Oliver på hjemmebane

 

Det er litt trivelig når forskjellige folk både ringer og sender melding om jeg savner katten min. Nei, sier jeg det er ikke mange dagene siden han var her. Jeg veit jo at han blir borte noen dager når han trasker skauleis bort til noen naboer en kilometer eller så borte. Godt han liker seg i skauen tenker jeg, så han ikke går på riksveien og blir overkjørt mens han lauper.

Jeg skulle opp i skauen og justere litt på viltkamera, da hørte jeg brått at det mjauet bak oss. Når jeg snudde meg så kom Oliver kavende gjennom langt halvvått gras og blåbærlyngen.

Det var stikkende varmt når sola skein, men det var egentlig mye skyer. Ja også regnet det jo fra tid til annen. Jeg startet på verandaen med solseng, men det var bare å blåse i etterhvert. Bella syntes det var litt i overkant varmt, så det var greit at det ikke ble så lange runden.

Oliver svinset både foran og bak oss, så ble han borte litt før han kom løpende etter.

De to andre kattene er ikke med på noe skautur. De er mer makelige anlagt og holder seg på verandaen eller på gårdsplassen om vi har tenkt oss på tur.

Det blir ikke særlig turer på hundene heller om dagen. Det er jo spådd regn, så da tar vi en runde oppe i havna isteden.

Oliver er ikke særlig begeistret for langt vått gras, da jamrer han ganske jevnt.

Blåbæra nærmer seg spiselig

Men hundene jafset ikke i seg, så jeg regnet med at de var ganske sure ennå.

Elva har vokst en god del, men det var ikke blitt så mye vann at det rant i bekkene ennå.

Når vi var kommet halvveis på vei hjem langs gjerdet, så hadde det jammen veltet et stort tre over gjerdet.

Men Oliver stoppet ikke opp for å sjekke det.

Ikke hundene heller, så de la ikke merke til at gjerdet lå nede mot utmark.

Oliver blås i om det var kommet blåbær heller.

Han lengtet nok bare tilbake til brei vei, så han slapp å bli så våt

Det var flere trør som hadde blåst over ende.

Men vi nærmet oss hjemme igjen, så han økte bare farten litt.

Når vi ser huset så øyner han verandakos etterpå. Han er egentlig en veldig stor kjælegris, særlig når han har vært borte noen dager. Han har nok ikke fått like mye kos da som det han får hjemme.

Himmelen lover ikke mye knallsol framover resten av dagen.

Da er det bare å søke avkjøling i balja på gårdsplassen som jeg bruker til å vanne plantene i drivhuset.

Forbi Digremyr til Rundhaug

 

Tåka lå tjukk i bygda da jeg kjørte oppover mot Sokna på lørdag. Kenneth skulle hjelpe meg med bilen og Ingrid ble med på tur oppover Holleia. Vi gikk opp ved Haukedalen og planen var Rundhaug som jeg har vært noen ganger tidligere. Noen år siden sist, så håpet at vi kom over tåkehavet og fikk sol.

Veien som tar av oppover mot Holleia har dårlig med parkeringsmuligheter. Det er barer lov å kjøre inn til eiendommene som ligger langs veien, så er det grind. Enten må du parkere i veikanten på Tranbyveien, eller så må du parkere i Sokna sentrum. 

Når dogget ikke har tørket ennå så er veikanten full av spindelvev. Det er litt fint da. Naturens små underverk.

Vi hadde ikke kommet langt opp i bakken før sola steika fra nesten skyfri himmel. Det fine med slike turer som går i lange oppoverbakker, er at man sjelden møter andre som er på tur. Jeg liker oppoverbakker og jeg da. Svetter litt og pulsen øker.

Noe annet som er fint med oppoverbakker er utsikten som åpenbarer seg om man snur seg. Siden vi hadde planlagt en opp og ned tur i dag, vi skulle bare finne på noe mens Kenneth holdt på med bilen. Jeg har tenkt meg inn til Grønknuten i høst, men om jeg skal gå opp her eller kjøre til Nakkerud å gå derfra, eller ha en bil i hver ende... det har jeg ikke bestemt meg for ennå. 

Ikke noe problem for hundene om det var varmt, det var nok av vann langs veien oppover. Ingrid hadde tatt med seg vannflaske også, så jeg fikk snike litt vann av henne. Jeg trodde ikke det hadde blitt så varmt, for når jeg dro hjemmefra på morgenen så hadde jeg til og med tatt med meg ei jakke. Den la jeg igjen i bilen, for man blir jo gjerne varm når man går oppover.

Det er mye tyttebær i skauen i år, men jeg synes de er litt lite modne ennå.

Til og med Ingrid tok av seg genseren etterhvert.

På Digremyr er det en stor gapahuk. Om den brukes noe særlig utenom elgjakta er jeg litt usikker på.

Men vi skulle ikke stoppe der, vi skulle gå opp til Rundhaug.

Når vi nærmet oss toppen kom det et par skyer og skygget for sola, det var egentlig bare godt.

Det er noen veiskiller oppover der, så det lønner seg å holde et halvt øye med Norgeskart om du ikke er kjent og har tenkt deg til et bestemt sted.

Vel oppe på Rundhaug stoppet veien. Derfra går det bare stier videre. Vi snudde og Ingrid gjorde seg klar til kantarellplukking på veien ned igjen. 

Bærepose er ikke det mest ideelle, men man tar det man har når man egentlig ikke hadde tenkt å plukke sopp. 

Så er det jo litt sånn at man går jo ikke akkurat forbi dem heller, når de står tett i tett i skråningen.

Når man kommer så langt opp på Holleia så kan man se ganske langt.

Pink tolererer Varga mer og mer. Det er vel et tegn på at Varga begynner å bli voksen. Ikke lenge før hun er 9 måneder nå.

 Vi nærmet oss Digremyr igjen og det var fremdeles like varmt.

Gapahuken ligger flott til med utsikt over myra.

Det var mye blåbær bak gapahuken, så mens Ingrid plukket kantareller så spiste hundene blåbær,

Bella veit å forskyne seg mår det er blåbær i nærheten

De er ikke helt borte de to andre når det gjelder blåbærspising heller.

En stund har du hele Soknedalen for dine føtter, både oppover og nedover

Veien har javn stigning, så en merker ikke så mye til høydemeterne egentlig

Soppen er ivrig når den finner gode levevilkår.

Motivene sto i kø langs veikanten, så det var bare å knipse i vei

Veien går gjennom et gårdstun

Det er merkelig at det ikke er flere rognebærbusker som har knekt i år når de har så mye bær.

Veien flater ut og vi er passert 12 kilometer på tur. Vel hjemme ble kantarellene renset og Ingrid fikk full sopptørker.

Kenneth og Ingrid fikk til og med epler på treet de kjøpte i sommer.

Når vi var tilbake fra tur så hadde Sofie våknet. Da ble det en tur i sandkassa med henne før jeg dro hjem igjen. Jeg måtte handle litt på butikken og høste noen husmorpoeng med vaskebøtta. Etter alt regnet i det siste så er det jo ikke å komme fra at hundene drar inn endel grus. Litt røyting har de startet med også. De gjør nok plass til vinterpelsen.

Et par uker nå så er det bare tre måneder til jul. I år er jeg tidlig ute, så si ferdig med alle julegavene allerede. Noen bursdagsgaver er også på plass.