Litt fleksitid på jobb og nydelig vintervær. Når man har med kamera og har en avtale om fotografering. Ja kan ting bli bedre da...? Ja når jeg kommer fram og hestene er ferdig børstet og klare for poseringer. Så spør Åse hvordan jeg har tenkt det. Jeg var vel egentlig godt fornøyd med å få komme på besøk med fotoapparatet jeg.
Jeg liker å hjelpe til jeg, så meg ei grime i hver hånd, så var det bare å sette de på hestene slik at vi kunne ta de med ut på jordet. For det var der det var sol. Man må jo benytte seg av sola på bilder når den først viser seg noen timer om dagen.
Elfemina hadde stor fart på jordet, runde på runde. De satte stor pris på å få strekt litt på beina på nytt jorde. Dyr setter pris på litt variasjon de også. Etter litt trim leide vi de tilbake til matserveringen. Litt kraftfor og høy blir alltid satt pris på når de kommer tilbake til innhegningen sin.
I enden av jordet så snudde dem og satte i full fart mot meg og Åse igjen. Hadde de kunnet rope så hadde vi hørt Jiiiiiihaaaaa!
Elfemina og Blesi
Merkur
Merkur ventet ikke på de andre, han la ivei på flere runder på egenhånd. Full av fart.
Gáski er ikke Åse sin, men får henge med gjengen. Eller har vel egentlig litt styring på gjengen,
Minner litt om Askepottfilmen som går julaften. Hester som løper så snøen spruter. Det er en film man ser en gang i året, selv om den er tilgjengelig hele året. Den har sin sjarm med dårlig dubbing av en person på alle stemmene.
Una og Frida løp rundt sammen med hestene, men de kutten inn noen svinger for å klare å holde følge.
Islandshesten – Gudenes hest stammer fra de tidligere vikingerhestene. Da Island ble bosatt på slutten av 800-tallet, ble hester fra Vest-Norge og de britiske øyer tatt med. Islands isolasjon og harde livsbetingelser har holdt rasen ren og utviklet den til den suverene ridehest som vi har i dag. Foruten de kjente gangartene skritt, trav og galopp behersker islandshesten i tillegg tølt og pass. En god ridehest skal minst være 4-gjenger, det vil si den må kunne tølte. De såkalte 5-gjengerne behersker skritt, trav, galopp, tølt og pass. Islandshesten kommer fra Island.
Det er ikke blitt importert hester til Island de siste 800 år. Derfor stammer dagens islandshester fra de hestene vikingene tok med seg til sagaøya da de bosatte seg der. Naturen som hestene har levd i gjennom århundre, har gjort dem hardføre. Samtidig som de har blitt sterke og stødige på beina gjennom hundreårs bruk som ridehest i et veiløst land. De første islandshestene som kom til Norge etter krigen kom med båt fra Island i 1959.
I tølt setter hesten ett ben i bakken ad gangen, som i skritt, men flytter vekten fra et ben til det neste slik at hesten «ruller» seg frem. På grunn av denne hurtige firtaktsbevegelsen uten svevmoment er denne gangarten meget behagelig for rytteren. Tølt var for inntil hundre år siden en alminnelig kjent gangart brukt over hele Europa så lenge man reiste til hest. Anlegg av kjøreveier og spesielle militære krav skapte et økende behov for trekkhester, og gangarten ble gradvis glemt. Men du kan selv i dag se blant annet enkelte fjordhester, nordlandshester og friesere som kan gå tølt.
Den eldste islandshesten man med sikkerhet kjenner til, levde i Danmark og ble 57 år.
Rasen har flere fargekombinasjoner enn noen annen hesterase. Om sommeren er pelsen kort og blank, men om høsten får hesten den tykke, vannavstøtende pelsen som gjør det mulig for den å gå ute om vinteren.
Gáski og Merkur
Gáski var som en liten isbjørn, med en pels som liget på Varga sin.
Islandshesten, kjent for sin robuste fysikk og unike egenskaper, er en eldgammel hesterase som stammer fra Island. Rasen er kjent for sin utrolige utholdenhet, styrke, og tilpasningsevne til tøft klima. Med sine kompakte kropper, kraftige ben og tykke pels har de tilpasset seg det islandske klimaet gjennom tusenvis av år og kan trives selv i de kaldeste vintrene. Denne allsidige hesten har også fått stor popularitet i Norge og andre deler av verden for sine spesielle ga
ngarter, vennlige temperament, og brukervennlige størrelse.
Islandshestens historie begynner med vikingene, som brakte med seg hester fra Norge og de britiske øyer til Island rundt år 870. På den tiden var Islands klima varmere enn det er i dag og det fantes godt om beite til hestene. Men klimaet ble etter hvert kaldere og med det ble Islandshesten forandret. De sterkeste overlevde og med tiden ble Islandshesten utviklet til den tøffe hesten den er i dag.
Islandshesten har gjennom århundrer vært genetisk isolert fra andre hesteraser og det har ført til at den har utviklet seg til å bli en helt unik hestetype. Islandshesten har også gjennomgått mye avlsarbeid for å bevare og forbedre rasen. Det er strenge regler for avl av Islandshesten og hester som ikke oppfyller kravene blir ikke registrert i stamboken.
