid noen som må skille seg ut

Går nok ikke lang tid før snøen er borte her også.

Årets siste dager

 Det blir en fredelig avslutning på året som har gått, med ettertanke på alt som har vært. I kveld kommer årskavalkaden på alt vi har vært med på i 2025. Det er ikke reint lite, og jeg har vel en mistanke om at det ikke blir mindre i året som kommer.

Jeg humper da enda rundt, har vært hos lege for å få meg rekvisisjon til MR på disse knærne. Men siden jeg hverken var toppidrettsutøver eller ung så hadde det ingen hensikt. Det var helt sikkert menisken. Dyktige de derre nye turnuslegene gitt. Treger ikke MR for å få vite hva som feiler en. Jeg trengte kun fysioterapeut så jeg fikk litt muskler!  Hun hadde nok tenkt seg om etter at jeg gikk, for utpå ettermiddagen så kom det bekreftelse på MR time 12. januar.

Det ble en stopp på brua når jeg dro til Sokna for å ta en liten tur med hundene i solskinnet på mandag.

Jeg parkerte ved saga for der regnet jeg med at det var sol innover furumoen ved ferista. Det jobbet de for fult med tømmerbilene. Men når vi kom litt lenger inn på moen så hørte vi ikke noe til dem.

Bella satte stor pris på å kunne løpe løs i solskinnet. I skyggen var det betraktelig mye kaldere.

Det ble noen bra bilder, for jeg hadde med meg fotoapparatet. Noe må man jo finne på når man holder tusletempo. Det er uvant det,

Om snødybden holder seg her kan det bli flere turer her. Sjelden man møter noen andre på disse trakter. På mandag så vi så vidt ryggen på en som gikk lenger inn på moen.

Hailey hadde ikke mye lyst til å hoppe inn i bilen, men når hun først er der så setter hun pris på turer i ukjent terreng hun også. Vi gikk en annen runde her enn det vi pleier å gå her. Vi holdt oss nemlig stort sett i sola.

Vi holdt oss stort sett unna de stiene de fleste går, for der var det is. Og is har jeg ingen planer om å skli mer på i vinter. Den nydelige skøytesisen som det er på vannene rundt nå, men skøyter er kanskje ikke det beste å tre på beina disse dager?

Det tok en stund før rimet smeltet, selv om sola skinte.

Høyt gjerde rundt halve saga.

Vi fulgte gjerdet enda litt lenger for å holde oss i sola

Da gikk gjerdet brått over til vanlig sauegjerde, og en kunne ta bilder uten å ha gjerde imellom

Litt stilig når rimet fordamper i solskinnet.

Se opp for tog

Veien til Hovland var isete og terrenget ellers stupte ned en bratt bakke, så det var bare å endre kursen litt for å finne en runde tilbake til bilen,

Så lenge sola skinner er det ikke is.

2024 sluttet med 22 topper i fjelltoppjakten, 2025 sluttet med 88 topper, så da er vel målet for 2026 enten 111 topper eller 222 topper som slutt resultat. 

2025 hadde 2 overnattinger ute, en i hengekøye og en i telt, Så hadde jeg vel ei overnatting i hytte, og resten av ferien ble det hotell. Mål for 2026 er mange flere overnattinger ute i telt eller hengekøye.

Jeg har ladet opp drona, for i 2026 skal den brukes mer også. Jeg får vel flytte litt på viltkameraene mine, for der har det ikke vært mange dyra som har tuslet forbi siste månedene.

Jeg har mange nye turmål på blokka, så det dukker nok opp noen turer du kan være med på i etterkant til neste år også.

Takk for alle kommentarer du har lagt igjen i løpet av året som har gått. Det er hyggelig med litt tilbakemeldinger, Om du har turforslag så er det bare å sende ei melding, Kanskje jeg blir med deg til ukjent turmål.

Sees til neste år!