Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.

En hjelpende hånd

 

På veien hjem fra Sandvasskollen i helga, så hadde jeg avtalt at jeg skulle ringe Kenneth når jeg var på vei ned fra fjellet. Han regnet med at det var litt i tyngste laget å få inn båten ved Buvasskoia helt aleine. Når jeg først var på de kanter så kunne man jo hjelpe til

.Vi møttes ved demninga. Kenneth hadde plukket med seg både Patran og Sigurd også. Jeg hadde nemlig sagt fra at Buvatnet har fått is på seg siden Kenneth hadde vært der uka før. Så vi krysset fingrene for at sistemann som hadde brukt båten hadde dratt den godt opp på rampa.

Isen kunne umulig være tjukk, for det hadde ikke vært kaldt lenge.

Kenneth listet seg ut på isen for å sjekke. Den knaket ikke, så vi hadde håp om at vi kanskje kunne dra båten på isen og ikke behøvde å bære den på land.

Når vi kom fram til koia så var det jammen ganske mye is på land også. Her var det bare å se hvor en satte beina,

Det var det nærmeste den blå himmelen kom den dagen. Nesten hele vannet var dekket av is.

Det var ikke langt ut vi våget oss, for det knaket litt om vi kuttet rett over i vikene.

Så var båten i hus og vi tok en liten runde bortover den gamle Turboløypa, som det nå gjenstår kun to plakater på. Kenneth hadde nemlig hørt rykter om at det skulle være en gapahuk borti skauen et sted.

Mens vi holdt på med båten hadde hundene stått bindt i ei furu Det var nemlig folk på Buvasskoia, så da er det greit å ha litt kontroll på dem. Da vi kom tilbake fra båthuset så stor de og klappet på hundene. Ja ja tenkte jeg, da er de ikke redd for dem i det minste. 

Jeg slapp hundene løse som de hadde vært fra parkeringa.  Det er jo ikke båndtvang lenger. Nabohytta hadde troll i vinduet.

Pink storkoser seg når hun får være med Bella og Varga på løpetur.

Vi fant gapahuken mye nærmere enn vi hadde trodd. Den lå tett inntil en gedigen stor stein. Den hadde både krakker og bålpanne.

Jammen rekker en mye iløpet av en dag til tross for at dagene har blitt kortere og kortere, uke for uke.

Trivelig sted å ha tilgang på hytte, Buvasskoia er DNT hytte, så Kenneth kan bruke den så mye han vil. 

Pink gikk for isen tilbake til Buvasskoia, mens de andre valgte brua. 

Da var det bare å følge stien tilbake til bilen,

Godt det ikke var denne båten vi skulle dra inn i båthuset.

Pink og Bella ventet på lov for å valse i vei videre.

Bukollen rager over Buvatnet og ferden kunne gå til butikken for å kjøpe litt fristende middagsmat for meg og Patran, 

Buvasskoia 381 moh

Du och jag Pink. Pink møter opp i døra når jeg kommer og sitter klistret til beina mine mens jeg er det. Når jeg kommer er det håp om at jeg skal ta henne med på en eller annen tur. Denne gangen var hun heldig, Kenneth hadde spurt om jeg ble med til Buvasskoia, og da kunne Pink også være med.

Siden det er Kenneth som må fikse gass og sanitærbark og annet som må fylles opp, så ble det en kveldstur etter middagen. Det er et stykke å bære fra parkeringa og bort til koia, så da er det greit med litt bære hjelp.

Kenneth bar gassen og jeg bar resten av alt som skulle bort til Buvasskoia, slik at de som overnatter skal få seg et flott opphold.

Jeg hadde aldri vært ved koia tidligere, jeg har bare sett den fra odden på andre siden av Buvatnet. Så jeg ba Kenneth si ifra når han skulle oppover. 

Buvasskoia ligger på UT.no for veibeskrivelse og andre opplysninger om koia. Turen er meget barnevennlig, og anbefales for de som ønsker å gi barna en myk start på vandrerkarrieren. 20 meter bak hytta ligger et av de mange Buvatna. Et absolutt pluss for barna er kanoen og båten som tilhører hytta. 

Har man med fiskeutstyr og redningsvest gir dette mange muligheter. Buvasskoia er en ubetjent DNT-hytte ved Buvatnet nord for Strømsoddbygda. Hytta drives av DNT Ringerike (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Flå kommune i Buskerud fylke, 381 meter over havet.

Fra turisthytta er det merkede sommerruter til Storekrakkoia, Vikerkoia og Tjuenborgkoia. Buvasskoia het opprinnelig Ådalskoia og ble reist ved Vesle Rørstjern i Ådal i 1942 av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening). 

Inne henger fremdeles det gamle skiltet.

Etter flere innbrudd og ødeleggelser ga foreningen opp og solgte i 1952 koia til DNT Ringerike. De flyttet den til Buvatnet og døpte den om til Buvasskoia. Turisthytta har 11 sengeplasser. Området rundt Buvasskoia har mye blåbær, og veien innover Vidalen hadde noen fantastiske tyttebærtuer. I tillegg er det en del sopp i området, for de som har greie på slikt. Buvasskoia ble i sin tid laget for å muliggjøre en fottur fra Oslo til fjellheimen.

Et unntak fra mange andre koier, så var hunderommet stort og finere enn de to andre soverommene i hytta.

Koia ligger utrolig flott til, åpent og fint med en sandstrand en kan bade ved på sommeren.

På framsiden av koia er det bord og stoler, så en kan sitte ute og spise frokosten sin om man vil.

I vannkanten er det benker og bålpanne.

Like bortenfor er det ei lang sandstrand som strekker seg langt av gårde

Du er ikke aleine om du camper på koia, det er mange andre hytter rundt.

Siden det er så kort å gå til koia, så er det snakk om å friske opp den gamle Turbostien, slik at det blir mer attraktivt for barnefamilier. Koia har veldig godt belegg så vi i protokollen som lå framme. Siste overnattingen var dagen før vi var der.