Mikkelløypa og Fjelltoppjakten til Likkistefjell

 

Nei en kort tur på under mila det holder ikke for spreke damer i sin beste alder. Nei vi stoppet like godt ved bommen til Raudfjell for å stikke opp på Likkistefjell. Skydekket hadde lettet litt fra vi var på toppen av Blåfjell tidligere på dagen. 

Det var et litt annet utgangspunkt enn det jeg og Hilde hadde da vi var der høsten 2019. Men nå slapp vi våte myrer mente turoperatør Natten.

Vi hadde ikke gått lange biten på veien før vi tok en sti opp en skråning og kunne skrå inn på kulturstien som jeg og Hilde hadde gått.

Vi skrådde over et setertun som hadde sauer som søkte skygge under et gammelt fjøs.

Her var doen åpen for besøkende, men både Kong Haakon og Dronning Maad hang på veggen. Det er noe de gjorde på alle gamle utedoer.

Varga er ikke nevneverdig interessert i sauer, så de lå fortsatt rolig da vi passerte fjøset og utedoen på vei videre.

Her er det bare å fylle opp vannflaska si.

Man kan lære mye av informasjonsskilt, men de er litt malplassert ute i ødemarka synes jeg.

En må igjennom litt skau før man kommer opp på selve fjellet. Det er ikke på høyere enn 990moh, så det er begrenset hvor stort område som er skaufritt.

Det er godt skiltet, så man finner enkelt fram.

Så åpenbarte snaufjellet seg og sola kom mer og mer fram. Det ble riktig varmt etterhvert.

Om det ikke er Manhattan skyline, så er Norefjell nesten like kjente konturer. 

Vi så raskt når vi nærmet oss at stolpen nok en gang ikke var der den skulle være etter terrenget. Noen hadde dessuten flyttet den til nærmere der den burde være, men ikke der den skulle være etter det ordentlige kartet og ikke stolpekartet. De som hadde flyttet denne stolpen hadde vært iherdige med stripsen sin. Så der stolpen sto fast nå så ble alt feil. 

Det ødelegger litt av gleden å kunne gjennomføre disse 11 toppene i Flå, når de ikke har plassert stolpene på riktig topp. Det er samme grunnen til at jeg ikke tok mange stolper i 2024, og ikke en eneste en i 2025. Det er folk som setter ut stolper som ikke har kartkunskap og ikke har evnen til å sette kartinformasjonen ut i det som oppfattes av de som er vant til å gå etter kart og er kjente i området. Samme om koordinater stemmer med der stolpen står om stolpen står på feil sted. Særlig på et slikt kart som skal ta for seg toppene som ble besøkt for å få penger til en så stor sak.

Selve konseptet refererer til eventyrløperen Mikkel Andreas Trøstheim som besteg alle de 11 toppene i Flå på under 24 timer for å samle inn penger til Aktiv mot kreft. Han brukte boka «11 eventyrlige topper i Flå» som utgangspunkt, og syklet og løp over 200 km og 7000 høydemeter. 

Skal du gjøre noe, gjør det ordentlig og ikke halvhjertet.

Vi gikk opp på toppen og ut til utsiktspunktet for å nyte ettermiddagssola. Nå hadde vi all verdens av tid, for ned til bilen var fort gjort.

På toppen av Likkistefjell har du hele Vassfaret for dine føtter.

Rett ned ser du Nevlingen og rett fram ser du på Aurdalsfjorden. Vi satte oss og nøt utsikten.

Synd mange av krakkene som var laget til hadde råtnet opp i løp av årene som var gått.

Her kan du så vidt skimte Nedre Grunntjern i venstre hjørne på bildet.

Vassfaret er ett av de stedene som er finest å se ned på, enn å være ned i. Høsten 2021 gikk jeg og Wenche Lill fra Veneli til Fønhuskoia. Det var en tur gjennom Vassfaret. Det var den samme helga som jeg møtte Inger Synøve for første gang i levende live. Ved en tilfeldighet så oppdaget vi at hun var på nabohytta som vi overnattet på. Det er 5 år med flotte turer å se tilbake på.

