Sofie hadde overnattet hos meg etter at jeg hadde hentet henne i barnehagen på onsdag. Siden det var fridag på torsdag og vi hadde lagt planer med Patran, så var ønske om å ligge over hos bestemor stort. Snøtt to timer kjøring til Horten, men vi var på plass hos Patran ved ti tiden om formiddagen. Når man gleder seg stort så har man vansker med å sove lenge. Jeg trengte ikke å starte dagen ved 7 tiden, men det var Sofie helt klar på. Vi kunne kose oss hos tante.
Jeg og Bella hadde vært her for 6 år siden. Jeg husket ikke mye fra den runden fant jeg ut, når jeg sjekket bloggen. Godt en holder på med denne bloggingen, så en har en viss oversikt over hvor man har vært når.
Vi skulle egentlig ikke hit, men vi fant ut at vi kunne kikke litt her til vi skulle møte Kenneth og Ingrid dit vi egentlig skulle. Siden det stedet ikke åpnet før klokka 12, og vi var i overkant et par timer tidlig ute. Ja da sitter man ikke på rumpa og titter med små jenter.
Her tuslet vi rundt ute for å se på området, til de låste opp U-båten og museumsdørene. Det var spådd skikkelig grisevær, men det kom ikke så mye regn som det Hr Yr ville. Og godt var det. Men det var absolutt behov for regnklær.
Karljohansvern, et levende kulturområde med en rik historie. Her kan man vandre gjennom historiske omgivelser der Marinen bygget både samfunn og framtid. Karljohansvern var i sin tid Norges viktigste marinebase, og et sentrum for teknologisk utvikling innen skipsbygging, dampmaskiner, ubåter og fly. I dag er området et blomstrende kulturmiljø med museum, kunst, industri og rekreasjon, åpent for alle og rikt på opplevelser.
Helt siden 1864 har Marinemuseet på Karljohansvern i Horten formidlet Norges sjømilitære historie. Opplev et av verdens eldste marinemuseer med storslåtte skip og fortellinger om livet til sjøs.
Tror det var ei som var kjempefornøyd med dagen som turist i Horten.
Skipper på egen ubåt er det ikke mange som har vært.
Det er ikke småtterier som brukes for å lade disse kanonene.
Ingen liten propell.
Her hadde det ikke skjedd noe på de snaue seks årene som hadde gått siden sist vi var her.
Båten flyter i det minste ennå
Det var endel tjeld der som jaktet på mark i bakken.
Krigsskipet var heller ikke åpent, så vi var nok der litt utenfor sesong denne gangen også.
Det morsomste med regnvær er å kunne løpe i sølepyttene.
Her lages det måkeunger på harde livet. Sofie fortalte den at å være slem og sitte oppå noen var ikke innafor i det heletatt.
Når det nærmet seg åpningstid gikk vi i bilen og tok av støvler og regntøy. Sofie trengte ikke gå med det inne. Første stopp ble ubåten som lå på plassen mellom byggene.
Med en besetning på 18-20 som var ombord samtidig, var liten plass til forflytning egentlig. Trangt nok med oss tre syntes jeg.
KNM «Utstein» (S302) er en norsk undervannsbåt av Kobben-klassen, sjøsatt i 1965 og i tjeneste til 1990. Den spilte en viktig rolle under den kalde krigen som en del av invasjonsforsvaret. I dag er ubåten et museumsskip ved Marinemuseet på Karljohansvern i Horten,
Liten plass til å endre mening i søvne. Her var det ikke breie brisken å ligge på. Vanlig område for ubåter av denne størrelsen var Barentshavet og hadde en varighet på rundt 3 uker om gangen.
Bør hvite hva hver enkelt kanpp og bryter er til her før en trykker. Jo lenger framover i båten vi kom jo trangere ble det.
Den hadde et fungerende periskop, så vi kunne titte rundt på museumsområdet. Sofie fikk også prøve å kikke.
Det må ha vært en fasinerende arbeidsplass for de med nerver av stål, i en krigssituasjon.
Sofie er en nysgjerrig lita jente som synes det meste er gøy.
I tuppen der den var som smalest var det ikke plass til skoene på tvers engang, og jeg har ikke så fryktelig store sko.
Først inn var sist ut. Var ikke noe vits i å diskutere rekkefølgen.
Ikke sikkert det var bacon til frokost her.
Vel ute av ubåten så gikk vi inn på selve museet. Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten i Vestfold. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, da det fortsatte som et sivilt verft under navnet Horten Verft A/S fram til det gikk konkurs i 1987.
