Brått ble det skautur

 Når Sofie spør om vi kan dra for å se på kuene når jeg plukker henne opp i barnehagen, ja da gjør vi jo det. Brått er det høsten og de skal tilbake på jordet sitt, inn i fjøset igjen og drømme om lange sommerdager i skauen.

* *

De var forholdsvis langt inn i beiteområdet denne gangen, så vi var nesten i tvil om de hadde gått for langt inn i skauen når vi endelig fikk øye på dem.

Jeg hadde kamera i bilen, så da var det bare å knipse løs da.

Etterhvert så kom det ganske mange både kuer og kalver gående mot bilen. Nysgjerrige på hva som låt så langt inne i skauen.

Det var ikke så enkelt å ta bilder med Sofie på fanget, men vi går aldri ut av bilen når hun er med. Små unger er like utilregnelige som dyr. Brått får de en ide de synes er veldig lur.

Men når hun fikk knipse noen bilder av dem, så ble hun mer opptatt av å se om det kom flere mellom buskene,

Hun er blitt veldig flink til å få øye på dem mellom buskene. Så når Uno kom traskende, så ble han spottet før jeg hadde fått med meg at han kom.

Videoen jeg satte inn på toppen her, er egentlig filmet rett før vi dro for å snu i enden av veien. Videosnutten viser virkelig gleden Sofie har på disse turene våre i skauen, eller til andre steder det er dyr.

Opp denne veistubben her har jeg aldri vært tidligere, men her var det mye blåbær.

Noen av kuene var så nysgjerrige at de nesten ikke spiste mens vi sto der.

Svart og hvit ku i motlys er vel ikke akkurat noe yndlingsobjekt å fotografere, men de ble ikke så aller verst disse bildene.

Uno er veldig kosete, så han kom helt bort i vinduet til Sofie flere ganger. Da storkoser hun seg.

Skravla gikk hele tiden når hun koser seg

Når han var så nære, så sto kuene litt lenger bort, men fulgte godt med på det som skjedde.

Det er jo gøy å se at dyra setter like stor pris på Sofie som det hun gjør med dem.

Han håpet nok på å få klødd seg litt i nesa

Jeg tok noen bilder av de andre mens hun koset seg med kastraten.

Kuene gjør som kuer pleier, de spiser seg bortover. Nå hadde de ikke samme tempoet som de pleier å ha, så kanskje graset smakte bedre her?

Eller kanskje det var blåbæra som fristet mest.

Etterhvert spiste de seg rett over veien

Kalvene har vokst veldig mye i sommer. 

Når de aller fleste i den flokken hadde gått over veien, så fortsatte di oppover i lia. Da kunne vi dra hjem igjen.

Kurumper mellom småskauen er ikke så mye å se på

Dette ble sikkert en av de siste gangene vi så dem i skauen i år. Snart er det elgjakt, så da er de nok tatt hjem,