Skravla går, men vi kan også sitte å nyte utsikten. Når vi oppdaget stolpen og gikk nedover for å scanne den så myldret det i lyngen av flere ryper med mange unger.

Vi samlet sammen og begynte å gå mot bilen igjen. Det er jo litt kjørevei og jeg hadde jo litt fjøsstell før jeg kunne dra hjem og spise middag.

Det ble en tur retur tur denne ettermiddagen, bare en liten sving mot bilen. Vi valgte å følge veien tilbake så vi ikke skulle forstyrre sauene til kvelds.

Tølle nyter multene, men de er fremdeles bare karten.

Seterliv eller hytteliv, det er til for å nytes begge deler.

Det er en innsjekk på Raudfjell, men vi begrenset oss til at vi skulle ta den neste gang... Takk for nok en flott tur. 

Likkistefjell 990 MOH

Til fjells for å sjekke høstfargene rakk jeg i ferien min. Turen var usikker helt til ved ni tiden kvelden føre. Hr Yr hadde nemlig litt planer om regnvær til tider. I kveldinga var det spådd sol og litt vind, men litt vind er ikke noe problem på tur konkluderte jeg og Hilde med. 

Siden både jeg og Hailey ikke var i form til langtur, så hadde vi valgt en snartur til Likkistefjell. Hailey  har ikke vært med på turer på lenge, da hun sliter litt med halting om det er for hardt underlag. Men i dag tok jeg med henne også i og med at jeg har hostet til den store gullmedalje over lenger tid nå.

Utstyrt med drikke, snytepapir og Repsils til en hel bataljon så regnet jeg med at en snartur på 6 kilometer tur retur skulle gå helt greit. Blåfjell var også med i planen, men det lå 8 kilometer unna. Litt langt unna for min form akkurat da. Men vi kunne kjøre mange av de kilometerne og da ble også det en overkommelig tur om formen min holdt.

Mye av stien opp til Likkistefjell går gjennom skogen, før de siste 100 meterne nærmer seg snaufjell og den knallutsikten. Det var ikke vindstille, men det ble for varmt for min del med vindtett jakke. Den ble veldig raskt knyttet rundt livet og ullgenseren åpnet i halsen. Jeg hadde ganske tett collegegenser under, så da ble det helt greit å gå sånn.

Siden dette var en natursti så sto det endel informasjonstavler opp gjennom. Mest generell informasjon og ikke noe spesifikt om selve stedet de sto på. Hadde nesten trodd at det hadde omhandlet hva som hadde skjedd på Likkistefjell som var opphavet til navnet og slikt. Men det var ikke nevnt med et ord så vidt jeg fant.

Nesten modne kongler

Mange små vann innover både langs veien vi kjørte og langs stien vi gikk oppover.

Det var ørlitegrann tidlig på de skikkelige høstfargene, men lyngen hadde så vidt begynt å endre farge.

Hailey ligger alltid først og Tessy dilter stort sett bak. Mounty og Hilde hadde stort sett teten oppover bakkene og innover i skauen.

Med slikt terreng så må jo noen og enhver bli fristet til å dra på seg joggeskoene og legge ivei.

Når stien tittet ut av skauen blås det litt mer, men fortsatt helt overkommelig.

Det var bare å titte rundt seg og nyte utsikten.

Det er ingenting som er som fjellet på høsten.

Det ble bølger på de små dammene som lå langs stien innover.

Så var vi på toppen med hele Vassfaret for våre føtter.

Aurdalsfjorden i det fjerne

Herfra kom vi gående

Legg merke til hvordan hundene setter "sjøbein" så de ikke skal blåse over ende.

Nei det var ingen fornøyelse, vi satte sjøbein vi også og lurte på om vi kom til å ha noen tydelige bilder i det hele tatt. Det var ikke mulig å stå rolig og fokusere skikkelig. Det var bre å håpe på at ting ble bra.

Vi ble ikke lenge der for å nyte utsikten om du trodde det.

Da vi nærmet oss veien igjen så dukket den ene hytta større enn den andre opp.

Masse god rein og frisk fjell luft og jeg må si det var godt å kunne søke litt ly i bilen noen kilometer før vi la i vei til Blåfjell. Det kommer en annen dag.