Så kom varmegradene

Vil du være med oss en tur bygda rundt i solskinnet?

 I går formiddag gikk jeg tur rundt hengebrua. Vi har ikke sol på denne siden av elva ennå, så vil jeg på tur i solskinn så må jeg ta turen over på andre siden. Her har mildværet så smått gjort seg gjeldene, bare litt i toppene egentlig.

Det er ikke så ofte jeg tar bilder på andre siden av brua. Det er liksom ikke så pent den veien som oppover fossen. Skauen er absolutt finest med snøen på.

Det kom noen skyer, men jeg håpet at de holdt seg der hvor sola ikke skinte.

Hundene fant veldig raskt ut at det hadde gått en hund foran oss. Et rådyr hadde trasket i veien et stykke også.

Endelig fant sola det for godt å titte over kanten av Holleia.

Da kunne vi nyte varmen fra sola. Nydelig vårvær til tross for at det fremdeles er januar og vinter.

Sola holdt seg og jeg måtte dra opp jakka. Snøen var mye mer kompakt av mildværet her enn den er hjemme.

Jeg hadde tenkt meg en runde rundt Bjørneplassen, men innover der var ikke veien brøytet, og det er slett ikke sikkert at noen har tråkket opp stien over jordet heller, så da ble det runden rundt hengebrua.

Slike dager man har fri må jeg innrømme at jeg nyter å være ute og kjenner at sola skinner i kinnene, 

Det ble egentlig mer og mer sol etterhvert som vi gikk. Snart ble det så si skyfri himmel.

Det fristet litt å snu for å gå samme veien tilbake i sola, istedenfor å gå over hengebrua og fortsette hjemover på skyggesiden.

Det var stor temperaturforskjell fra solskinnet og ned i dumpa med skygge.

Når vi kom ned til undergangen så hørte jeg toget tute i det fjerne. Da er det litt greit å komme seg gjennom undergangen og litt ned i veien før det passerer.

Toget fra Bergen med kurs mot Oslo

Toget bråker ikke så mye som det gjorde tidligere. Du hører godt forskjell på et passasjertog og ett godstog.

Det var ingen som hadde måket brua, men det var noen som hadde gått der etter at det hadde snødd.

Denne gangen måket ikke jeg heller, for jeg tenkte at mildværet som er spådd hele neste uke smelter det som er av snø på hengebrua

Skøyteisen er nok bare et ønske denne vinteren

Varmegradene kommer snikende på skyggesiden også.

Noen steder hang snøen på trærne... enn så lenge.

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Elva går over sine bredder

 

Dette er ikke første gangen jeg er ved Hensfossen. Sist gang var jeg ved Hensfossen til slutt, da startet jeg på Begnamoen og gikk grusveien langs Begnavassdraget og alle kraftstasjonene som ligger langs elva oppover.

Hensfossen går gjennom et flott område om det er mye vann i elva eller lite. Jernbanen går over fossen og det ligger ei gammel mølle der. 

Det er ikke få liter som renner her.

Bak jernbanebrua er det en mur som vannet velter over.

Sist jeg var der gikk jeg over jernbanebrua, da dette er en nedlagt jernbane. Tar du en titt på det innlegget så får du se bilder av alle fossene langs denne veistumpen som er avsperret med bom i begge ender. Har du ikke vært der, så er det grei adkomst dit iforhold til mange andre steder jeg har vært.

Flommen Hans tok mye av skråningen mot veien, så det ble laget en provisorisk vei slik at det skulle bli plass til arbeiderne. Elveskråningen skulle sikres slik at elva ikke kunne grave ut noe masse, slik at veien fremdeles kunne være sikker å kjøre på.

Jeg parkerte på rasteplassen og gikk ned mot elva ut på den steinfyllingen som er laget som buffer mot Europaveien.

Svinefoss ser ikke så stor ut fra denne vinklen. Jeg har vært helt nede ved fossekanten noen ganger tidligere. Den ene gangen var det våren og ikke all verdens med vann i fossen.

Øyene midt i elva står under vann og bare trærne stikker opp.  Det var nok mange som ikke visste om denne fossen før alle buskene ble hogget og veiarbeidene var ferdige.