Noen dager er annerledes

Noen ganger blir dagene litt annerledes enn de pleier. Noen ganger tar det litt tid med ting, andre ganger er det over før en egentlig er klar over det. Noen ganger har man litt å tenke på og prioriteringene blir litt annerledes en periode.

Kanskje det blir litt mer tid på dagtid nå framover, selv om blåtimen er noe av det fineste på denne tiden av året.

Når fullmånen triller over åskammen kan man sette seg ned ved vinduet og følge med, mens blåtimen går over i kveld.

Det har ikke blitt mye turer på dagtid mens det har vært lyst i det siste, men desto mer på kveldstid. Litt mørkt og kaldt, men en kveld ble fotoapparatet med når jeg skulle lufte hundene til kvelds.

Nå har tingene roet seg og hverdagen er snart på plass som den var. Da kan man disponere tiden som man pleide å gjøre igjen.

Om det ikke er for kaldt så finnes det vel ikke noe som er hyggeligere en vinterkveld enn en tur under stjernehimmelen med fullmånen som henger høyere og høyere på himmelen.

Månen som skinner så sterkt at det nesten blir like lyst som om dagen.

Tåkedisen som holder seg langs elva oppover dalen.

Jeg er glad jeg bor der jeg bor. Jeg trenger ikke mange naboer, eller asfalt og gatelys.

En fredelig veistump over jordet til naboen på neste gård.

Snøkledde grantrær som setter julestemning helt til påske.

Det er ekstra godt å komme inn igjen etter en tur ute i kulda.

Det er jo bare å kle på seg og holde seg i bevegelse, så fryser man ikke. Det er om en er rolig som gjør at man blir litt kald på beina og på fingrene.

Halve februar har gått og om et par uker så er det offisielt første vårmåned. Men sola varmer allerede. I dag gikk jeg og Marius rundt om kirka og nøyt vårsola. Det var litt sur sno innimellom, men stort sett veldig godt.

Med tanke på at det snart er vår på ordentlig, så må man nyte vinteren når man har den. 

Snøen har ikke minket mye, for vi får stadig litt påfyll av det. Neste uke er det meldt en ny periode med mildvær, så da er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir holke. Vi har klart oss forholdsvis bra ennå i vinter.

Til tross for litt laber stemning i det siste, så hjelper det på med litt selskap av Sofie. Bestemors gledesspreder.

Svart senker natten seg, men det varer ikke lenge før det er seine kvelder på verandaen i sommernatta med solnedgang og varme.

Nyt kvelden!

I kveld blir det overnatting på Sofie, for da skal unga innkassere julegava si. Show på Latter som jeg var å så på for noen uker siden. Julegava ble gitt inkludert barnepass, så alle samles her i forkant for å spise litt. Etterpå blir det kos på meg og Sofie.

Livet under stjernene

 

Tenk deg at det allerede har gått 4 uker siden forrige fullmåne. Ja skikkelig fullmåne er det vel ikke før på onsdag, men det er godt og lyst hele kvelden. I dag var jeg treg med å komme meg ut, så det ble litt småkaldt egentlig.

Det er vel egentlig det som kjennetegner februar... Iskalde kvelder og netter, mens dagen er forholdsvis mild når vårsola kommer stikkende over Holleia. Når jeg sto opp i dag tidlig var det -18 kuldegrader, men på dagtid var temperaturen nærmere 0.

Det ble  sein middag i dag og innen jeg var ferdig til å gå tur med hundene var blåtimen i gang.

Ting får bli som det blir en stund nå, så får vi vente på våren med varmere kvelder også. Hadde det ikke vært for at kun Varga fikk langtur i går. Ja så hadde det nok blitt hviledag i dag. Men så  har jeg denne Garminklokka med utfordringer på, som også pusher litt i bakhodet. 

Sist uke så var jeg et godt stykke over nummer to på lista, så denne uka er jeg opp på neste liste med mål på 100 000 skritt i uka. Ny liste hver mandag. Så får jeg se hvor godt jeg hevder meg denne uka.

Snøen som kom på lørdag henger ennå på trærne, det betyr at det har holdt seg gjennom dagene. Grei snømengde, så jeg må vel snart få til en skitur igjen. Til helga blir det ikke, for da er jeg barnepike mens ungene drar på show som de fikk i julegave av meg. Samme showet som jeg så i slutten av januar.

Jo mørkere det ble, jo kaldere ble det. Mellom hvert fotostopp var det ganske god fart på oss. Ulempen med å ta bilder når det mørkner, er at du må holde telefonen så veldig rolig for å unngå disige og utydelige bilder.

Varga holder fremdeles på med denne løpinga si på toppen av brøytekanten. Jeg har ikke skjønt vitsen, men jeg tror faktisk hun synes det er gøy.

Fullmånen lyser virkelig opp, så hodelykta lå igjen hjemme. 

Hadde det vært flere stjerner så hadde det blitt et flott juletre.

Vi svingte ned mot hengebrua, men gikk bare opp igjen der vi pleier å gå, for å komme oss hjem igjen. Vedovnen fristet betraktelig mer enn å krysse hengebrua og gå andre siden hjem. 4 kilometer holder det når det er kaldt. Så får jeg heller satse på en tur i solskinnet i morgen etter jobb.

