Stolpejakt på Jevnaker

 

På søndag hadde jeg avtalt med Siv at vi skulle ta de siste stolpene jeg hadde igjen på Jevnaker. Jeg manglet de i sentrum og på runden i skauen rundt glassverket. Hr Yr hadde ymtet om litt småregn, men jeg ga klar beskjed om at han pent fikk drøye det til vi hadde kommet til bilen igjen. Vi møttes på parkeringa til Randsfjord kirke, for der ville vi komme tilbake etter runden i skauen bak glassverket.

Det luktet aldeles nydelig av rosene som var plantet langs hele parkeringa. Jeg var litt tidligere ute enn Siv så jeg knipset et par bilder av noen iherdige humler som fløy fra blomst til blomst.

Nede ved gamlebrua ligger det tre snublesteiner, jeg har sett etter de som er i Hønefoss også, men de fant jeg ikke den gangen, så jeg får ta en ny titt.

Det var forholdsvis folketomt i gatene på Jevnaker, så vi trengte ikke passe oss. Det kom en mann bort med en bitteliten hund og lurte på om å få hilse. Bella inviterte til leik med en gang, så hadde de gått løse så hadde de fått det kjempegøy. Utrolig hvor mange som slår av et par ord når en møter på dem når man har med hund. Går man aleine så er det knapt at de hilder engang.

Vi passerte folkestimen på glassverket og leitet etter stien som skulle føre oss til skogs. Forbi det gamle meieriet ligger det en nedlagt kirke, eller hva man nå kaller det. 

Det var gangbru over jernbanen og den eneste utsikten var Hadeland Glassverk. 

Vi skjønte at det snart kom regn da vi slo inn på stien gjennom skauen. Der sto myggen i kø som en vegg og gikk til angrep ved det minste tegn til stillstand og bar hud.

Stiens eneste utskitspunkt hadde tre krakker, så det var bare å sette seg ned for ei hvil om man ville. Her ligger Jevnaker for dine føtter. Stoppen ble kortvarig, for myggen holdt ikke helt avstand selv om det var forholdsvis åpent der.

Vel tilbake til kirka etter en drøy time, så var det bare å takke for turen og dra hjem for planlegging av middag. Regndråpene holdt seg unna hele veien hjem, men da kom dem for fult. De fortsatte resten av ettermiddagen, så det ble innekveld isteden for verandakveld.