Kukos i fjøs og på beite

 

Det har blitt noe fjøskos på kuene en stund. Jeg stakk innom etter jobb en ettermiddag og da var jeg visst skikkelig godtatt av madammene. De stilt i alle fall i kø for å bli koset med.

Jeg fikk ikke lurt Øystein til å ta bilder av meg, så da ble det noen nærbilder isteden. Et par av kuene la haka på brystkassa mi og skulle ha skikkelig kos. Selv om de har klømaskin så var det nok bedre med litt skikkelig kos.

* *

Det ser ut som de setter stor pris på slike klømaskiner. De slipper til og med å skubbe seg inntil børsten, den går helt selv.

Det var kø for å komme inn i melkeroboten. Det må være fint å være ku i disse dager i forhold til i gamle dager. Da måtte de stå på båsen sin bunnet med en kjetting rundt halsen og slapp bare ut når de skulle til seters om sommeren. Nå kommer og går de som de vil og blir melket når de føler for det.

* *

Melkerobot i praksis

Ferdig melka så bar det ut på beite. Der hadde det tørket opp mye siden jeg var i fjøset sist. Jeg hadde heftet Øystein nok i arbeidet, for jeg gravde og spurte jeg da. Må jo det for å lære noe nytt om en bransje jeg ikke veit så mye om. De fleste elsker jo å fortelle om jobben sin, i allefall om de jobber med noe de liker veldig godt.

Det er litt stilig med trappegående kuer synes jeg. 

Det er nok mange yrker som frister mer i voksen alder, enn det jeg endte opp med å jobbe med. Jeg kunne fort endt opp som bonde. Da hadde jeg sikkert blitt enda mer asosial enn det jeg er. Jeg trives rett og slett aller best i selskap med dyr enn en skokk med folk.

Det er bare å trykke på pila midt på bildet der det er filmer, få får du både lyd og bevegelse på fjøsstemninga. Eller så kan du klikke inn på Youtubekanalen og se videoene etterhvert som de ligger. 

Innen jeg hadde fått suset meg til bilen, hadde kuene spist seg forbi meg oppover beitet.

Au revoir

Panoramavegen fra Hemsedal til Valdres

Jeg og Patran så skiltet til Panoramaveien når vi var i Lærdal tidligere i år, så når jeg foreslo at vi skulle kjøre den en dag før skolen startet opp igjen, så ble hun med på det.

Panoramavegen fra høyfjell til stølsvidde. Flott bil-/sykkeltur fra Hemsedal til Fagernes i Valdres. Panoramavegen er nesten 5 mil lang og går fra Hemsedal til Fagernes. Kontrasten mellom mektig høyfjell med bratte stup og bølgende setervidde med stølsgrender, fiskevann, elver og bjørkeskog er betagende. Mange støler er fortsatt i drift.

Det var overraskende mye storfe som gikk langs veien. Både fritt og innenfor gjerder. I ei innhegning gikk det en flokk kalver. Da ble det en stopp så jeg fikk filmet en liten snutt til Youtubekanalen. Må jo smi mens jernet er varmt der. Litt aktiv i august, så får vi se om den blir selvgående utover, eller jeg må fortsette å legge ut noen snutter fra tid til annen.

Lykkja er Norges høyest beliggende jordbruksgrend. Her ble Lykkja Kapell innviet i 1961. Fra Panoramavegen er det mektig utsyn mot Hemsedals- og Valdresfjella. Underveis ser du også over til stølsgrenda Grunke, der den nordiske bestselgerforfatteren Margit Sandemo holder til på «Huldrehaugen». Rett etter Nøsen ligger Reinsennvannet (922 m o.h.) med fine bademuligheter. 

Panorama og panoramavei, jeg veit ikke helt jeg. Joda det var fint over der, men noe storslått var det slett ikke. Jeg må snart lære at jeg ikke blir imponert av det som andre lar seg imponere av.

Kuene holdt seg forholdsvis langt ut i myrterrenget og det svuppet godt når de flyttet på beina sine.

Det var både store og små vann vi passerte på veien. Det ble noen stopp på turen, men de lange turene på beina ble det ikke, for det var en iskald litt skarp vind. 

Men et stopp ved damanlegget ble det, Vi passerte og møtte mange sykelister også. De som syklet "feil vei" måtte slite med mye motvind. 

Nei sykkelturist kommer jeg aldri til å bli.

Glimtvis så vi skilter til melkeveien, som er en populær sykkelvei. Nei jeg skal ikke innover den heller, hverken med eller uten sykkel.

