Mogop leiting opp Klevarudnatten

 

På parkeringen sto det bare et par andre biler når vi kom. Merkelig egentlig da det var flott vær, godt og varmt uten for mye vind. Men kjempefint for oss da.

Her har jeg vært tidligere med Inger Synøve, både på stolpejakt og innsjekking i fjelltoppjakten. Klevarudnatten er også et sted med historisk betydning. Den ble brukt som trigonometrisk punkt i Norges første geografiske oppmåling, og her stod det tidligere et tretårn brukt til landmålinger. Tårnet ble fjernet i 2015.

Første delen av stien er brei og den deles med sykkelløypa. Vi skulle ikke nedover mot sentrum, men oppover til toppen av Klevarudtoppen på rundt 800 meter over havet.

Det var stolper der i år også, så det ble en scanning denne dagen. Stolpene står rundt Trytetjern, men vi skulle finne Magop og da måtte vi til tops.

Fjelltoppjakten med 89 unike fjelltopper

Stolpejakten med 88 unike stolper

Med utsikt utover Nesbyen sentrum og god sikt innover i Rukkedalen der vi hadde vært tidligere på dagen.

Det gikk sakte oppover med oss, vi saumfarte grøftekanten på utkikk etter Mogop. 

Det er bratt oppover, omtrent 200 høydemeter på de snaue to kilometerne til toppen.

Det ble mye tråkking utenfor stien, på kryss og tvers, men noe Magop fant vi ikke.

Vi sjekket stadig kartet, så det var ikke innsatsen det sto på.

Siden det lå noen snøflekker ennå, så var det ingen fare med at hundene skulle tørste.

Vi fortsatte oppover og det ble riktig så varmt etterhvert.

Bella og Findus holdt godt styr på snøflekkene.

Jeg hadde bare med meg Bella på tur denne dagen, i og med at Varga hadde vært med aleine på turen fredag etter jobb. Holder å ha med kun en hund på jobb.  Da fåt Hailey selskap i hundegården til jeg kommer hjem fra tur også.

Når vi nærmet oss toppen fant Inger Synøve ut at hun skulle sjekke ut om geocachen hun hadde lagt ut fremdeles var der eller trengte litt represjon, Vi leitet, men vi fant den ikke, så den er nok borte.

Utsiktsdokumentasjon, men her var det litt kald sno, så mista måtte spises litt lenger ned i lia.

Jeg har liksom alltid knærne i bakhodet, så jeg er mye mer forsiktig nå enn jeg har vært på tur tidligere. De er jo ikke helt bra, så de trenger ikke bli verre.

Jeg hadde kokt meg egg og hadde med et par brødskiver, så Bella la seg ned og fulgte nøye med i eggeskrellingen.

Det var godt og varmt og Inger Synøve hadde fått svar fra ei hun kjente som tipset opp et sted nede ved jernbanen som det hadde vært Mogop tidligere. Vi planla og svinge bortom der før vi dro hjem for kvelden.

Vi nøt ettermiddagen og koset oss før vi pakket sammen for å sette kursen mot bilen igjen. 

Det er flott mot toppen av Klevarudnatten.

På veien ned igjen er det bare å nyte utsikten til Hallingdalselva og fjellene i det fjerne. Det ble konstatert at det ikke ble noe fjelltur 17. mai, vi får holde oss litt i tregrensa. Det fristet ikke med skitur heller egentlig.

Selv ikke i Mogop vegen var det Mogopblomster, men vi ga ikke opp ved første forsøk. Eller femte forsøk eller hva det var blitt i løpet av dagen.

Dette bildet beskriver vel egentlig turer som jeg og Inger Synøve begir oss ut på. Lite stier og vi lar oss ikke stoppe av låste grinder eller høye gjerder. Nei da krabber vi under. Det ble mye skravling i løpet av dagen og vi ler mye når vi er på tur.

Fjelltoppjakten på Klevarudnatten

For et par år siden var det stolpejakt som gjaldt, så Klevarudnatten var ikke noe nytt turmål for  min del. Igjen var vi på tur med Inger Synøve og gutta krutt. Det er nesten et helt år siden sist vi var på tur. Den gangen var det Roppe som var turmålet og var plan C for dagen. 

