Høgnipa var lørdagens turmål. Det var spådd sol så når jeg sendte ei melding til Hilde så ble hun med på tur. De to siste gangene som jeg har vært der har det vært tåke og ikke utsikt. Så nå satset vi på at vi kunne se litt mer enn de forrige gangene vi hadde vært der.
Jeg og Hilde har vært der fra begge kanter, men denne gangen valgte vi å gå fra Redalen. Det er en litt mer knevennlig tur enn å klatre opp fra Bergsjø. Om trent på dagen 10 år etter første gangen jeg var der oppe, så da er det 10 år mellom hver gang jeg har hatt utsikt der. Turen er absolutt verd det, når været er bra.
Det er ikke lange biten, fram og tilbake blir det en 7-8 kilometer bare.
Når grusveien slutter så er det også slutten på hyttefeltet og man følger stien innover langs vannet.
Midtre Tretjenn er forholdsvis dypt ser det ut som, da de har laget ei brygge de kan bade fra i enden av tjernet.
Det er bare å krysse fingrene for at en får til mange slike turer i løpet av sommeren.
Ja ikke spesifikt til Høgnipa, det er så veldig mange skogstjern man kan bade i på sommeren. Ja for i sommer har jeg lyst til å bade masse. Sole meg og kose meg på tur.
Langs stien som gikk ved myrene sto det tett i tett med multeblomster. Så kommer det ikke noe hagleskurer så tyder det på mye multe på seinsommeren.
Ved Øvre Tretjenn så er det ei pil opp til høyre. Der går stien blåmerket videre oppover i lia.
Lyngen blomstret rosa så langt øyet kunne se.
Det begynner å bli bart på fjellet også nå.
Før du er framme er det en liten åskam, den heter Bikkjemyråsen og har en innsjekk i Fjelltoppjakten.
Det er noen kubber til å sitte på, og en gang har det kanskje vært brukbar utsikt her også.
Gapahuken på Bikkjemyråsen trenger virkelig et nytt tak.
Det blei ei lita pause i skyggen, før vi tok fatt på siste motbakken.
Greit å komme seg til toppen for å nyte utsikten. Det er så kort tur at vi hadde ikke med oss noe matpakke. Nei det var greit å komme seg hjem igjen da dette er en tur retur tur.
Det er forholdsvis ulent og bratt der, så det blir litt balansering på kryss og tvers før en er helt på toppen.
Så var vi på toppen og kunne signere turboka i kassa, før vi satte oss ved varden.
Med Bergsjø og Havikskauen for våre føtter ble det en halvtimes til på rumpa for å nyte utsikten.
Det er utsikt i alle retninger på toppen der
Mange store flater som har blitt snauhogd. Ikke noe man egentlig legger merke til før man kommer litt opp i høyden.
Takk for turen Hilde, så spørs det om vi får til flere turer i sommer.
Jeg har lovet Wenche Lill en tur hit i sommer, så det er bare å finne en ettermiddag med bra vær og gjøre reprise.
Grei sti å gå ned igjen også, den er ikke for bratt så det går uten klatring og kruking.
Det ble mer blomsterbilder enn bilder av utsikten på vei tilbake til bilen.
Hvitlyngen og multeblomstene sloss om plassen.
Det var ikke så mye som en søledam på toppen, så når vi kom ned igjen til Midtere Tretjern så stupte hundene ut i vannet og avkjølte seg samtidig som de drakk seg utørste. Jeg gledet meg til jeg kom til bilen, for der hadde jeg plassert drikke mitt.
Jeg kjente ikke på vannet, men det hadde vært godt med en dukkert.
På vei ned til bilen igjen passerte vi en hoggormunge. Dette er den eneste giftige ormen vi har i Norge, og godt er det. Det er estimert at mellom 150 og 300 personer bites av hoggorm årlig i Norge. Det reelle tallet er usikkert, da mange tilfeller er milde og ikke blir rapportert. Alvorlige reaksjoner forekommer, men dødsfall er svært sjeldne i Norge. Flest bitt skjer på våren og forsommeren (særlig mai) når hoggormen er mest aktiv etter vinteren. Det er anslått at nærmere 2000 hunder blir bitt i året.