Det ble noen mil i bilen denne dagen, først opp til Hemsedal, over til Valdres, fra Fagernes over Golsfjellet og opp til Storefjell med en runde i fjellet der, før vi dro til Gol Skysstasjon for å kjøpe oss middag, før vi dro hjem.

Når vi kom til en slik sandstrand så må man stoppe og strekke litt på beina så hundene fikk litt luft og litt drikke.

Vi stoppet ikke så lenge der, holdt med ei tissepause for hundene og de var ikke særlig tørste heller.

Det var ikke alle stølene som var like funksjonelle

Med slike beitemuligheter så burde dyrene stortrives gjennom sommeren.

Det var ikke bare melkekyr som fikk tusle rundt på viddene der

Det var en ganske stor flokk som gikk i veikanten der

Stopp på beite etter barnehagen

Ukene med ferie var over for Dua mi, og jeg plukket henne opp i barnehagen etter jobb. Bare en onsdag til nå, så skal hun starte i ny barnehage på Sokna. Det blir litt rart å måtte reise forbi hjemme om jeg skal ha henne litt etter jobb utover høsten.

Da vi kom kjørende fikk jeg se melkekuene ute på jordet, så da ble det et stopp langs veien. Vi tuslet opp jordekanten og krøp under strømgjerdet for å hilse på.

Det virket som kuene satte pris på litt avbrekk i hverdagen. De tittet nysgjerrig bort på oss, og kom tuslende mot oss.

Sofie hadde de ikke sett tidligere, så de var veldig nysgjerrige på den lille saken der.

Det var flere stykker som lot seg klappe til stor begeistring for Sofie.

Sofie fulgte godt med da kua surret graset rundt tunga og nappet det i seg

Enkelte var litt mer skeptiske til inntrengerene på beite 

Mens andre kunne ikke brydd seg mindre

Det er et godt tegn på at du er godtatt når de spiser videre og ligger rolig om de har lagt seg ned for å drøvtygge

Sofie børstet fluer fra armene sine og strøk de vekk fra kinnet på kuene

Brått var det ei ny ku som fikk øye på oss

Da måtte vi sjekkes ut litt grundig

En liten stund ble vi omringet, da de spiste rundt oss. Da er det greit å gå litt unna, så vi har en fluktmulighet om vi kom til å trenge det. Det er dyr det er snakk om og da er det lurt med noen forhåndsregler.

Det er både fred og idyll på landet

Jeg må nok stikke innom igjen snart, kanskje vi skal ta en tur i fjøset da og se på kalvene også.

Vi ble oppdaget på jordet og før vi dro snakket vi med Sara og ungene. De lurte på hvorfor vi var på jordet deres. Da jeg sa at vi ikke hadde egne kuer så var det fult forståelig og helt logisk at vi kom til dem. Unger er reale sånn. Veldig lite komplisert tankegang på dem.

Vi var så lenge som Sofie synes vi skulle være, så var det Hadet kua, og vi kunne gå nedover jordet igjen og finne bilen i veikanten.

Den svarte kua kom ikke bort og da var det logisk for henne og sette seg ned for å vente til kua kom bort.

Vi lot de som hadde lagt seg være

Viktig å lære unger respekt for dyrene, da vil de få mange hyggelige opplevelser med dyr i oppveksten og i voksen alder seinere

Ha det kua

* *

Når en begynner å titte på noe, så blir man litt mer interessert i å titte på bakgrunnen til at ting har blitt som det har blitt.

 * *

Kos på beite

 

Kuene satte stor pris på å komme ut på beitet for å kunne spise så mye gras de orker.

Når kua begynner som hundene oggni hodet fram og tilbake på bakken.

Også så lenge som hun holdt på med det der.

Jeg var litt usikker på om hun hadde tenkt å legge seg, eller hva neste trekk var.

Jeg får nok stikke innom en dag snart for å se på dem igjen.

De fortsatte med hopp og sprett lenge etter de hadde kommet inn på beite.

Alt må sjekkes ut.

Men som for de aller fleste dyr, så er det maten som gjelder.

Bare å nyte koltbordet

Løping er litt smittsomt, så når en starter så slår flere følge

Da er det bare å skygge banen og gjøre plass til dem

Her ser du opphavet til halve utvalget du ser i hyllene på matbutikken

Så var det på tide med en liten spurt igjen

Men det var ingen som slo følge denne gangen

Sofie begynte å bli trøtt, så det var på høy tid å komme seg hjemover.

Med litt leiking så virker turen tilbake til bilen litt kortere.

Alltidklar for nye sprell 

Det er ikke mye som skal til for å få lokket fram en trillende latter.