En av de største truslene mot islandshesten er krysning med andre hesteraser. Dette kan føre til tap av unike egenskaper som tölt og skeið, og redusere rasens motstandskraft mot sykdommer og klimatiske forhold. Bevaringsprogrammer har blitt satt i gang for å hindre krysning og sikre at rasen forblir ren. Disse programmene inkluderer avlsplaner, registrering av avlsdyr og bevaring av genetisk mangfold.
Det er også en økende interesse for islandshesten utenfor Island, og rasen blir nå avlet og brukt til ridning og konkurranser over hele verden. Mens dette kan bidra til å øke bevisstheten og populariteten til rasen, er det også en bekymring for at dette kan føre til økt krysning og tap av unike egenskaper. Bevaring av islandshesten er derfor viktig både for dens overlevelse og for å opprettholde dens unike egenskaper.
Så var det liksom det å begrense seg da når man knipser løs. Greit å ha mange bilder å ta av, men jammen ble det mange som ble skikkelig fine også.
Ikke så enkelt å få fram ansiktsuttrykk på Elfemina, ikke i fart i det minste.
Etter en stund var det litt mindre fart og de nøt solstrålene, Etter en stund begynte de å grave litt etter gras.
Merkur var ikke helt med på det til å begynne med.
Det ble et par showrunder før tempoet stilnet
Skikkelig paradeoppvisning
Det var mest gøy helt borterst virket det som, så jeg og Åse tuslet etter.
Blesi
Island er en nasjon på bare 350 000 mennesker, og er hjemsted for rundt 80 000 av de totalt 180 000 registrerte islandshestene i verden. Med omtrent en hest for hver fjerde person, skjønner man at hester spiller en sentral rolle i det islandske samfunnet. Resten av islandshestene – 100 000 hester – lever i utlandet. Halvparten av dem antas å leve i Tyskland, der de nyter en viss popularitet.
Vanligvis blir hestene tatt hånd om av en bonde eller stalleier, og holder til på eiendommen disse forvalter. Men kort tid etter lammesesongen vil mange bønder slippe hestene ut i fjellet for å beite på den rike vegetasjonen i høylandet. Så for en tilreisende kan det se ut som om det er mange ville hester, men de fleste hestene på Island eies faktisk av bønder eller hestepassere. Det er imidlertid et lite antall villhester på Island – man regner med at det er omtrent 100 av dem.
Den desidert største feiring av islandshesten finner sted 1. mai hvert år. Over hele verden kommer medlemmer av Islandshest-samfunnet sammen for å vise frem og feire hestene sine, og ofte åpne stallene sine for besøkende.
Den nasjonale islandshest-konkurransen, kjent for islendinger som Landsmót, ble arrangert første gang i Þingvellir nasjonalpark i 1950. Hovedarrangementet kalles "Gæðingakeppni", hvor ryttere i alle aldre konkurrerer med hestene sine i å utføre de fem gangartene til islandshestene. Rytteren med den hesten som presterer best, tar gullet. Det finnes også en spesiell tölt-mestertittel til ære for islandshestens unike gangart.
Mens Landsmót gir ryttere en mulighet til å vise frem hestene sine, er arrangementet også en familie- og samfunnsfest – en anledning til å komme sammen, se liveopptredener, nyte islandsk mat og for barna å leke sammen.
Réttir er et årlig arrangement som vanligvis finner sted i september, i overgangen mellom sommer og vinter. Under réttir blir hester og sauer drevet ned fra fjellene der de har tilbrakt sommermånedene. Hester som har oppholdt seg i lavlandet i sommermånedene spiller også en viktig rolle i rettir, da de hjelper bøndene med å samle flokkene sine.
Bøndene driver dyrene ned fra fjellet og inn i binger, hvor de skiller flokken fra resten av sauene. Om lag 200 réttir-arrangementer finner sted over hele landet, og ofte kommer det tilreisende for overvære det hele.
Det var ikke mange hestene vi så når vi var på Island i fjor. Spørs om de stort sett søkte ly i regnværet og i all vinden. Vil du lese om turen kan du kikke her. Nei jeg skal ikke tilbake dit.
Merkur er en skikkelig skøyer, som nyter oppmerksomheten.
Når det nærmet seg at det var på tide å dra tilbake på jobb, så hadde Frida og Una begynt å bli litt kalde av å løpe rundt i all snøen. Da er det kjekt med en god varm hest som man kunne varme potene på.
Una trives så godt på hesteryggen at hun setter seg ned og nyter varmen i rumpa også.
Dagligdags med rytter uten sal
Hestene subbet rundt på jakt etter mat helt uanfektet
De var ikke så ivrige på å bli med tilbake til grinda, så Åse gikk for å hente litt kraftfor til dem.
Da var de ikke sætlig vanskelig å få oppmerksomhet av
Merkur, Gáski, Blesi og Elfemina
Jo nærmere de kom jo tettere løp dem
Gáski var den som kom først fram til bøtta si
Godt Åse hadde 4 bøtter
Tusen takk for at du blir med på både det ene og det andre Åse...
*
