Endelig ferie igjen

 

Det beste med å ha ferie er å kunne sove til man våkner selv, ingen vekkeklokke som piper  en ut av drømmeland. Kunne sitte ute på verandaen til det mørkner mer og mer. Lenge etter at sola har gått ned.

Tenne stearinlys så man kan sitte ute og fremdeles kunne lese bok, spise godteri og jordbær.

Jeg fikk nemlig både godteri og en nydelig skål til å ha det i før ferien. Det er noen som setter pris på det jeg gjør ser det ut til.

Kunne ta seg en tur i drivhuset og høste jordbær.

Sukkerertene blomstrer, så innen ferien er over så kan jeg spise sukkererter også.

Det popper stadig fram flere drueklaser på det første druetreet. Det går nok et par år før jeg får drueklaser på de to nye trærne jeg kjøpte på plantasjen.

Solbærene er så si modne. Hverken hunder eller fugler har funnet dem ennå, så det er et håp om at jeg og Sofie kan spise dem når de er skikkelig modne.

Det er ikke en kveld med samme himmel

Livet er til for å nytes.

Når jeg hadde den forrige ferieuka mi så var den full av planer, så nå er det godt å ha ei hel uke uten planer. Bare finne ut hver morgen hva man kan bruke dagen til. Om jeg vil sitte på verandaen, eller ta en tur til fjells. 

Til tross for at det bare er juli så bærer morgenen preg av høststemning.

På vei hjem fra Merethe og Marius stoppet jeg i Hønefoss for å se om det var noen gåsunger i elva.

De hadde vokst seg store allerede.

Siden jeg ikke hadde noen overnattingsplaner denne ferieuka så hadde jeg litt tilsyn mens bonden og bondekona koset seg på campingvogntur til Sverige.

Årets første bad med hundene på Vælsvannet. Det var helt nydelig vann.

* *

Trivelig med kuer som tusler rundt og koser seg.

Rådyrbukken holder seg fremdeles rundt veggene her. Jeg har kjøpt meg et par viltkameraer til, men det gjenstår å se om de tar noen bilder, eller om dyrene holder seg i et forholdsvis lite område der det første kamera står.

Humlene summer fra blomst til blomst

Det er sommer, nyt det...

Restutisjonstur

Etter alle oppoverbakkene i går, så hadde jeg egentlig ikke tenkt en lang tur dagen etter. Men det er greit å lee litt på seg etter jobb, og brått ble det en runde om hengebrua. Det ble nesten kvelden før jeg kom meg av gårde på tirsdag. Det var så godt å sitte på verandaen etter middagen var spist. 

 Sola hadde ikke gått helt ned, men jammen kastet de lange skygger allerede.

Varga var veldig opptatt med noe bak oss, så når jeg snudde meg fikk jeg se at Oliver hadde tenkt seg med på tur bygda rundt han også. Jeg ba han gå hjem, men han er som mannfolk flest og hører ikke etter.

Med slike temperaturer vi har hatt i det siste, så er det ikke noe rart at vårpengeurt kommer poppende i grøftekanten.

Et stykke borti veien hadde vi fått ristet av oss Oliver, så da kunne vi gå rundt hengebrua. Litt kjedelig med slik fram og tilbake tur, når man har hatt det noen dager i det siste.

Månen hadde allerede kommet seg godt opp på himmelen.

Ikke møtte vi en levende sjel på denne runden heller.

Det er bare å nyte slike kvelder. Det kan ikke bli stort bedre med solnedgang og behagelig turtemperaturer.

Vi hilste på Onkel Ola som ikke var blitt tatt inn for kvelden ennå.

Han satte pris på litt selskap han

Når vi passerte hengebrua så var de siste restene av solstrålene på vei ned bak åsen.

Vi rakk hjem før det ble mørkt denne dagen også. Jammen har det blitt lange lyse kvelder allerede.

Kveldstur langs Breivannet

 

Det er variasjon som er tingen. På tirsdag dro jeg opp til Breivannsdammen etter middag. Jeg er så lei av å gå tur på kjente stier, så jeg følte for litt variasjon. Siden fotoapparatet lå i bilen, tok jeg det likegodt med meg på runden.

Dammen var lukket, men det var så mye vann at det rant rundt dammluka. Da er det håp om at det blir bra med vann i sommer også, så det går ann å bade der.

Breivannsdammen er et greit utgangspunkt, for der er det god plass til å parkere. Jeg kom riksveien oppover for jeg hadde forholdsvis nyvasket bil. Der hadde de hogget masse i enden av vannet. Utrolig mye som ennå ikke var hentet av tømmerbilene.

Langs land var det åpent vann, så det er nok ikke så veldig lenge før all isen er borte regner jeg med.

Hundene slukket tørsten og kjente på badevannet, men det var litt tidlig for en dukkert mente Bella.

Det så ikke så pent ut da, for ved alle badeplassene hadde de hogget ned alle buskene omtrent, så nå var en ikke skjermet mot trafikken noen steder.

Greit å slippe å gå på asfalt, samt veldig lite med biler. Tror ikke vi møtte mer enn et partre stykker på de 7 kilometerne.

Vi hørte mye tranetuting, men klarte ikke å få øye på en eneste en.

Breivannet er egentlig ganske langt det også.

Ved Setertjern ligger det en idyllisk plass. Bare så synd man hører nyveien til Hallingdal så veldig godt. Hele Brekkebygda er ødelagt etter at den ble bygget. Jeg var veldig mye i Brekkebygda i ungdommen. Jeg har mange timer langs Breivannet hele sommeren.

I ett tre var det kjempestore gåsunger, på nippet til å bli gule. Snart slår pollenet til for fult.

Tjerna ligger på rekke og rad innover, som perler på en snor. Setertjern og Nordtjern, men vi gikk videre innover langs Maltjernelva. Det måtte jeg sjekke kartet for å finne ut.

Vi tittet innom en annen idyllisk plass som lå helt nede ved elva. Spørs om den er mye i bruk, for der var det solcellelys og klopper over gårdsplassen.

Kanskje det er en kulp eller to en kan bade i i Maltjernelva. Men det er ikke godt å si hvor mye vann som flommer her en vanlig sommer. Men det kan være verdt å finne ut.

Kan jo hende det blir fort varmt vann når den renner så mye over flaberg og steiner.

. 

I veikanten sto det ei felle. Om de ikke har giddi å tømt den, eller om det er åte så de forventer en bjørn til å gå i fella veit jeg ikke.

Jeg sjekket kartet og fant ut at veien gikk rett over gårdstunet og kom ned på veien som går lenger innover i Brekkebygda. Når jeg kom på tunet så kjente jeg meg igjen, her hadde jeg vært før, men ikke fra den veien jeg kom nå.

Der sto det ei ny felle som de forventet å få bjørn i.

Tenk i gamledager trengte man ikke større hus enn det her.

Når vi hadde passert gårdsplassen var det bare å svinge nedover i retning bilen igjen.

Med solnedgang over Huldretjern så ble det riktig idyllisk stemning.

Hestehoven hadde lukket seg for kvelden, mens de andre sto i knopp.

Når vi kom ned til Breivannet igjen så hørte vi tranene igjen. Nå holdt de et svare leven.

Selv om sola hadde gått ned så var det ikke skumrint ennå når vi nærmet oss bilen.

Greit å dokumentere at man har rein bil, for det varer stort sett kun et døgn eller to. Jeg kjørte gamleveien ned igjen, så da var det grå igjen...

Du får følge med om du vil ha flere turtips...