Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.

Ferieuka som gikk #25

Når en kjører hjem fra jobben fredag ettermiddag og veit at den kommende uka er bare til å nytes. Ja bortsett fra været første feriedagen. Lørdag regnet det i bøtter og spann, så da ble det vasking inne også. Gulv, benker og bord, sengetøyet ble byttet og til slutt ble det bading av hunder.

Søndag

Var jeg litt aktiv på formiddagen i hundegården. I årenes løp har de jobbet med å lage kjeller under hundehusene, men på søndag flyttet jeg dem og gravde igjen hullene. Så nå står de stødig igjen, så lenge det varer. 

På ettermiddagen var jeg på Jevnaker med Siv for å sanke noen stolper i stolpejakten. En av stolpene sto ved Snublesteinene som ligger ved gamlebrua. Trivelig med en skravletur i ny og ne. Vi hadde flaks for Hr Yr ventet med regnet til vi var vel hjemme igjen. 

Mandag
Det ble egentlig mye verandaliv på formiddagen. Da tok både jeg og Ronja en skikkelig cowboystrekk på verandaen. Skulle egentlig lese bok, men jammen så sovnet jeg og det gjorde Ronja oppå magen min. Så vi koset oss skikkelig. På ettermiddagen stakk jammen Patran innom en snartur for å spise middag med meg. 

I kveldinga hadde jeg lovet Anne å bli med for å se etter et bra sted for fotografering. Vi var innom en håndfull og vel så det med steder som kanskje kan egne seg, så får vi se hva hun velger til slutt. 

Tirsdag

Jeg lurer på hvor de ble av disse gode gammeldagse somrene som var passe varme og aldri regnet, der en kunne ha på seg minst mulig klær og være ute hele dagen. Var det bare fordi en var barn, eller var faktisk somrene mye bedre tidligere? Tirsdag var det 15 grader på formiddagen, det er faktisk ikke noe sommertemperatur spør du meg.

Det ble en tur ut til Veme med hundene på formiddagen. Men på kvelden løste himmelen seg opp og sola kom til. Temperaturen steig og jeg kunne sitte på verandaen med boka mi til det ble for mørkt å lese. 

Onsdag

Onsdag tok jeg en runde rundt om hengebrua før det ble for varmt. Da er det kjekt å gå der hvor hundene kan ta seg litt avkjøling i bekker og elver. 

Med javne muligheter så ble det et avkjølende bad. Det ble riktig så varmt etter hvert, så da var det helt greit å komme hjem til skyggen på verandaen.

Men siden jeg ikke hadde klippet plenen på over ei uke og jeg var svett etter turen, så ble det plenklipping før jeg gikk i dusjen. Det var jo tross alt Sankthansaften.

Jeg har vel ikke hatt en natt så drømmeløs på det jeg kan huske, så det tegner vel for en singel sommer videre også?

Sommerens sankthansbål ble tent på verandaen... Varte ikke så lenge, men man skal ikke være så kravstor.

Torsdag

Når man har ferie skal mankose seg, så på torsdag kveld hadde jeg og Siv avtalt at vi skulle spise middag på Pampas. Siv visste hvor snublesteinene i Hønefoss var, så da fikk jeg sett dem også. Sist jeg leitet etter dem hadde jeg sett for langt opp mot Stabelsgata, men de var rett i døra til en restaurant. Det er ikke så smart, for de bar preg av å være ganske slitt allerede.

Jeg har lenge gledet meg til at Pampas skulle åpne igjen med den vanvittig gode bakte poteten sin og pepperbiff. 

Men der hadde de byttet kokk kan man si. Dressingen på den bakte poteten var ny oppskrift i alle fall.

Fredag

Jeg møtte Helle i Hønefoss, så satte vi kursen mot Toten og Urbane Totninger. En bedre middag på Evjua Strandpark før forestillingen. 

Lørdag

I helga skulle jeg være dyrepasser hos naboen så de fikk en fri helg. Så da ble det ettersyn med sauer, høner og en kanin, en tusletur med Border collie og foring. 

Siden det var forholdsvis varmt gikk vi til Bjørneplassen for å bade. Det satte han pris på.

Søndag

Endelig har peonen min begynt å blomstre.

Lurven sørger for å holde bestanden nede. I morgen er det ei ny uke på jobb, så da er det bare å lade opp. Det har blitt mye lading i ferien, så det blir vel heller hardt å plutselig ha vekkeklokke igjen. Det var den ferieuka, så får jeg jobbe noen uker til før det er nok en uke med ferie. Totalt sett så har det vært en veldig bra uke synes jeg. Patran har vært her endel, så det har blitt varierte middager. Helt greit med kort ferie så en ikke snur døgnet helt.

Stolpejakt på Jevnaker

 

På søndag hadde jeg avtalt med Siv at vi skulle ta de siste stolpene jeg hadde igjen på Jevnaker. Jeg manglet de i sentrum og på runden i skauen rundt glassverket. Hr Yr hadde ymtet om litt småregn, men jeg ga klar beskjed om at han pent fikk drøye det til vi hadde kommet til bilen igjen. Vi møttes på parkeringa til Randsfjord kirke, for der ville vi komme tilbake etter runden i skauen bak glassverket.

Det luktet aldeles nydelig av rosene som var plantet langs hele parkeringa. Jeg var litt tidligere ute enn Siv så jeg knipset et par bilder av noen iherdige humler som fløy fra blomst til blomst.

Nede ved gamlebrua ligger det tre snublesteiner, jeg har sett etter de som er i Hønefoss også, men de fant jeg ikke den gangen, så jeg får ta en ny titt.

Det var forholdsvis folketomt i gatene på Jevnaker, så vi trengte ikke passe oss. Det kom en mann bort med en bitteliten hund og lurte på om å få hilse. Bella inviterte til leik med en gang, så hadde de gått løse så hadde de fått det kjempegøy. Utrolig hvor mange som slår av et par ord når en møter på dem når man har med hund. Går man aleine så er det knapt at de hilder engang.

Vi passerte folkestimen på glassverket og leitet etter stien som skulle føre oss til skogs. Forbi det gamle meieriet ligger det en nedlagt kirke, eller hva man nå kaller det. 

Det var gangbru over jernbanen og den eneste utsikten var Hadeland Glassverk. 

Vi skjønte at det snart kom regn da vi slo inn på stien gjennom skauen. Der sto myggen i kø som en vegg og gikk til angrep ved det minste tegn til stillstand og bar hud.

Stiens eneste utskitspunkt hadde tre krakker, så det var bare å sette seg ned for ei hvil om man ville. Her ligger Jevnaker for dine føtter. Stoppen ble kortvarig, for myggen holdt ikke helt avstand selv om det var forholdsvis åpent der.

Vel tilbake til kirka etter en drøy time, så var det bare å takke for turen og dra hjem for planlegging av middag. Regndråpene holdt seg unna hele veien hjem, men da kom dem for fult. De fortsatte resten av ettermiddagen, så det ble innekveld isteden for verandakveld.