Hvor er fugleungene?

Jeg tenkte at det kanskje gikk å finne noen fugleunger i ett eller annet vann. Dro til Steinsfjorden ved Vik, for der pleier det å være både svaner og ender i forskjellige varianter. Men det var bare store fugler der. For ungene har ikke blitt så store allerede.

Kanskje de har funnet seg et annet sted å henge nå som det har vært turistsesong.

Ikke sothønene engang hadde noe unger som svømte rundt. Jeg sto lenge og kikket for jeg tenkte kanskje at de hadde gjemt seg i sivkanten. Men nei, ikke snurten av en eneste en, engang.

Sothønene er fine, der de dykker opp og ned i vannet. De kan være borte en god stund før de dukker opp et annet sted.

De holdt seg et stykke bortenfor endene. Så de var to flokker. Lurer litt på hvor svanene holder til nå på sommeren, de pleier å oppholde seg i nærheten her hele året egentlig. Ja så sant vannet ikke er frosset.

Jeg har drevet å delt bloggen på facebook når den har blitt oppdatert, men de har gjort ett eller annet på facebook nå. Så når jeg skal legge ut linken kommer det bare opp google.com og linken. Det vises ikke noe bilde, og da drukner hele linken i all reklamen som det har blitt om du går inn der. Det dukker jo stort sett opp ting fra andre enn de du har som venner også. 

Jeg synes det er kjekt med messanger, og det får du ikke om du ikke har facebook. Så da er man liksom like langt. Men jeg har jo en rubrikk på høyre siden av bloggen om du leser den i nettverson. Der står det en blå knapp med "følg" da får du en mail når bloggen blir oppdatert. Ellers så kommer det jo stort sett noe nytt hver dag eller så. 

Bilder og turer blir det jo ikke mindre av om jeg ikke deler den lenger. Innimellom kommer det jo et lite hint på instagram, men der er det ikke enkelt å legge inn en funksjonell lenke der heller. Jeg har hatt en liten testperiode noen måneder med hyppig posting der, men tallet på statistikken er ganske stabil der. 

I august skjer det mye, så da får vi se hvordan det bærer i vei utover høsten. Kalenderen begynner nå å fylle seg opp med både det ene og det andre, så jeg ligger nok ikke på latsiden resten av 2026 heller.

Litt mer dyrepass blir det i august og da tar Tix seg en tur på overnatting også. Det blir nok gøy for jentene. Ikke sikkert Hailey bli like imponert, men Bella og Varga setter nok pris på litt løping på jordet.

Med temperaturer på 4-5 grader på natta, så er vel kanskje badesesongen over for min del. Jeg skal jo ferierer på fjellet noen dager, så der er det vel snart kuldegrader på natta. Godt det blir overnatting i hytte og ikke i telt.

Hailey skal campere hos Merethe når jeg er borte, så lange fjellturer skal hun få slippe. Ikke så gøy å ligge aleine flere timer på fremmed hytte heller, i bilen blir det fort for varmt. Så da får hun ferie.

Jeg skal vaske hunder og hus før jeg drar, så jeg slipper å komme hjem til rot og halvskitne golv. Løpetiden er over, så da kan jeg legge på de nyvaskede filleryene og teppet under salongbordet igjen. 

Jeg har lukket vinduer som har stått oppe et par måneder nå, snart må man ha på varamepumpa igjen. Men håper på en vanvittig flott høst, så jeg rekker noen flere planer. Jeg har igjen to topper i Mikkelløypa. Noen andre planer har jeg valgt å utsette til neste år. Planen om Blefjell har holdt seg noen år, men alltid blitt utsatt til året etter.

Jeg har ikke hatt noen dager på Vestlandet ennå heller. Bergen er ikke Vestlandet for meg, nei det er Lærdal og Årdal, Aurland og fjellene omkring. Håper ikke snøen kommer for raskt på fjellovergangene, så jeg rekker en tur til Lærdal i det minste.

Nyt det som er igjen av sommeren!



 

Stolpejakt og Fjelltoppjakt på Gjesvalåsen

 

Gjesvalåsen i egen skue, med både telemaster og vanntårn på toppen. Her har jeg vært tidligere på både stolpejakt og geocaching. Jeg har sjekket inn i fjelltoppjakten her også, men det hadde ikke Åse. Det ble bråbestemt en tur dagen etter, da jeg sendte Åse en melding mandag kveld. Siden Åse jobber turnus, så pleier vi å planlegge en uke eller to fram. 

