Solnedgang på Røsholmstranda

 

Jeg traff ganske bra på timingen for å få med meg solnedgangen på Røsholmstranda i går. Planen før helga var å få til en skitur på Vikerfjell, eller en tur på Rytterager. Men med tosifrede kuldegrader så ble det en kort tur. Best å ikke være borte særlig lenger enn det veden holder i ovnen,

 Jeg var litt spent på hvordan denne solnedgangen ville bli. Det var mye dis der det var åpent vann og jeg så skyene komme sigende i det fjerne når tiden nærmet seg. 

Noen ganger er det bare å sette seg og nyte solnedgangen, men det var ikke noe alternativ. Det var alt for kaldt. Vi måtte bevege oss mens sola sakte dalte mot horisonten.

Det var så kaldt etterhvert at jeg måtte bare beholde innstillingene på kamera. De virket rett og slett ikke. Men det ble mye bra avlikevel synes jeg.

Det var ikke særlig til skøyteis, men noen unger holdt til utover mot Karlsrudtangen. Der hadde nok ikke isen ligget så lenge for den var fri for snø.

Noen helt klar isbit fant jeg ikke. Men det får duge, for denne gangen.

Vi la i vei på isen mot Averøya, da det var forholdsvis mye snø å vabbe i mot Karlsrudtangen.

Vi var ikke aleine på stranda, men det gikk fint å få tatt bilder uten at det ble med andre folk i bakgrunnen.

Et stykke var det overvann på isen, så jeg svingte unna sløchen som var der i -20. Da er det ikke tjukk is alle steder i nærheten.

Det tok ikke lang tid før det var mange skyer, så jeg hadde ikke de helt store forhåpninger, men vi fikk oss nå en tur ut i det minste.

Jeg har ikke sett en slik solnedgang tidligere, med så mye dis fra åpent vann som blander seg med skyene.

Når jeg ikke fikk med sola i bildet så ser du hvordan tåka kom sigende ganske raskt egentlig.

Snart slutter jeg på jobb så jeg rekker solnedgangen, da har ikke helgeværet så mye å si for fine bilder.

Håpe det ikke holder seg kaldt for lenge.

Nesten som et maleri

På kanten ble det mer snø. så det var greiest å holde seg ute på isen.

Synd det kom så mange skyer

Utover ettermiddagen blir det litt trolsk stemning

To enslige svaner koset seg i åpent vann

Hundene var ganske raske på å hoppe inn i bilen når vi kom opp på parkeringen igjen.

Når håpet forsvinner i havet

 

Se nå senker den seg sakte ned i vannet. Eller rettere sagt så går solnedgangen fryktelig raskt når den først nærmer seg horisonten.

Ikke er det noe håp som forsvinner heller. Det er rett og slett sola som forsvinner ned i Tyrifjorden. Jeg hadde jo en tur på Røsholmstranda etter jobb for å ta noen bilder av solnedgangen her om dagen. Selve solnedgangen tar vel et kvarters tid vil jeg anta. 

Solnedganger og vann er vel noe av det fineste jeg vet om. Alt med vann er jo sjarmerende egentlig. Planen i vår var jo å prøve å få til ei overnatting i hengekøye der, men i dag så snødde det her. Så nå har vinteren kommet og da har jeg lagt uteovernattingsplaner på hylla.

Kort oppsummering av årets uteovernattinger så ble det ei natt i hengekøye og ei natt i telt. Det morsomste er jo at Sofie var med på begge overnattingene.

Hr Yr lovet ikke snø, men ute laver snøen ned nå. Så det spørs om helgas turer blir et annet sted enn det jeg har tenkt. Det kan brått bli mye snø å tråkke seg fram gjennom om man nærmer seg fjellet. Spørs om jeg ikke får jaktet flere topper før det blir skiføre rundt om kring.

Når vinteren er kommet så er jo tiden for planlegging av neste år kommet. Jeg har mange planer allerede, så det blir et stritt år om været blir bra. Og av erfaring så veit jeg jo at det blir mye som skjer på impuls. Da sier det seg selv at det ikke er sikkert alt blir som jeg har tenkt.

Med bølgeskvulp innover stranda så er det vel bare temperaturen som mangler for at det frister med et bad. Bading var det heller ikke flust med i sommer. Om det var en gang etter pinsen er jeg ikke helt sikker på, men det var en gang i pinsen. 

Nivået er dermed ikke for høyt for 2024, så det skal ikke mye innsats til å slå den statistikken både på overnatting ute og bading.

Siden påsken er i siste halvdelen av april så er det store muligheter for at skiføret holder seg langt utover våren til neste år. Eller så blir det brått sommer bare påsken er over.

Jeg merket veldig godt at det ble kaldere for hvert minutt sola sank. Så når det bare var en smal stripe over åsryggen så var jeg iskald på fingrene. Tidligere hadde jeg gått uten jakke ute på jobben. Nå som det har kommet snø så blir det brått iskaldt på dagtid også tenker jeg. Snøen drar ofte med seg kuldegrader.

Nyt kvelden, snart er det helg igjen!

På tampen av høsten

Denne høsten har det vært mye tåke. Ikke bare på fjellet, men hos meg også. Patran har vært hjemme i helga, og nå som eksamene setter inn så er det en stund siden hun kommer hjem igjen. Siden jeg var sjåfør for Merethe i helga også, så har det ikke blitt den store aktiviteten med fotoapparatet. Men noen bilder har det blitt. 

