Viser innlegg med etiketten gåsunger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gåsunger. Vis alle innlegg

lørdag 12. april 2025

Restutisjonstur

gåsunger

Etter alle oppoverbakkene i går, så hadde jeg egentlig ikke tenkt en lang tur dagen etter. Men det er greit å lee litt på seg etter jobb, og brått ble det en runde om hengebrua. Det ble nesten kvelden før jeg kom meg av gårde på tirsdag. Det var så godt å sitte på verandaen etter middagen var spist. 

bygda rundt etter vårtegn

 Sola hadde ikke gått helt ned, men jammen kastet de lange skygger allerede.

bygda rundt etter vårtegn

Varga var veldig opptatt med noe bak oss, så når jeg snudde meg fikk jeg se at Oliver hadde tenkt seg med på tur bygda rundt han også. Jeg ba han gå hjem, men han er som mannfolk flest og hører ikke etter.

bygda rundt etter vårtegn vårpengeurt

Med slike temperaturer vi har hatt i det siste, så er det ikke noe rart at vårpengeurt kommer poppende i grøftekanten.

bygda rundt etter vårtegn

Et stykke borti veien hadde vi fått ristet av oss Oliver, så da kunne vi gå rundt hengebrua. Litt kjedelig med slik fram og tilbake tur, når man har hatt det noen dager i det siste.

månen bygda rundt etter vårtegn

Månen hadde allerede kommet seg godt opp på himmelen.

bygda rundt etter vårtegn

Ikke møtte vi en levende sjel på denne runden heller.

solnedgang

Det er bare å nyte slike kvelder. Det kan ikke bli stort bedre med solnedgang og behagelig turtemperaturer.

hest

Vi hilste på Onkel Ola som ikke var blitt tatt inn for kvelden ennå.

bygda rundt etter vårtegn

Han satte pris på litt selskap han

bygda rundt etter vårtegn

Når vi passerte hengebrua så var de siste restene av solstrålene på vei ned bak åsen.

bygda rundt etter vårtegn

Vi rakk hjem før det ble mørkt denne dagen også. Jammen har det blitt lange lyse kvelder allerede.


mandag 7. april 2025

Kveldstur langs Breivannet

 Brekkebygda breivannet

Det er variasjon som er tingen. På tirsdag dro jeg opp til Breivannsdammen etter middag. Jeg er så lei av å gå tur på kjente stier, så jeg følte for litt variasjon. Siden fotoapparatet lå i bilen, tok jeg det likegodt med meg på runden.

Brekkebygda breivannet

Dammen var lukket, men det var så mye vann at det rant rundt dammluka. Da er det håp om at det blir bra med vann i sommer også, så det går ann å bade der.

Brekkebygda breivannet

Breivannsdammen er et greit utgangspunkt, for der er det god plass til å parkere. Jeg kom riksveien oppover for jeg hadde forholdsvis nyvasket bil. Der hadde de hogget masse i enden av vannet. Utrolig mye som ennå ikke var hentet av tømmerbilene.

Brekkebygda breivannet

Langs land var det åpent vann, så det er nok ikke så veldig lenge før all isen er borte regner jeg med.

Brekkebygda breivannet

Hundene slukket tørsten og kjente på badevannet, men det var litt tidlig for en dukkert mente Bella.

Brekkebygda breivannet

Det så ikke så pent ut da, for ved alle badeplassene hadde de hogget ned alle buskene omtrent, så nå var en ikke skjermet mot trafikken noen steder.

Brekkebygda breivannet

Greit å slippe å gå på asfalt, samt veldig lite med biler. Tror ikke vi møtte mer enn et partre stykker på de 7 kilometerne.

Brekkebygda breivannet

Vi hørte mye tranetuting, men klarte ikke å få øye på en eneste en.

Brekkebygda breivannet

Breivannet er egentlig ganske langt det også.