Gjensynsgladen var stor på parkeringa på Trytetjern, Om Varga kjente dem igjen eller ei vet jeg ikke. Det er 11 måneder siden vi var på tur, Vargas første tur med Tølle og Findus. Men Findus er i alle fall helt i hundre når han så Bella igjen. Han har vært forelsket i henne fra første møtet. Inger Synøve var raskere enn meg til å dokumentere tursøndagen vår. Takk for en humoristisk beskrivelse av turlivet vårt. Gleder meg til neste tur allerede.

Dagens to turmål hadde vi funnet på Fjelltoppjakten, så kilometerne ble ikke de fleste, men det ble desto mer av høydemetrene, 610 høydemeter totalt. Det er ikke mye om man har et strekke å fordele de på, det hadde ikke vi.

Det er javnt bratt oppover. Jeg sklei på vei ned igjen på stien. Jeg kastet meg rundt så jeg slatt på ende på rumpa på en stein i stien. Det var ekstremt med furukongler og noe løv i stien. Det var skikkelig glatt når de konglene trillet under beina på en. Jeg klarte meg med den ene gangen, men Inger Synøve var nedpå 3-4 ganger i løpet av dagen. Det er ikke vanlig.

Vi hadde ikke gått så veldig langt oppover lia, før vi kunne få et lite glimt av utsikt.

Litt lenger opp i lia så lå det litt snø i store flekker. Den var så hard at den ba, så det var bare å se etter om den hadde smeltet så det hadde dannet seg is. Vi klarte oss bra i tursko oppover der.

Sola varmet godt, det blås lite eller ingenting, selv om det var spådd et skikkelig vindvær den dagen. Vi droppet fjellturen på ski fordi det var spådd så mye vind. Håper det skal komme en meter snø på fjellet, så vi kan ta en skitur 17. mai i år. Et par år siden hadde vi en knallfin tur 17. mai oppover den gamle postveien til Garnås. Noen dager tidligere hadde vi vært på skitur på Fekjan.

Oppe på selve Klevarudnatten måtte man jo ta toppbildet. Vi prøvde å få til alle fire hundene, men det var litt tidlig på turen til å få dem til å posere ved siden av hverandre. 

Fine jentene mine det. 

Det er viktig med dokumentasjon når det er bok i ei kasse på toppen. Skravla gikk hele tiden, så det var som vi hadde vært på tur for en månedstid siden og ikke ett år.

Dette er en fram og tilbake tur, så på veien ned til bilen igjen gikk vi med fjeset i sola og utsikten var flott.

Det er mange flotte detaljer når man tar seg tid til å se seg litt rundt.

Jeg nyter slike dager, det er dette som gir en energi for ei ny arbeidsuke.

Findus og Tølle poserer velvillig på steinen.

Ett av naturens undre

Hallingdalselva glitrer i det fjerne. Tilbake på parkeringa ved Trytetjern satte vi oss på en krakk for å sjekke kartet på hvor vi skulle ta neste fjelltopp og hvor det var lurt å parkere der. Vi skulle nok ha spist ved Trytetjern, for der var det vindstille. På neste tur var det ikke så lunt nei, det kom noen skikkelige vindkuler til tider.

Klevarudnatten 808 moh

 

Pinse og mange dager fri, klart det må bli en tur med Hallinggjengen igjen. Denne gangen var planen å ta noen stolper i Nesbyen. Skautur og noen oppoverbakker var også planen, så vi kjørte til Trytetjern. Innen dagen var over hadde vi gått litt over ei mil og scannet en god slump med stolper. 

Sola skinte til tider mye, men det var en litt sur vind om man ikke befant seg i noen lune kroker. Vi parkerte på Trytetjern sammen med en haug av folk som drev med terrengsykling. I løpet av dagen skulle vi krysse de stiene noen ganger, men det gikk helt greit.

Som du ser så blei det greit med høydemeter den dagen.

Vi fant ut at vi skulle ta runden rundt Trytetjern først så vi fikk se hvor syklistene var mest ivrige. Vi fant ut at oppover til toppen til Klevarudnatten syklet de sannsynligvis ikke. Så vi tenkte å gå dit etterpå. Virket som et fint sted å spise nista vår på.

Idylliske plasser rundt hele tjernet, der kunne du komme fram med rullestol til og med.

Mølteblomstene sto klare, men om det blir mølte i fjellet i år, det skal holde hardt. Det er mye snø i fjellet ennå. Den er råtten, men den ligger der.