Jeg hadde slett ikke denne åsen i tankene da jeg spurte om Åse ville bli med på tur på Gjesvalåsen... Nei jeg skulle til Buruåsen jeg. Det var det stedet jeg var sikker på at vi skulle til og Åse kunne ikke skjønne hvorfor vi skulle møtes ved Kalkverket. Det var ikke før vi passerte avkjørslen og jeg sa "eh skulle vi ikke?" Så sa Åse at vi godt kunne ta en tur der også, men det var ikke dit jeg hadde invitert henne med. 

Samma det, poenget mitt med turen var litt blåveisbilder og noen stolper forhåpentligvis. Jeg hadde til og med sjekket kartet og syntes det var merkelig at det var anbefalt parkering på Vik. Det måtte være uhorvelig langt og gå tenkte jeg. Kanskje jeg ikke skulle ta en tur på fjellet med det første, da kommer jeg vel til å havne på feil fjell. 

Forholdsvis tørr sti oppover lia, så det var greit med joggeskoføre.

Det er bratt oppover, men vi hadde ikke kommet lange stykket før vi kunne se blåveis så langt øye rakk. Den liker nok jorda mellom kalkfjellene.

Det er ganske spesielle fjell flere steder i Hole. Har du ikke vært på tur på de trakter så er det absolutt verdt å sjekke ut en runde eller to.

Det var noen glimt av utsikt der, men selve terrenget er også pent. Særlig på våren når blåveisen blomstrer langs stien hele veien.

Det ble mange bilder av blåveisen på turen i dag.

Men så åpenbarte utsikten seg og vi kunne se Tyrifjorden som glitret i solskinnet.

Hvorfor skal alle nye hus bygges som firkanter med flatt tak? På Vik er det mange nybygg nå, men billige er de sikkert ikke.

Ikke alle steder man får til både Stolpejakten, Fjelltoppjakten og geocaching innenfor noen hundre meter.

Både Frida, Varga og Una blir veldig omgjengelige og tålmodige når Åse frister med godbiter fra bukselomma. Ikke så enkelt å få fram all blåveisen på bildet, men det var ganske blått rundt oss.

Her kan man sitte å nyte en matbit med utrolig flott utsikt.

Stien endte opp helt nede ved fjorden, så skulle vi følge grusveien tilbake til Vik torg der vi hadde parkert.

Grusveien snodde seg mellom spredt bebyggelse og gårdsbruk.

¨Vi passerte Gjesvold gård som driver med utleie av selskapslokale.

Vi valgte veien som har en alle av frukttrær på tilbakeveien til bilen.

Fuglelivet i Steinsfjorden

 

Fugleungene i Steinsfjorden begynner å bli store nå. Jeg synes antall arter ved Vik har blitt færre enn det en forventet å se tidligere sommer. 

Enten det eller så har de fått annet tilholdssted gjennom sommeren. Kan godt skjønne det med alt det bråket og kjøring med vannscootere som var den dagen jeg var der. 

En helt vanlig ettermiddag en seinsommerda, nesten høst, da burde det være forholdsvis fredelig langs fjorden.

Jeg begynte å vaske hjemme på torsdag. Jeg hadde kommet godt i gang og hadde hengt ut tepper på verandaen, ryddet ting dit de skal så det går ann å vaske. Skulle starte på badet, da ringte Kenneth og lurte på om jeg ville være med til Buvasskoia.

Han har blitt koiesjef der, så jeg hadde lyst til å kunne ta en titt. Jeg er ikke DNT medlem og har vel egentlig ikke tenkt å bli det heller. 

Sikkert ikke så populært å dukke opp der med tre hunder en regnværsdag. 

Eller så må man satse på de "upopulære" hyttene i øde trakter. De har over 600 hytter å velge mellom.

Jeg er litt glad i senga mi, og synes det er greit å komme seg hjem om kvelden. Tidlig opp og seint i seng, men hjem.

Jeg synes svaneungene nesten er finere enn foreldrene sine. De ser ut som små loddne kattunger.

De er flinke til å stelle fjærdrakten sin fra de er bitte små. Om de ikke har fjærene i orden kommer de til å fryse når vinteren kommer. Det er ikke alle som trekker til varmere strøk.

