Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Stolpejakt i Hønefoss

 

Etter å ha spist middag så ble jeg skikkelig trøtt. Da har man to valg, gi etter for trøtten og legge seg på sofaen. Eller så må man finne på litt aktivitet. Regnet som Hr Yr hadde truet med, virket til å holde seg unna. Så jeg tok en tur til Hønefoss, for å scanne noen stolper før det ble mørkt.

Jeg parkerte ved Meny for å sette kursen oppover Tanberglia, Tanbergmoen er vel det høyeste punktet i Hønefoss. En har god utsikt over hele Hønefoss. 

Andre veien så ser man mye av Hole

En snartur inn på Hekseskogen, men det var bare en liten runde så jeg på kartet. Da gikk vi videre på ruta vår.

På toppen er det flatt, men hele området rundt er veldig kuppert. Det er mye kvikkleire i området også, så jeg skjønner ikke at folk tør å bo der.

Det var flere gravemaskiner der og det så ut til at gamle turveier skulle restaureres.

I området er det mange forseggjorte krakker, så denne runden skulle være gjennomførbar om du er noe dårlig til beins også.

Utsikten varierer litt ettersom hvor krakkene er plassert.

På avstand er Hønefoss en fin by.

Stien hadde mane høydemeter, da den slynget seg både opp og ned på haugene i området.

På toppen og nedover så var det mange store tuer med blåveis. Mørke og fine var dem.

Varga fikk tilbud om vann, men var ikke særlig tørst. Hun var mer opptatt av å sjekke ut alle luktene som var etter andre hunder på denne runden her.

Opp fra bekken går stien i tett granskog et godt stykke.

Så åpenbarte utsikten seg igjen.

Stien snor seg fram mellom buskene.

Overraskende nok dukket det brått opp en tugge med gule krokus.

Det er ikke mange detaljer som skal til for å få fram en stemning. Vi fulgte stien til vi kom ned bak universitetet. Jeg hadde ikke brukt så lang tid på runden, så jeg fant ut at jeg skulle scanne neon flere stolper før vi dro hjem.

Vi satte kursen mot AKA arena for å ta en liten runde der.

Parkvesenet har startet plantingen i byens bed.

Elva var blikk stille og rådhuset speilet seg i vannflaten.

Det er mye fint å ta bilder av når man bare går og titter. Lyset i blåtimen gir litt stemning.

Når man sammenligner rådhuset i Hønefoss med rådhuset i Oslo, da kommer Hønefoss litt til kort.

Når vi var kommet så langt som der stien elvelangs starter med belysningen så hadde det blitt så seint at lampene hadde blitt tent.

Jeg tok en runde i sentrum for å scanne noen, for de jeg scannet denne kvelden slapp jeg å scanne seinere.

Når jeg hadde kommet til det gamle fengslet så fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til bilen, for det begynte å bli mørkt. Er det mørk er stolpene som skal scannes ikke så veldig enkle å få øye på.

Har tatt hver kant av Hønefoss nå. De nederste lilla stolpene tok jeg denne kvelden. Gruppa med de øverste lilla stolpene tok jeg på runden i Veienmarka.

Runden blei ei mil, så jammen er det avstander i byen også.

"Hvorfor er jeg lykkelig? Og hvordan får jeg slutt på det?"

 

Jeg og Helle hadde kjøpt oss billetter til show i Oslo og da må man jo slå til med middag før showet. Litt god tid, så vi tok en snartur innom Slottsparken for å sjekke opp krokusene i hagen hennes Sonja.

Det var mange av dem i forskjellige farger.

Mellom slottet og Edderkoppen scene ligger MeiWei spiseri. Vi kom tilfeldig over dette når vi googlet litt i lunsjen i dag, for å finne et sted å spise middag. Det stedet er både billig og knallgod mat. Litt lite entusiastiske servitører, men det har jo ikke noe å si når maten er bra. 

Stedet hadde 3-retters egenkomponert middag for 439,- så da gikk vi for det. Forretten var bra. Jeg valgte gris inne i pastakladden.

Første gangen jeg har spist ribbe og ris med ovnsbakte rotgrønnsaker. Men det var virkelig godt. Vi ble skikkelig mette og spiste vel desserten bare for at vi allerede hadde bestilt den.

Det var vel ingen bombe at det ble is til dessert?

Vi hadde litt god tid etter maten før showet skulle starte, så da ruslet vi en liten runde og scannet to stolper. Alltid bedre når en får leet seg bitte litt når man har spist bitte litt for mye.

Nydelige gamle hus i denne delen av Oslo. Tenk om de kunne laget like flotte bygg i dag, som de gjorde i gamle dager.

Like ved domkirken var det også en stolpe, så vi tok med denne også før vi gikk tilbake til Edderkoppenscene. 

Uten for domkirken står St Olav

Jeg driver jo å kjøper meg taklamper som jeg ikke får hengt opp, så kanskje jeg bare skal ta bilder av dem i fortsettelsen? Veldig mye fine store taklamper, så jeg må nok ha meg større hus.

Adam Schjølberg er endelig klar med sitt tredje soloshow! Et show som tar for seg hvorfor det er så vanskelig å bare stå alene i det å være lykkelig. Adam har brukt livet på å perfeksjonere kunsten å skyte seg selv i foten – helst i high heels. Men nå har han faktisk klart det umulige: Han har blitt samboer og er lykkelig!

 

Nå må han bare finne ut av hvordan man slutter å sabotere sin egen lykke. Et show om å våge å stå alene når livet faktisk fungerer – og hvorfor det er det skumleste av alt. I dette showet utforsker Adam hvorfor det er så jævlig vanskelig å bare… være lykkelig. Hvorfor vi saboterer oss selv preventivt før noen andre får sjansen. Og hvordan man navigerer i et forhold når begge parter tror de er den ryddige.

 

Et show om bedragersyndrom, selvsabotasje og det å lære seg å stå i lykken – selv når hjernen din skriker: «DETTE ER EN FELLE!» Med en blanding av skarp observasjonshumor, rørende ærlighet og en god dose selvironi leverer Adam et show som er like mye hjerte som det er humor. For i bunn handler det om noe vi alle kan kjenne oss igjen i: Frykten for å faktisk få det vi ønsker oss – og finne motet som trengs for å si: «Kanskje jeg faktisk fortjener dette?»

Om Adam Schjølberg: Adam er for mange kjent fra TV-ruta og programmer som 71 grader team, 71 grader nord, Sofa og Homsepatruljen. Men for de fleste er han kjent fra standupscenen. Adam har med tiden blitt et veletablert navn på den norske standupscenen og er kjent for høyt tempo, hyppige punchlines og store latterbrøl fra salen. I sine høye hæler er han en energibombe med et skeivt blikk på livet.

 

Han hadde mange gullkorn gjennom kvelden og det var mye latter og applaus fra salen. Showet hadde mye fra hverdagen som homofil. Problemer fra fortiden og hvordan alt hadde løst seg til å bli veldig bra nå. Absolutt verdt å kjøpe en billett. Han byr virkelig på seg selv.