Oppenheimer

Nei det var ikke peremieren til Barbi jeg og Helle skulle på fredag kveld, men denne bilen sto nå der å blomstret ved inngangen. Det var også en eske man kunne gå inn i for å bli foreviget som barbidukke. Siden hverken jeg eller Helle har helt barbifasong, eller var kledd som en dukke i går, så forble den esken tom.

Du vet du ikke er helt opplest på historie når du må google Oppenheimer for å finne ut hva filmen egentlig handler om. En har hørt navnet, men klarer liksom ikke helt å plassere det... Jeg har egentlig liten sans for krigsfilmer, de har blitt produsert i hopetall. Men filmer som på en måte er dokumentarfilmer liker jeg veldig godt. Jeg og Helle har vært mye på kino og i løpet av få uker har vi flere planer om filmer vi skal se. Først ut er Oppenheimer. Med regissøren Cristopher Nolan. Helt uten å ville det, så kjøpte vi billetter til Premierekvelden. 

 

Når en ikke finner ut at filmen varer i tre timer før man skal kjøpe godteri

Det er et ekstraordinært øyeblikk i menneskets historie, og Nolan ønsker å ta publikum inn i det rommet og være der under den samtalen. I filmen «Oppenheimer» får publikum gjenoppleve paradokset til mannen som må risikere å ødelegge verden, i håp om å redde den. Oppenheimer blir beskrevet som en briljant kjernefysiker med sterk samvittighet. Men hvordan kan en mann som utvikler atombomben samtidig ha et sterkt moralsk kompass? Forskerne som jobbet på Manhattan-prosjektet, ble fortalt at de konkurrerte mot tyskerne og at det hastet med å lage et kraftig våpen som ville avslutte krigen. Oppenheimer, som kom fra en jødisk familie selv, var smertelig klar over nazistenes grusomheter. Publikum blir tatt med inn i tankene og opplevelsene til en person som var helt avgjørende for verdenshistorien.

I begynnelsen av mai 1945 var krigen i Europa over, men arbeidet med å utvikle atombomben fortsatte USA var fremdeles i krig med Japan, og den daværende presidenten Harry S. Truman skal ha ønsket å bruke atomvåpen for å få Japan til å overgi seg uten vilkår. 6. august 1945 ble den første atombomben – kalt «Little Boy» – sluppet over Hiroshima i Japan. Tre dager senere ble bomben «Fat Man» sluppet i Nagasaki. Store deler av Hiroshima ble jevnet med jorden og omtrent 250.000 mennesker mistet livet. At vi mennesker var i stand til å ta i bruk verdens mest fryktede våpen, var et faktum.

22. april 1904 i New York, USA: Julius Robert Oppenheimer ble født inn i en intellektuell jødisk familie med tyske aner. Han var et ekstraordinært barn som interesserte seg for alt fra poesi og gresk filosofi til kjemi. Allerede som 10-åring utførte han oppsiktsvekkende eksperimenter innen fysikk og kjemi på skolens laboratorium. Hans nysgjerrighet og nytenkning gjorde at han utmerket seg i studietiden, og han ble raskt anerkjent som en briljant forsker. Etter hvert ble han også en ledende skikkelse innen kjernefysikk. Under andre verdenskrig skulle hans evner sørge for at skjebnen tok en brå vending. I 1943 ble Oppenheimer rekruttert til å lede det vitenskapelige arbeidet ved Manhattan-prosjektet, den topphemmelige operasjonen som skulle utvikle verdens første atombombe.

Over 130.000 mennesker var ansatt i Manhattan-prosjektet fra 1942 til 1945. Fysikere, kjemikere, ingeniører og studenter var fordelt rundt på hemmelige fabrikker i USA. De færreste av disse visste at det var en atombombe de var i ferd med å skape. 16. juli 1945 lå Oppenheimer i en bunkers under ørkensanden i New Mexico og ventet på at testbomben, «The Gadget», skulle slippes fra et 30 meter høyt ståltårn. Han ante at verden aldri skulle bli den samme, men konsekvensene av oppfinnelsen sin kunne han imidlertid ikke fatte. Oppenheimer og hans team måtte forholde seg til muligheten for at når de trykket på knappen og utløste den første bomben, kunne hele atmosfæren ødelegges og jorden gå under. Selv om det kun var en ørliten mulighet, kunne ingen utelukke det. Likevel trykket de på knappen.

Den første prøvesprengningen fikk kodenavnet Trinety. Den 2500 kilo tunge bomben lagde en trykkbølge som kunne kjennes 320 km unna, og etterlot en soppsky som vokste seg 12 kilometer høy. Oppenheimer skal i etterkant ha sitert et gammelt hellig indisk skrift:

"Jeg har blitt døden. En som ødelegger verdener." Jeg har blod på mine hender, skal en svært medtatt Oppenheimer ha sagt da han møtte president Truman på hans ovale kontor i Det hvite hus. Presidentens respons skal ha vært iskald. " Ta det rolig. Du kan vaske det av." Oppenheimer håpet at atombomben ville skape fred på jorden. Men den satte i stedet i gang et atomkappløp mellom stormaktene. Det var tydelig at han slet i ettertid med konsekvensene av oppfinnelsen sin.

* *

Helt klart en film som er verdt å få med seg om man liker dokumentarsjangere. Godt gjennomført og jeg lærte masse. Gode skuespillere og godt regissert. Sjelden tre timer har gått så raskt. Man fikk godt innblikk i tankegangen og politikken bak som gjør at ting kan bli gjennomført. Tror aldri jeg har vært på kino som sal 2 har vært helt full heller. For en gangs skyld var det varmt på kinoen.