Brekkebygda breivannet

Ved Setertjern ligger det en idyllisk plass. Bare så synd man hører nyveien til Hallingdal så veldig godt. Hele Brekkebygda er ødelagt etter at den ble bygget. Jeg var veldig mye i Brekkebygda i ungdommen. Jeg har mange timer langs Breivannet hele sommeren.

Brekkebygda setertjern gåsunger

I ett tre var det kjempestore gåsunger, på nippet til å bli gule. Snart slår pollenet til for fult.

Brekkebygda  setertjern

Tjerna ligger på rekke og rad innover, som perler på en snor. Setertjern og Nordtjern, men vi gikk videre innover langs Maltjernelva. Det måtte jeg sjekke kartet for å finne ut.

Brekkebygda

Vi tittet innom en annen idyllisk plass som lå helt nede ved elva. Spørs om den er mye i bruk, for der var det solcellelys og klopper over gårdsplassen.

Brekkebygda Maltjernelva

Kanskje det er en kulp eller to en kan bade i i Maltjernelva. Men det er ikke godt å si hvor mye vann som flommer her en vanlig sommer. Men det kan være verdt å finne ut.

Brekkebygda maltjernelva

Kan jo hende det blir fort varmt vann når den renner så mye over flaberg og steiner.

Brekkebygda felle

I veikanten sto det ei felle. Om de ikke har giddi å tømt den, eller om det er åte så de forventer en bjørn til å gå i fella veit jeg ikke.

Brekkebygda Vollen

Jeg sjekket kartet og fant ut at veien gikk rett over gårdstunet og kom ned på veien som går lenger innover i Brekkebygda. Når jeg kom på tunet så kjente jeg meg igjen, her hadde jeg vært før, men ikke fra den veien jeg kom nå.

Brekkebygda

Der sto det ei ny felle som de forventet å få bjørn i.

Brekkebygda Vollen

Tenk i gamledager trengte man ikke større hus enn det her.

Brekkebygda

Når vi hadde passert gårdsplassen var det bare å svinge nedover i retning bilen igjen.

Brekkebygda huldretjern

Med solnedgang over Huldretjern så ble det riktig idyllisk stemning.

Brekkebygda hestehov

Hestehoven hadde lukket seg for kvelden, mens de andre sto i knopp.

Brekkebygda breivannet

Når vi kom ned til Breivannet igjen så hørte vi tranene igjen. Nå holdt de et svare leven.

Brekkebygda breivannet

Selv om sola hadde gått ned så var det ikke skumrint ennå når vi nærmet oss bilen.

Brekkebygda breivannet volvo

Greit å dokumentere at man har rein bil, for det varer stort sett kun et døgn eller to. Jeg kjørte gamleveien ned igjen, så da var det grå igjen...

Brekkebygda breivannet

Du får følge med om du vil ha flere turtips... 






søndag 9. mars 2025

Hestehoven er her!

 hensmoen

Når det er soloppgang når man har parkert bilen på jobb, da er det vår. Med alt mildværet i det siste så er det så si bart på jobben. Vinterens strøing ligger i tjukt lag på asfalten. Uka som er over har vært veldig aktiv og det har vel egentlig bare vært fredag som det ikke har skjedd noe som helst.

hestehov heradsbygda

Når jeg dro hjem fra jobb på fredag regnet jeg med at kanskje hestehoven hadde kommet opp i Heradsbygda. Der kommer den alltid tidlig. Siden han på jobben som pleide å rapportere når den dukket opp, har flyttet. Ja så er det jeg som må ha oversikten da, siden jeg stort sett passerer 20 meter unna på vei hjem fra jobb.

hestehov heradsbygda

Jeg kunne nok dratt innom mye tidligere i uka så jeg. For det var ikke mange knupper, men mange utsprunget. Det var bare å knipse løs og det var ikke få som glante veldig da de kjørte forbi. Godt jeg bryr meg særdeles lite  om hva andre synes og mener da.

