Merethe hadde ferie denne uka, så på mandag tok jeg med Hailey på jobb. Vi skulle møte Merethe på Brovoll for overlevering. Hailey skulle på feriekolloni til Nannestad.
Jeg hadde avtalt med Merethe at vi kunne gå en liten tur når vi møttes. På Brovoll er det endel muligheter for å lufte seg litt. Jeg sjekket telefonen og jammen var det ikke et sjekkpunkt like ved parkeringsplassen på Brovoll.
Hailey maset litt til å begynne med, men slo seg etterhvert til ro. Det er jo sju år siden hun var med sist omtrent. Er de vant til bur så føler de seg hjemme når de ser et bur.
Vi smatt gjennom grinda i gjerdet, men når vi datt over den høye dørstokken så husket jeg brått at det var veldig mye lenger ned på andre siden av gjerdet. Jeg og Marius hadde jo gått der sist vi var på tur rundt Avalsjøen. Jeg og Merethe måtte gå veien tilbake til parkeringen, for låsen var plassert så ikke unger skulle stikke gjennom ... for å si det sånn.
Det hadde helt klart vært kaldere her enn hjemme, for det var ganske hard vei. Men brått var det noen skikkelig klinete områder som ikke hadde frosset helt ennå.
Jeg fant ut at det begynte å skumre rimelig tidlig allerede. Så da jeg var på vei hjem en times tid seinere, begynte det å skumre. Halv seks var blitt til halv fem siden sist gang jeg var på tur etter jobb.
Innsjekkingspunktet, og vi gikk litt lenger så vi kom oss på toppen av Kalvehaugen. Håpet var litt utsikt og ikke bare skau og parkeringsplassen.
Utsikt ble det til flere kanter.
Jo lenger innover vi kom jo bløtere ble terrenget. Hailey prøvde seg på noen SPAbad, men Merethe var ikke helt enig i det. Det var jo hun som skulle ha henne med seg hjem.
Solnedgang over Avalsjøen er stemningsfylt.
Ha det bra Hailey, ser deg på lørdag! Lykke til med ei uke i sentrale strøk i Nannestad.
Statistikk gjør at man har noe å strekke seg etter.