Men rester av solnedgangen fikk vi med oss da vi hadde snudd og gikk hjemover igjen.

Slike opplevelser finner man ikke om man dumper ned i sofaen og ser på tv etter middagen.

Mye vakkert i Norge, du burde ta deg en tur om du ikke har vært her. Jeg skal mye rundt i sommer. Blir mye kos. Først ut er det firmatur i starten av mai, hyttetur med Kenneth, Ingrid, Patran og Sofie til Næra like ved Mjøsa. Runde på meg og hundene til Bremanger via Sogn og over Hemsedal tilbake. Så blir de ei uke som latesombondekone og ei helg i Halden med Patran og Sofie i august. Wenche Lill og jeg skal ha en runde på fjellet til høsten, så dette blir et bereist år.

Det er ikke mye jeg gjør gjennom året som koster penger, og når jeg fikk gavekort på overnattinger som julegave fra jobben. Ja da unner jeg meg hoteller når jeg skal noe. Helt greit med en dusj på kvelden som varer til jeg blir lei, og en knallgod frokost som venter når en står opp. 2025 skal bli et år jeg nyter.

Jeg har jo noen flere billetter utover året også. Et par show har jeg to billetter til, men de fleste har jeg bare en. Trives i eget selskap jeg.

Du veit det er kaldt når det glitrer i snøen av måneskinnet.

Kjente jeg var godt fornøyd når jeg kun hadde igjen bakken hjemme før vi kunne låse opp og ta av yttertøyet foran vedovnen. Der var det fremdeles fyr, så jeg fikk raskt igjen varmen i kinna og lårene.

Men du så deilig når man er ferdig med turen...

Livet kommer, livet går

 

Jeg trenger disse turene i mørket på kveldene. De blir uten hodelykt, men i måneskinn. Det har vært dårlig med måneskinn i det siste, men nå har månen blitt nesten halv igjen, så da lyser det greit.

Når jeg var ute med hundene til kvelds i kveld så var det en sterk ring rundt månen. Spørs om det var tåke som gjorde at det strålte slik.

Forrige uke var det bare så vidt den syntes på hummelen. Det er nesten så en kan se at den vokser fra kveld til kveld.

Denne vinteren har det vært mye rå luft som har skapt mye tåke. Tåka skinner ekstra når det kommer noen solglimt som trenger seg gjennom.

Sist jeg var på butikken kjøpte jeg med meg en bukett tulipaner. Denne gangen gjorde jeg ikke noe med dem, men puttet dem rett i vann. Nå snart tre dager seinere har de fremdeles fin fasong og ser nesten helt like ut som i butikken.

Lurven er som en gammel mann, alt nytt i hus er han skeptisk til. Blomster på bordet, ja da må det studeres før de kan bli godtatt. Daisy kunne ikke brydd seg mindre. Hun bare registrerer det og lukker øynene igjen for å sove videre.

Som regel ligger hun nede på et hundebur for å sove. Hun liker seg godt ved vedovnen nå om vinteren. Til og med Oliver liker seg aller best inne, selv om det nesten ikke er en eneste kuldegrad.

Lurven godtok tulipanene på spisestuebordet og fant seg en skinnfell. Da var kvelden reddet og han kunne ta seg en dubb igjen.

Sofie er ikke så begeistret for skinnfellen i stolen sin, så når hun er på besøk så ender den stort sett på golvet når hun krabber opp i stolen.

Nå skal jeg gjøre som kattene, gå for å finne senga mi....

Når dagen er over

 

Solnedganger er magiske. De skaper en flott stemning og senkede skuldre. Man får luftet tankene og går man der det er litt sentralt, så treffer man også mange hyggelige folk når man har med hund. Jeg ender ofte opp på Røsholmstranda når jeg er på jakt etter solnedganger.

Til tross for en lettere sur vind, så var det en stor familie som grillet pølser ved et bål. Siden det var så mildt hadde de rullet snøballer og laget snømann. Jeg har lagt merke til at det er ofte store familier som er samlet der i helgene, utover ettermiddagen. Skal de samles andre steder så blir det jo en formue i matkostnader, men pølsegrilling for så mange er helt overkommelig.

Tror nesten ikke jeg har vært der jeg, uten at det har vært en eller to som har stoppet for å slå av et par ord. Det er alltid noen som er hyggelige der. 

Det kom mange skyer denne ettermiddagen også. Men kanskje neste gang jeg prøver meg...

Langt ute på isen så jeg at det leet seg. Det viste seg at en flokk med svaner hadde slått seg ned. Svaner og gjess klarer ikke å holde fred, så de hører en lang vei.

De er litt smårastløse, så brått tar de vingene fatt.

De setter kurs mot åpent vann.

Men slett ikke hele flokken.

Du skal ikke langt ut fra stranda, før det er bølgeskvulp,

Det ble noen bra bilder av solnedgangen, så det var ikke en totalt bortkastet tur.

Det er litt rart det der at skyene kommer når det nærmer seg kveld.

Kombinering av sola og resten av naturen, blir bra i sammen.

Det var endel snø der, så det var ikke mye å se til sandstranda. Men rundt buskene var det litt grus å skimte.

Nyter ensomheten både jeg og fuglen.

Etterhvert så ser det ut som kvelden kommer raskt.

En nydelig dag går mot kveld... nyt kvelden!