hestehov heradsbygda

Det er en egen følelse når hestehoven dukker opp. Da er vinteren på hell, selv om den kan komme tilbake med både kulde og snø. Men når hestehoven har kommet, da blir det ikke langvarig med hverken det ene eller det andre.

hestehov heradsbygda

Det går noen uker før hvitveis og blåveisen dukker opp. Da skal jeg på fjelltoppjakt i Åsa, der er det både hvitveis og blåveis når tiden er inne.

hestehov heradsbygda

For å være ærlig så håper jeg på bitte litt snø en natt, så jeg kan få noen stilige bilder av hestehover med snø i soloppgangen. Ja jeg veit at det er noen faktorer som skal klaffe samtidig, men man må jo ha trua da.

gåsunger

Ett annet vårtegn er gåsungene som har kommet på silja.

gåsunger

Det er mange av dem og jeg har sett dem flere ganger de siste ukene. Så de kom veldig tidlig i år.

kaktus

Husker du kaktusen som jeg har overtatt, den fra 1800-tallet. Nå har knoppen sprettet ut og den har kommet med flere nye blader. Det ser ut som starten på et par knupper til også, men de er fremdeles grønne, så det kan teoretisk være blader. Ja heter det blader på kaktuser? Nye ledd kanskje?

kaktus

Jeg har puttet de knekte greinene i ei potte med jord. Den står på kjøkkenbenken. Så er det bare å håpe på at den setter røtter og ikke visner. Går det bra, så skal jeg kjøpe større potte, så morkaktusen får litt bedre levevilkår til våren. 


mandag 15. juli 2024

Rundtur fra Hjellebråtan om Aklangen

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vil du være med meg på tur inn i Holleias dype skoger. Til tjern fulle av vannliljer som Nøkken gjemmer seg under...? En eventyrskog. Slik omtaler forfatteren Einar Heimås Dokken skogsområdet Holleia, og fortsetter:"... ikke vill og utilgjengelig, men rolig stigende eller synkende med sin susende skog på ryggen."

