Det er enklere for meg å være med Kenneth når han skal ha tilsyn med Buvasskoia enn det er for Ingrid. Siden jeg fremdeles har bilen til Kenneth så kan jeg jo like godt være med når han kjører oppover.
Nå er snøen borte og vannet er isfritt, det var det ikke sist vi var der. Men det er en måned siden og mye har skjedd. Årene til båten er stjåletm så det var ikke noe vits i å sette ut båten. Men det skal vi gjøre neste gang.
Siden vi dro oppover når Sofie hadde lagt seg, så kom vi rett i solnedgangen.
Bukollen er straks snøfri og det ble reinvasket sengetøy på koia.
Det var to barnefamilier der som holdt på med legging, så sengene ble ikke skiftet på. Det får vi ta neste gang isteden.
Veien langs stranda hadde tørket opp
Det blås såpass at det var bølger på Buvatnet.
Det ble noen stemningsbilder mens jeg ventet på at Kenneth skulle bli ferdig inne i koia.
Oppe på Lauskardfjellet har jeg vært noen ganger. Absolutt verdt turen.
Vi gikk tilbake til bilen for å sette kursen hjemover
Buvasskoia ligger idyllisk til helt i vannkanten
Ulempen er at du aldri veit om du får ha den aleine når du kommer for å overnatte.
Nå har vi startet på siste vårmåneden, så nå er det bare å nyte lange varme sommerkvelder snart.
It looks windy on the lake but is sure is pretty there!
SvarSlett