Jeg kan vel ikke akkurat skryte på meg mangel på bilder etter denne turen her heller. Enda jeg ikke hadde med meg noe fotoapparat. Regnet med at det var nok å ha i henda når en skal gå etter stolper i fremmed terreng. Inger Synøve hadde gått der flere ganger tidligere, men da var det ingen stolper der.

Ulempen med å gå i sykkelstier er at de er forholdsvis svingete og godt dosserte. Det ble noen beinveier mellom sykkelstiene, for å si det sånn.

Hele runden bød på spredte utkikkspunkter.

Fine turkameratene mine det som aldri klager. Det er jo litt kos for dem også å være på tur med andre hunder. Lundehundgutta har det blitt mange turer med i det siste.

Jeg koser meg på tur uansett jeg, så sant det ikke regner.

Tølle poserer når han nyter utsikten.

Jeg tenkte jeg bare skulle ta et utsiktsbilde, men Inger Synøve mente vi bare kunne stupe ut lia og ned på stien rundt tjernet igjen. Effektive turkamerater liker jeg godt.

Hundene fikk tilbud om drikke og et avkjølende bad, før vi satte kursen mot Kleivarudnatten. Det var en av de første toppene som ble brukt til geografiske oppmålingen her i landet. På toppen sto det et tretårn helt fram til 2015. Så vi var noen år for seint ute for å kunne få sett det.

Både vi og sykelistene tok hensyn etter beste evne.

Turens første skiltede utkikkspunkt.

Vi stoppet ikke der, vi skulle til tops før vi skulle spise niste. Vi begynte nemlig å bli litt småsultene, så da var det bare å ta beina fatt den siste kilometeren så si rett oppover lia.

Tølle og Findus var ikke særlig imponert over å måtte stå igjen hos meg når Inger Synøve måtte en liten tur "bak kjerka"

Stolpescanning i god stil på Hallingene

Om man skulle finne ett eneste dekkende ord for denne stien så måtte det bli bratt.

Da var toppen nådd og heretter kunne det bare gå nedover før vi måtte klatre oppover igjen til bilen.

Takk for turen Inger Synøve, Tølle, Tassen og Findus, og ny plan er allerede lagt for neste tur.

På toppen var ikke Bella og Hailey videre samarbeidsvillige for å få til et utsiktbilde. Man kan jo ikke snu ryggen til fotografen, da kan man nemlig gå glipp av ting. De skjønte jo at vi skulle spise niste.

Det blås iskaldt på toppen, så vi stupte litt nedover lia utenfor stien for å prøve å finne oss ei lun grop. Forhåpentligvis med utsikt.

Utsikt og lunt lot seg ikke kombinere, for vinden sto rett på.

Så da ble det matpause med minimal utsikt, men godt og varmt.

Det er ikke så godt å få fram på bilder hvor bratt det egentlig er der vi kom fra.

Utsikten kunne vi ikke klage på.

Andre veien så vi rett ned i Nesbyen sentrum.

Stien gikk over i en idyllisk tunell når vi nærmet oss grusveien.

Forholdsvis stort tre som hadde sagt takk for seg for en stund siden.

Med sånn skau er det enkelt å speide etter stolper

Vi måtte følge med i veikanten så vi ikke gikk forbi stien vi skulle gå for å komme opp til parkeringen igjen. Er ikke bare å gå som man føler for det om man har tenkt å subbe med seg noen stolper.

Det ble mye utsikt i løpet av dagen.

Vi fant stistarten i veikanten og la ivei sykkelløypa oppover.

Det stykket der møtte vi faktisk en god del sykelister i full fart så grusen sprutet rundt dem.

Vi holdt oss klokelig utenfor stien når vi hørte rammelen  av dem.

Vi tok en snarvei oppover som ikke var merket av på kartet engang. Bratt der også gitt...

På toppen syntes Nes 4H at vi fortjente en hvil. Vi valgte å fortsette mot målet. Dagens siste stolpe og bilen.

Informasjonstavler kommer man over mange steder nå. Informasjonens kvalitet og hvor interessant det er er lettere varierende.

Bru med bekk under og tørsten kunne igjen bli slukket.

Dagen ble avsluttet med kjøttkaker på Bromma,

Med alle de høydemetrene så hadde vi jammen fortjent en softice med krokanstrø!

Oppsummering av årets stolpejakt så langt er mer enn totalen for fjoråret.