Disse ungene er ikke flyvedyktige før de nærmer seg 5 måneder, så det er bare å håpe på tidlig klekking og varm høst. De skifter til den hvite fjærdrakten når de er rundt et års tid.

Steinsfjorden er den den nordøstre, rundt åtte kilometer lange og opptil 2,5 kilometer brede armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er grunn, bare 23 meter dyp på det meste.

Totalt 199 fuglearter er registrert i Steinsvika. Antallet rødlistede arter registrert i området er høyt. Steinsvika ligger litt lenger inn i fjorden enn det jeg har tatt disse bildene. 

Disse er tatt helt i enden av fjorden, der den renner inn i selve Tyrifjorden på andre siden av brua som europaveien går på.

Rundt 20 fuglearter hekker i Steinsvika. Sivspurv er den mest tallrike hekkefuglen med ca. 10 par. De fleste arter hekker i lave antall. 

Det er liten forskjell i antatt hekkebestand mellom 2011 og 2021, og bestanden synes stabil for de fleste arter. Et unntak er vipe som har økt betydelig siden 2011, men dessverre var hekkesuksessen dårlig i 2021. Vipa er nasjonalt i kraftig tilbakegang, og rødlistet som kritisk truet.

Fugler hadde nok mange flotte dager på fjorden i sommer, så får en se hvordan det går utover høsten. Jeg satser på lite regn og mye sol, i allefall på dagtid.

Toppdykkeren har vandret inn i Norge i løpet av 1900-tallet, og har etablert bestander på Jæren, Lista, i indre del av Trondheimsfjorden og lavereliggende deler av Østlandet. Over halvparten av bestanden finnes i Oslo og sør-østover.

Den hekker helst i større næringsrike vann i jordbrukstrøk med mye småfisk. Særlig foretrekker den vann med beskyttede bukter med takrørskog, og partier med åpen mosaikk av sivøyer og beskyttede vannspeil. 

Toppdykkerbestanden i Europa har profitert kraftig på øket eutrofiering av innsjøer grunnet tilsig fra jordbruket. Dette fører til økning i bestandene av mort og andre karpefisk som er toppdykkerens viktigste føde.

Mesteparten forlater imidlertid Norge og tilbringer vinteren i Vest-Europa. Allerede i mars-april vender de tilbake til hekkeområdene.

Dette paret hadde bare en eneste unge som jeg så.

Nå har det blitt høst i praksis, selv om det ennå kunne vært sommer. Jeg har fyret i vedovnen to kvelder, jeg har satt inn kontakten på panelovnen på kjøkkenet. Da er det praktisk talt vinter. 

Når jeg vasker klær og de må henges til tørk i vaskekjelleren isteden for ute på snora for å tørke. Ja da er det høst da. Neste trinn på vinterstigen er når jeg må ha på vebastoen på bilen når jeg skal på jobb om morgenen. Rattvarne og setevarme. 

Det er jo noe mer som er bra om høsten. Man kan sitte i sofaen og nyt noen timer foran tv'n om kveldene. Man kan lese bøker, ikke bare i badekaret og på sengekanten. 

Det er bare å pakke sammen hagemøblene, for nå er det ikke godt å sitte der på ettermiddagene lenger. Jeg har gjemt igjen de to stolene som jeg kjøpte i sommer. De er enkle å flytte ut i sola om man vil spise ute etter jobb.

Høsten er litt sånn bimgo værmessig. Man kan ha flaks og få til mange flotte fjellturer, eller man kan få dager og uker med regnvær før snøen kommer. 

Jeg skal på noen nye fjelltopper før vinteren kommer håper jeg på. Det bør du håpe på også, for da får du mange flotte bilder å se på her.

Hva Fjelltoppjakten angår, så mangler jeg 33 topper for å nå målet mitt om 100 topper på statistikken før nyttår. Jeg får se om det går, ikke noe problem om sola skinner i høst. Det er bare å finne et par stykker hver helg.

Men rekker jeg det ikke så er det ikke verdens undergang. Da får man begrense målet litt for 2026 isteden. Man må jo litt og litt lenger unna, når man har tatt alle i nærheten.

Man kan jo ta endel av disse om snøen kommer også, det går da skiløyper på fjelltoppene.