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

 Jeg og Åse er stadig på jakt etter nye turmål. Mange ganger er det noe vi skal finne når vi er på tur. Vi hadde mange forsøk på Jaklefoss før vi ble fornøyde. Vi har vel bare igjen å se den på vinterstid egentlig. Gå på kjente stier kan være greit nok, men det er aldri dumt å finne nye turer man kan sjekke ut. Når jeg var hos Åse sist, så snakket vi om å utforske noen av turene som Ask utvikling har ryddet og skiltet. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det nye stinettet dekker området nordover og vestover fra Ask sentrum. Et greit utgangspunkt for turer er Hjellebråtan (bommen på veien til Aklangen) eller parkeringsplassen ved Aklangen. Det varierte stinettet gir deg mulighet til å velge korte eller lengre rundturer. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stiene er merket med hvit farge på trær og steiner, og i alle stikryss er det satt opp skilt med angivelse av avstander. Det er også satt opp infoskilt ved kulturelle rariteter som «Den halve ræva» (en stein med et nokså slående utseende), og Mjølne-Ragnhild (en av fire store steiner nevnt i Asbjørnsens «En tiurleik i Holleia»). Noen av stiene er deler av gamle seterveier, mens andre er velbrukte turstier. Hovedjobben har vært å rekonstruere gjengrodde stier og rydde og kviste disse.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Navnet refererer seg til eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen som i «En tiurleik i Holleia» forteller om jaktopplevelser ved Skjærsjøhaugen. Fortellingen er nedtegnet i «Annen samling av Norske Huldreeventyr og Folkesagn» fra 1848. Stien mellom Klamperud ved nordenden av Skjærsjøen og Asksetra der Asbjørnsen skulle ha overnattet sammen med sine venner, er ryddet og merket. På enkelte små strekninger var stien borte, men den er nå rekonstruert. Den historiske referansen gjør at navnet Asbjørnsstien absolutt kan forsvares! Om Asbjørnsen og hans følge startet turen fra Ask (Ask gods) eller Tyristrand, er litt usikkert. Avstanden er vel nokså lik fra begge kanter.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Varga viste seg slett ikke fra sin beste side på mandag, når det gjaldt å gå pent i bånd. Hadde noen sagt, om det ikke var min hund, at hun aldri hadde hatt bånd på seg før... ja da hadde jeg ikke protestert. Stiene overrasket meg. Flotte og breie, så en fikk ikke noe følelse av å gå i svarte skauen. Jeg hadde jukset og skrevet ut turbeskrivelsen og kartskissen på jobb før jeg møtte Åse ved gamle Stranden skole.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Mange i vårt område aner ikke hvor stort og flott Holleia er. Men faktisk er det snakk om sammenhengende skog fra Tyrifjorden i øst til Krøderfjorden og Snarumselva i vest, fra sør der Snarumselva og Drammenselva møtes i Geithus til riksveien mellom Hønefoss og Hamremoen i nord. Totalt over 450.000 dekar dekket med skog og perler. Med andre ord et flott turmål.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Overraskende mye skilter også, så om en hadde tatt en titt på kartet før avreise, så visste man hvor man skulle gå. Vi er glade i runder, så vår første tur på denne siden av Holleia ble en rundtur fra bommen. Der er det god parkering og mange turmuligheter.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Om noen skulle lure, så kommer det til å bli tidenes bærhøst i skauen. Blåbæra er ennå litt liten og sur, men det går raskt nå til den er spisbar.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Om du har lyst til å utforske Ask delen av Holleia, så er det absolutt å anbefale. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi kom ganske raskt til Mjølne Ragnhild, og vi kunne fortsette til vi kom til bekken.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Til tider fulgte vi en gammel traktorvei. Terrenget var litt småkuppert, uten de store bakkene, hverken den ene eller den andre veien.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi fulgte mastene et stykke, men ble litt lurt av en markering og en varde ved en veldig tydelig sti opp til venstre, Men denne forsvant som dugg for sola rett oppe i lia, Dobbelt sjekking av kartet og vi fant ut at vi måtte følge mastene litt lenger før vi skulle krysse linna. Da er det utrolig kjekt med Norgeskart.no for å se hvor en er. Ulempen med Holleia er litt tvevtydige forhold på navigering via telefon, Men når begge telefonene viste at vi skulle gå litt til, valgte vi å stole på det.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det var en forholdsvis våt fornøyelse til tider, Etter alt regnet i det siste, så var det i beregningen. Vanligvis så er det en forholdsvis tørr runde tror jeg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når vi hadde fått noen glimt av Aklangen og rundet mot Svarttjern så kom vi til ei gammal steinbru. Det har vært brøtning her også, så det er mye som fremdeles er der.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Den var til og med så forseggjort at den hadde rekkverk i metall.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Første glimt av Svarttjern og det var ikke vanskelig å skjønne hvorfor det hadde fått navnet sitt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

For en idyllisk plass ved brua over ved Svarttjern. Her var det både krakk og postkasse med turbok.

Aklangen Åbortjern Holleia vannlilje svarttjern Hjellebråtan

Vannliljer er en fryd for øyet.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Ennå var det flere knopper enn de som hadde åpnet seg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan vannliljer

Skal du se vannliljer så kan du ikke vente til kvelden, da har de lukket seg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi fortsatte på stien som gikk langsmed Aklangen for å komme fram til bilveien som vi bare skulle krysse over og fortsette innover skauen igjen.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Noen steder var det lagt ut stokker til å tråkke på om det var for bløtt, andre steder hadde de lager skikkelige klopper vi kunne gå på.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Ved brua mellom søndre og nordre Aklangen pleier det å være campere, men mandag ettermiddag var det ikke en levende sjel der.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi hadde kommet et stykke nedover langs Aklangen før hundene plantet nesa i bakken og la all sin tyngde på for å komme først fram.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når de slo over til å ta overværet, så begynte jeg og Åse og kikke oss litt rundt. Det var ikke tvil om at det hadde vært noe der rimelig nylig, spørsmålet var bare hva...