 Ja tenk deg, nå er det bare et par uker igjen av høsten før vinteren virkelig setter inn. Ja for desember er den første vintermåneden, det er julemåneden og da vil jeg ha snø. Ja for det er ikke vinter uten snø, det er ikke jul uten snø heller. 

Når tåka lettet så ble det gjerne en flott kveldshimmel. Når jeg dro hjem fra jobb i dag kom jeg på at kamera lå i bilen siden jeg var på tur i helga. Sola var på vei ned og jeg rakk akkurat en magisk solnedgang på Røsholmstranda. 

Jeg har så smått begynt å kikke på steder jeg skal innom når jeg skal på ferie i juni. Da skal jeg nordover. Ikke til Nordkapp, men så langt nord at jeg ser midnattsola. Jeg har sett midnattsol tidligere da jeg var ei uke på Svalbard i 2000. 

Kuldegradene har kommet på natta. I dag tidlig var det -6 grader når jeg kjørte til jobb. Det er godt jeg har webasto, så jeg slipper å sitte i en kald bil når jeg drar på jobb før klokka 7 om morgenen. Snart må jeg sette på så den virker når jeg skal hjem fra jobb også.

Lurven foretrekker vogga som det ligger saueskinn i. Lurer på hva han skal følge opp dette med når det blir skikkelig vinter? Man merker det på tv-programmene også at det nærmer seg slutten av året. Det nærmer seg finaler på de forskjellige realty programmene jeg ser på. Jeg ser ikke på slike som går ut på spetakkel og krangling. Jeg liker mer der det er aktivitet og konkurranser. 

Bare det blir desember så starter juleprogrammene, adventskalendrene og julekosen. Jula i år blir lang, for vi skal feire julaften 21. desember for å få samlet alle ungene. Merethe jobber turnus, så da var det jobbingen hennes som styrte når vi skulle ta julaften i år. Vi har alltid sjonglert litt med når julaften er, for pappa jobbet også skift da jeg var yngre. Det er ikke datoen som er kosen, det er jo det å samles som er kluet.

Daisy er fremdeles ute noen timer, så da er det ikke blitt vinter ennå. Hun er ikke den som er ute når det er dårlig vær, kaldt eller noe annet "ubehagelig" ute.

De siste dagene har sola og månen vært oppe samtidig og når månen er full så er det et flott skue. 

Varga har fått løpetid og har tatt opp litt livsstil som sofanyter den siste tiden. Det er ikke så prekært at det må skje noe hele tiden som det har vært til tider. Når vi er på tur så er hun veldig på fremdeles. Tydelig kroppsspråk som endrer seg når hun får en ny lukt i nesa. Ikke er hun så ivrig på kattejakten inne heller. Nå er det bare litt trimming av dem innimellom liksom.

Her i huset nyter vi livet!

From dawn...

Man skjønner at det har blitt høst når man kommer på jobb i soloppgangen.

En liten titt på hvor langt de har kommet med det nye lageret. Det går sakte framover, fryktelig sakte.

Skal man ta en runde mens sola er oppe når en har vært på jobb om dagen, da må man droppe middagen til man kommer tilbake.

Jeg hadde først tenkt den vanlige runden rundt Hengebrua, men så fant jeg ut at nå var jo elgjakta igang så da var jo alle dyrene tatt inn for høsten. Da ble det en runde om Bjørneplassen isteden.

Vi svingte over Vælbrua og la i vei mot Fonkebakken.

Rogna hadde kastet alle bladene, men rognebærene holdt seg fast.

Grinda var åpen og vi møtte to lastebiler som hadde kommet med subbuslass, så da var det bare å stå rolig i grøfta til der hadde passert.

Det er hogget mye innover her siste året også. Blir snart ikke skau igjen rundt her.

Det var satt opp 10-på topp skilt ved porten, men jegt har ikke tenkt meg over Snaukollen før det har vært kaldere. Det har alltid vært endel hjortelusflue der.

Det er lenge siden jeg har vært innover der. Det er ikke noe tess å gå tur der når det er så mange kuer som valser rundt der på sommeren.

Inne ved Bjørneplassen var porten igjen, men vi sneik oss gjennom for å komme oss videre på runden.

Når porten er igjen så er de sannsynligvis ikke hjemme.

Graset var slått og presset i bunter.

Gamle strabbur har alltid en drøss med detaljer. Ikke alle har dem utenpå.

Siden graset var slått gikk vi rett over jordet og gjennom grinda. Da kom vi inn på veien som passerer den samme elva litt lenger opp enn  vi krysset tidligere på turen.

.Høsten er en nydelig tid, godt og varmt. Jeg fant ut at jeg hadde på meg litt i overkant mye klær. Men de er gode å ha om jeg ikke hadde rekt hjem før sola hadde gått ned.

Over brua så gjelder det å være førstemann

Her har jeg badet mye de jeg gikk på skolen. Alltid tidlig godt badevann der.

Veien snor seg gjennom furuskauen og forbi den gamle saga.

Så nærmer vi oss sivilisasjonen igjen og sola er ennå oppe på himmelen

Ingen sauer på jordet, de er flyttet på et annet beite før de skal inn i fjøset til vinteren.

 Sola er ikke høyt over horisonten når vi kan se hjem.

Hjemme på verandaen ble det solnedgang. Dagen var over og jeg havnet i badekaret med ei bok etter jeg hadde spist middag.