Rogaland ruler

 

Torsdagen var en begivenhetsrik dag. Da skulle vi rekke en god del i følge planen, så ble det et lite bonusstopp i tillegg. Men nok om det for nå, vi tar det aktivitet for aktivitet. Første stopp var Tine Meierier som vi kjøper myse av for å lage melkeerstatninger til kalver, lam og gjeitekillinger.

Der var det store forhold med lange ganger.

Først en tur i møterommet før vi ble geleidet ned i garderoben for å få på oss skikkelig antrekk for omvisningen. Slikt må jo dokumenteres.

Det er bare å konstatere at de har litt større forhold hos seg enn det vi har hos oss. Enda vi er deres største kunde på mysepulver.

Med både transportbånd og roboter så klarte de seg også bra uten folk til disse oppgavene.

Sikkerheten var høyt prioritert her også

Det var kilometervis med rør

Mye var automatisert og robot styrt. Vi fikk lunsj før vi dro videre.

Det stoppet var Felleskjøpet Rogaland og Agder sin forsøksgård.

Kuene hadde fått åpnet fjøsdøra si for sesongen, så det var ikke mange som var inne for å melke seg når vi kom.

Det må være veldig godt for dem å slippe løs i det fri etter en lang vinter inne.

Selv om kuene var ute gikk vi inn i fjøset for å se på forløsningene de hadde valgt

Da var det bare å dresse seg opp igjen for å unngå smitte i fjøset og fjøslukt på egne klær.

Når vi kom inn var det overraskende skittent der.

Det var ikke gjort reint til vi skulle komme på besøk i alle fall.

Vaskeroboten sto klar til bruk

Det var båser de kunne stå i for å spise i fred uten å bli dyttet vekk av de andre.

Vi takket for oss og dro videre til en stopp ved havet. Man kan jo ikke være på Jæren uten et lite stopp på ei strand.

Vi stoppet ved Orrestranda og tok fatt på stien ut mot havet.

Strandidyll mellom sanddynene

Badetemperaturen måtte sjekkes

* *

Jeg for min del lot være å kjenne på den.

På vei til hotellet tok vi en rask stopp ved tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Neset der sverdene er reist heter Mølleberget. Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene.

Nok en dag var over og vi skulle spise middag. Dagen etter skulle vi opp på Preikestolen før vi tok flyet hjem.

Mens de andre var på pub koset jeg og Helle oss med tv på rommet.

Kukos i fjøs og på beite

 

Det har blitt noe fjøskos på kuene en stund. Jeg stakk innom etter jobb en ettermiddag og da var jeg visst skikkelig godtatt av madammene. De stilt i alle fall i kø for å bli koset med.

Jeg fikk ikke lurt Øystein til å ta bilder av meg, så da ble det noen nærbilder isteden. Et par av kuene la haka på brystkassa mi og skulle ha skikkelig kos. Selv om de har klømaskin så var det nok bedre med litt skikkelig kos.

* *

Det ser ut som de setter stor pris på slike klømaskiner. De slipper til og med å skubbe seg inntil børsten, den går helt selv.

Det var kø for å komme inn i melkeroboten. Det må være fint å være ku i disse dager i forhold til i gamle dager. Da måtte de stå på båsen sin bunnet med en kjetting rundt halsen og slapp bare ut når de skulle til seters om sommeren. Nå kommer og går de som de vil og blir melket når de føler for det.

* *

Melkerobot i praksis

Ferdig melka så bar det ut på beite. Der hadde det tørket opp mye siden jeg var i fjøset sist. Jeg hadde heftet Øystein nok i arbeidet, for jeg gravde og spurte jeg da. Må jo det for å lære noe nytt om en bransje jeg ikke veit så mye om. De fleste elsker jo å fortelle om jobben sin, i allefall om de jobber med noe de liker veldig godt.

Det er litt stilig med trappegående kuer synes jeg. 

Det er nok mange yrker som frister mer i voksen alder, enn det jeg endte opp med å jobbe med. Jeg kunne fort endt opp som bonde. Da hadde jeg sikkert blitt enda mer asosial enn det jeg er. Jeg trives rett og slett aller best i selskap med dyr enn en skokk med folk.

Det er bare å trykke på pila midt på bildet der det er filmer, få får du både lyd og bevegelse på fjøsstemninga. Eller så kan du klikke inn på Youtubekanalen og se videoene etterhvert som de ligger. 

Innen jeg hadde fått suset meg til bilen, hadde kuene spist seg forbi meg oppover beitet.

Au revoir

Panoramavegen fra Hemsedal til Valdres

Jeg og Patran så skiltet til Panoramaveien når vi var i Lærdal tidligere i år, så når jeg foreslo at vi skulle kjøre den en dag før skolen startet opp igjen, så ble hun med på det.

Panoramavegen fra høyfjell til stølsvidde. Flott bil-/sykkeltur fra Hemsedal til Fagernes i Valdres. Panoramavegen er nesten 5 mil lang og går fra Hemsedal til Fagernes. Kontrasten mellom mektig høyfjell med bratte stup og bølgende setervidde med stølsgrender, fiskevann, elver og bjørkeskog er betagende. Mange støler er fortsatt i drift.

Det var overraskende mye storfe som gikk langs veien. Både fritt og innenfor gjerder. I ei innhegning gikk det en flokk kalver. Da ble det en stopp så jeg fikk filmet en liten snutt til Youtubekanalen. Må jo smi mens jernet er varmt der. Litt aktiv i august, så får vi se om den blir selvgående utover, eller jeg må fortsette å legge ut noen snutter fra tid til annen.

Lykkja er Norges høyest beliggende jordbruksgrend. Her ble Lykkja Kapell innviet i 1961. Fra Panoramavegen er det mektig utsyn mot Hemsedals- og Valdresfjella. Underveis ser du også over til stølsgrenda Grunke, der den nordiske bestselgerforfatteren Margit Sandemo holder til på «Huldrehaugen». Rett etter Nøsen ligger Reinsennvannet (922 m o.h.) med fine bademuligheter. 

Panorama og panoramavei, jeg veit ikke helt jeg. Joda det var fint over der, men noe storslått var det slett ikke. Jeg må snart lære at jeg ikke blir imponert av det som andre lar seg imponere av.

Kuene holdt seg forholdsvis langt ut i myrterrenget og det svuppet godt når de flyttet på beina sine.

Det var både store og små vann vi passerte på veien. Det ble noen stopp på turen, men de lange turene på beina ble det ikke, for det var en iskald litt skarp vind. 

Men et stopp ved damanlegget ble det, Vi passerte og møtte mange sykelister også. De som syklet "feil vei" måtte slite med mye motvind. 

Nei sykkelturist kommer jeg aldri til å bli.

Glimtvis så vi skilter til melkeveien, som er en populær sykkelvei. Nei jeg skal ikke innover den heller, hverken med eller uten sykkel.

Det ble noen mil i bilen denne dagen, først opp til Hemsedal, over til Valdres, fra Fagernes over Golsfjellet og opp til Storefjell med en runde i fjellet der, før vi dro til Gol Skysstasjon for å kjøpe oss middag, før vi dro hjem.

Når vi kom til en slik sandstrand så må man stoppe og strekke litt på beina så hundene fikk litt luft og litt drikke.

Vi stoppet ikke så lenge der, holdt med ei tissepause for hundene og de var ikke særlig tørste heller.

Det var ikke alle stølene som var like funksjonelle

Med slike beitemuligheter så burde dyrene stortrives gjennom sommeren.

Det var ikke bare melkekyr som fikk tusle rundt på viddene der

Det var en ganske stor flokk som gikk i veikanten der