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Da fikk jeg virkelig kjenne på den potensielle farta vi kan få på ski til vinteren...

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Langt gras og ei ny klopp

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Fremdeles fult fokus og vi skjønte at vi nærmet oss ett eller annet.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanada gås

Innimellom buskene skimtet vi en gåsefamilie og jeg klødde i ingrene etter å gå litt klar bane, så jeg kunne ta bilde av dem uten for mye vas i mellom.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Vi snakket akkurat om hvor godt og fredelig disse gåsungene voks opp, i forhold til hvor enkelte fugler velger å ha ungene sine. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Akkurat da kjente jeg at jeg var glad for at jeg dro med meg kamera på tur og ikke bare gikk for mobiltelefonen som jeg først hadde tenkt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

I enden av vannet måtte vi forsere over en brei steinmur.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Her var det mange spor etter en svunnen tid med brøtning.

gåsunge

Det viste seg at det var to gåsefamilier der med flere unger hver seg. Åse holdt Varga så bildene skulle bli forholdsvis skarpe. Innimellom så mangler Varga litt turskills for fotografering. Men det kommer forhåpentligvis.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås gåsunge

Slike øyeblikk i naturen er gode minner og ta med seg inn i vinteren,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Den ene familien hadde litt eldre unger enn den andre, der hadde gåsungene begynt å få riktige tegninger,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når seansen med fuglene var over var de ikke fult så iherdige resten av turen mot bilen.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Frida og Una var slett ikke sikker på at vi skulle gå fra gjessene.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Varga var litt mer ute av øye, ute av sinn,,,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan


Vi la Aklangen bak oss og stien svingte ned mot Åbortjern.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Sola kom og det ble litt stikkende hett en stund.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stien ble både breiere og tørrere

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det ble glimtvis utsikt til Tyrifjorden, i det fjerne en stund.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Men det var ikke bare Tyrifjorden vi fikk utsikt til. Skikkelig svarte skyer dukket opp og tordenværet buldret stadig nærmere. Vi så regnskura nærmet seg ute i fjorden,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Etter noen stikryss kom vi fram til Åbortjern

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Hadde ikke uværet truet stadig nærmere så hadde vi slått oss ned på benken og kost oss i kveldssola.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det kom ikke opp som noe forslag engang, nå var det bilen som gjaldt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stien fra Aklangen og ned til Åbortjern var blåmerket i tillegg, så da var det ikke så tett med hvite malingsstrøk

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når stien kommer ut på veien er det bare noen hundre meter før vi er ved bommen som vi hadde bilen parkert. Jeg hadde min ved gamle skolen på Ask. Greit å samkjøre når ingen av oss husket hvor stor parkeringa ved bommen var, Det var plass til godt med biler der viste det seg.

Aklangen Åbortjern Holleia regnbue svarttjern Hjellebråtan

En av de siste bakkene ned til veien gikk vi forbi ei kvistekøss. Stor kvisthaug uten noe mer kvist rundt. Lettere overtroiske som vi er kastet vi nå på hver vår kvist, om det er slik påkasthaug de hadde i gamledager for hell og lykke. Et par kvelder seinere når jeg gikk tur med hundene fant jeg 200 kroner som lå sammenbrettet i veikanten. Kommer nok til å kaste på kvist på neste køssa jeg går forbi og jeg. Takk for turfølget, Åse. Blir nok ikke så lenge til neste gang, da vi har endel turforslag på blokka allerede. Følg med så kan du få joine neste tur også. Ikke bare denne runden.

verandaliv

Resten av kvelden ble tilbragt på verandaen i selskap av firbeinte som ikke var så heldige, at de fikk være med på tur.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter
*