Siden Marius er fra Rena så sendte jeg melding til han for å høre om han visste om en tur i de trakter. Det er veldig greit å dele opp lange bilturer når man har med unger. Ja ikke bare for deres del, jeg for min del synes også det er godt å ta et lite avbrekk.
Jo Øsnafallene mente han kunne passe for Sofie. Det var en snau time fra hytta på Osensjøen. Den turen kunne lages lang, men opp til første fossen passet bra for små unger. Turen er i nærheten av Elverum så vi kjørte Renasiden av Osensjøen hjem. Det var vel egentlig der vi skulle kjørt oppover også, for da hadde vi sluppet mye grusveikjøring.
Vi hadde snakket om å ta en tur innom Skogbruksmuseet, men siden gradestokken nærmet seg 24 grader så var det uaktuelt å ha hunder i bil. Og der kan man bare ha hunder ute og ikke inne i selve museet. Da hadde det blitt kjedelig å være den som måtte være igjen ute med hundene, mens ungene var inne for å se på alle utstillingene.
Stien startet flatt og ga hundene flere muligheter for vann.
Det har blitt mange energibarer og kjeks til lunsj, så denne dagen hadde Ingrid smurt nisteboks med brødskiver. Det skulle smake nydelig, for slike lunsjer flere dager på rad gjør noe med både matlyst og formen. Til tross for frokoster med egg og bacon, skikkelige middager med mye tilbehør. Vi har virkelig koset oss på tur.
Det er halvveis i august og høsten nærmer seg med raske skritt.
Det ble minst like mye blåbærspising på både Sofie og hundene som det hadde vært på tidligere turer. Veldig mye blåbær på de kantene også. Like små, men gode var de.
Ingrid passer på at alle får smake. Ikke alle som liker svigermora si så godt at de drar på sommerferie med dem år etter år. Det synes jeg er veldig hyggelig.
Alle hundene forskyner seg av blåbærriset selv.
Blåbærtunge på blåbærunge
Stien krabbet seg oppover i terrenget, mens Øksnaelva holdt seg i bunnen av kløfta fremdeles.
Dette var det mest folksomme stedet vi gikk tur på denne ferieturen. Her var det både norske og utenlandske som passerte hverandre på stien.
Vi fant oss et fint flaberg og tursekken ble åpnet og nista kom fram.
Kenneth fant ut at juvet måtte utforskes når nista var spist.
Han klarte ikke helt å vente med den fossen der vi satte oss ned.
Sofie vil være med på alt, da snur Ingrid ryggen til og venter til det verste er over.
Fjell og vann er noe helt spesielt.
Det var ei som holdt seg veldig godt fast rundt halsen på Kenneth når de hoppet tilbake til vår side av elva.
Ludvig hadde fått litt niste også.
Ser på at vi spiser jordbær, så det var nok fristende.
Uansett hva han får smake på så bruker han tunga på samme måte som når han drikker melk.
Dette her må være litt av et syn i vårsmeltingen.
Kanskje det blir en tur tilbake hit om man er i området, for å gå hele runden.
Sofie kommer til å prøve mye i oppveksten, og ikke alt kommer til å gå like bra, men hun kommer til å prøve og feile. Før hun lærer seg naturens og fysikkens begrensninger.
Ikke alle steder det var like enkelt å komme seg fram om man var voksen heller. Noen av steinene var veldig glatte om de ble våte.
Vannet finner alltids en vei.
Humlene sloss om plassen på blomstene sammen med bladlusa.
Det er ikke til å komme ifra at det blir mange bilder når man er i slike omgivelser.
Vi må ned dit mente Kenneth, nja sa jeg. Jo jeg hadde lurt han med på mye rart, så nå fikk jeg bli med han ned dit. Så var det bare å binde hunder i ei buske, plassere unger hos Ingrid og legge i vei nedover.
Jeg stoler ikke helt på knærne mine etter skaden i vinter, men det går alltids bra. Med en støttende hånd så kom jeg meg ned i fjellformasjonen.
Det var ei mini "trolltunge" nede i juvet der
Kenneth skulle helt ut på tuppen av fossen.
Jeg fulgte etter ett stykke før jeg snudde.
Kenneth skulle helt ut på tuppen, så han kunne se ned i avgrunnen.
Jeg fikk noen av bildene han tok mens han var nedi der.
Om du er på de kanter er det absolutt verdt turen.
Når vi hadde kommet opp igjen så ville Sofie kikke også. Ingrid sto med ryggen til, for dette ville hun ikke se på.
Det er langt ned, så det er greit å lære at man må være litt forsiktig om man vil utforske ting.
Det ble blåbærspising hele veien ned igjen også. Sofie var kjempeflink og gikk begge veier selv. Imponerende etter to lange turer de foregående dagene.
Det ble litt jogging nedover på oss også, for Sofie holdt på med "førstemann"
Hun gjemte seg og hoppet fram for å skremme livet av Kenneth og Ingrid. De hylte som seg hør og bør når man blir skikkelig skremt, til Sofies store fryd.
Kjekt for hundene å få seg litt vann før vi skulle kjøre bil et par timer hjem. Jeg skulle innom Marius og Merethe på veien for å ta med meg Tassen og Hailey hjem. De skulle nemlig bort i helga og da kunne jo Tassen være hos meg, i og med at Merethe har vært så mye hundepasser for meg, når jeg har trengt det.
