Det spirer og gror i hagen

Det er en fryd for øyet i hagen nå om dagen. Det spirer og gror i drivhuset og det blomstrer på utsiden. Jeg har tatt en skikkelig tak i hagen i det siste, så nå ser det riktig bra ut egentlig. I allefall i forhold til hva det gjorde. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Bli med for å ta en liten titt i utviklingen siden sist uke. 

Om du ikke får til noen blomster så er stemor vel verdt å prøve. De klarer seg så si selv, de er ikke det minste kravstore. De finnes i et utall av farger og i flere størrelser.

De peonene som blomstret tidlig er allerede avblomstret, men nå er det like før den andre peonen min skal slå ut i full blomst. Det er flere knupper på den i år enn det pleier å være, så nå gleder jeg meg til den står i full flor.

Rosespireaen er snart på hell. Den hadde mye tørre kvister for et par år siden så da fikk jeg pappa til å slå den ned med ryddesag. I fjor spiret den som bare det, men det var lite blomster. Så det var gøy i år når den virkelig slo ut i full blomst igjen. Kjeglegrana er plantet i 1994, så det tar en stund før den når opp på verandaen. Jeg pleier å ha lys i den til jul.

Det er synd de fleste blomster blomstrer så kort tid. 

Det hadde ikke gjort noe om de hadde luktet litt bedre heller egentlig. Men de er fine å se på den tiden de står på.

Jeg hadde nok litt flaks da jeg kjøpte jordbærplanter, for nå har det andre slaget jeg kjøpte begynt å blomstre. Så jeg har planter fra en tidlig sort og fra en sein sort. Da kommer jeg til å ha jordbær hele sommeren til neste år.

Jeg vurderer egentlig å ta ut agurkurten fra drivhuset. Den tar liksom litt overhånd der. Ikke smakte blomstene noe særlig godt heller og bladene er store og grove med stikkende hår på. Konklusjon er at neste år skal jeg ikke så agurkurt.

Joda de er pene, men lite anvendelige synes jeg.

Squashen min blomstrer så da er det bare å håpe på at det kommer en å høste i det minste.

Tomatkarten vokser seg stadig større. Til neste år må jeg ha litt mer luft rundt hver enkelt har jeg funnet ut. Ting har lett for å bli litt større enn jeg har tenkt på forhånd.

Det ser ut til at det blir flere Sonjaepler på meg til høsten. Bare å krysse fingrene for at de overlever til de blir spiselige.

Derimot ser det ut til å bli kun en enslig Victoriaplomme.

Jeg har mange iriser, og alle har så si slått ut i full blomst. 

Jeg har fått kuttet ned all brennesla og meste parten av bringebæra som hadde tatt seg til rette, så ferieprosjektet er vel å lage oppbinding til den bringebæra som står igjen. Så kanskje det blir litt å høste til høsten, eller i det minste til neste år.

Blomkarsen har ikke kommet med knupper ennå, så det er vel bare å vente i spenning. De pleier å være litt seine, for verandakassene har for det meste kveldssol.