Klåstadskipet har gjenoppstått

Det har vært mye avisskriving om dette Klåstadskipet som en gjeng med entusiaster for vikingtiden har laget en kopi av. Lokalavisa har jevnlig vært på besøk og dokumentert framgangen.

Vi parkerte ved kjøpesenteret på Vik og gikk langs Steinsfjorden utover mot Sundvollen. Planen var å kjøpe hamburger med pomesfrites på Statoilen på Vik etter endt tur. 

Siste lørdagen i august skulle det sjøsettes med en stor seremoni, men da var det spådd regnvær. Det er "lukket arrangement" så en måtte kjøpe billett og sitte på tribune og greier. Ellers måtte en ha egen båt. Jeg var mest nysgjerrig, så jeg fant ut hvor det var flyttet til for sjøsetting. Da kunne jeg finne ut om jeg skulle ta turen om det ikke regnet så mye den lørdagen.

Jeg hadde et lite håp om å få tatt noen bilder av svanefamilien som holder til der hvert år. I år hadde det blitt endel unger som hadde klart seg hadde jeg hørt rykter om.

Det var en forholdsvis varm ettermiddag. Jeg hadde bare vært hjemom for å plukke opp hundene før jeg dro igjen. Siden vi gikk langs fjordkanten, så ble det noen stopp der det egnet seg, slik at hundene fikk drikke.

Vi kom til gatekjøkkenet som har fått nye eiere og sluttet å være gatekjøkken lenger. Nå er det restaurant med like udugelig mat som de har på restauranten sin i Hønefoss.

Jeg liker når folk lager slike detaljer som får andre til å trekke på smilebåndet. Denne bilen her tror jeg at jeg har sett tidligere, eller det er flere som har disse hengende.

Forholdsvis luftig toalett med fritt innsyn i den nye restauranten.

Om man tittet rundt seg så er det stadig flere tegn på at høsten er kommet sigende, nesten umerkbart,

Jeg håper jeg rekker en tur på fjellet før høstfargene blir borte der.

Det er ikke bare på skogstjernene det er lite vann nå, så regnværet som er spådd kommer godt med.

Jeg kjente ikke på vannet, men jeg regnet ikke med at det var veldig til badetemperatur lenger.

Slike krakker er det plassert ut mange steder i hele Hole.

Vi begynte å nærme oss der hvor vi kunne se over til vikingskipet.

Det var flere som leita etter en god tilskuerplass 

Skipet er oppkalt etter funnstedet i søndre Vestfold. Klåstadskipet ble utgravd og rekonstruert av Arne Emil Christensen rundt 1970. Professor Christensen ble senere samlingsansvarlig ved Vikingskipshuset i Oslo.

Skipet veier rundt åtte tonn inkludert ballast, og byggingen har kostet cirka åtte millioner kroner. Prosjektet har dermed fått et kallenavn blant de involverte: «8-tallsregelen» – 8 år, 8 millioner og 8 tonn. Over tyve nasjonaliteter er representert blant de frivillige som har deltatt i arbeidet. Foreningen legger vekt på at skipet ikke bare er et byggverk, men et kulturprosjekt som binder sammen håndverk, historie og fellesskap. Arbeidet har fulgt gamle håndverkstradisjoner. Tømmeret er hentet i norske skoger, og seilet på hele 100 kvadratmeter er vevd og sydd for hånd av ull. Skip og seil er behandlet med tyritjære, fremstilt i to tjæremiler som til sammen ga 300 liter.

Sjøsetting av et fullskala vikingskip på Steinsfjorden. Skipet er bygget etter mønster av Klåstadskipet, et av de mest kjente havgående skipene fra vikingtiden. Bak byggverket står Haardraade vikingskipforening, oppkalt etter kong Harald Hardråde som ble født i Hole. I åtte år har hundrevis av frivillige lagt ned utallige timer for å gjenskape skipet så autentisk som mulig. Resultatet er et 21 meter langt skip, bygget av nær 400 meter kløyvet og håndhøvlet eikeplank, holdt sammen av 4000 håndsmidde jernnagler.

Klåstadskipet omtales som Norges fjerde vikingskip. Det ble funnet allerede i 1893, men først gravd ut i 1970. Bare ca. 40% av det originale skipet er bevart. Skipet er utstilt på Slottsfjellmuseet i Tønsberg.Klåstadskipet ble funnet på et jorde innerst i Viksfjord i Larvik, ganske nær Kaupangen i Skiringssal. Man tenker seg at skipet har forlist ute på Vikskilen og har havnet synkeferdig innerst i Klåstadkilen. Når skipet ble funnet et stykke inne på land skyldes det at landet her har steget ca. 2 meter siden vikingtiden. Skipet er noe ødelagt av arbeid med å drenere jordene der det ble funnet.

Jeg hadde først tenkt å gå helt ut til skipet, men når jeg kom til brua så så jeg at det stadig kom flere folk dit. Så jeg gikk ikke helt ned dit. Jeg snudde ganske enkelt når jeg kom til btua på Kroksund.

Det var for lenge å vente på solnedgangen også.

Klåstadskipet skiller seg på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; Oseberg, Gokstad og Tune. Det er sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre andre skipene er gravgods. Klåstadskipet er trolig et lasteskip, en knarr og er årringsdatert til 998.Som andre vikingskip er det klinkbygd. Det hadde keiper til årer. Kjølen er 16,15 meter lang, og dermed litt mindre enn Gokstadskipet. Da skipet gikk tapt var det en last ombord av brynesteinemner fra Eidsborg i Telemark.

Klåstadskipet er bygget i eik og furu og er et typisk handelsskip fra vikingtiden. Dette er den type skip som ble brukt til lange reiser over åpent hav, som til Island og Grønland. Til tross for at Klåstadskipet er nesten like stort som skipene fra Oseberg og Gokstad, så har det bare hatt en besetning på 5 – 7 mann. Resten av plassen om bord trengte man til lasten. Dermed har skipet heller ikke kunnet roes særlig langt, man har vært avhengig av gode vindforhold.

Man skal være glad for at man ikke har hytte ved Steinsfjorden, Der virket det som det var javnt med bråk.

Disse holdt på å kjøre over både ender og en i kajakk. Den som padlet satte seg helt rolig og stakk åra rett i været. Da slakket den ene av og det så ut som han spurte om det hadde gått bra.

De hadde det tydeligvis gøy da.

Men slikt frister ikke meg. Helt greit å slippe bråk egentlig.

Svanefamilien fikk øye på meg og kom svømmende i håp om at jeg hadde med foring til dem. Det hadde jeg ikke.